Undersøkelser utført av lufttetthet i norske småhus oppført i perioden 1970–80 har i gjennomsnitt et lekkasjetall n50 som er i overkant av 4 luftvekslinger per time. I dagens forskrift er kravet til lekkasjetallet 2,5 luftvekslinger per time.
- Erfaringene fra målinger som er gjort i et større boligfelt, viser at kravet kan oppfylles med god margin. Det viktige er at både de som planlegger og de som står for bygging fokuserer på lufttetthet, sier energirådgiver i Enovas svartjeneste Enova Svarer.
Skjerpede krav
Byggteknisk forskrift stiller krav om at bygninger skal ha god lufttetthet. Luftlekkasjer ut og inn gjennom tilfeldige utettheter i ytterkonstruksjonene skal begrenses. Kravet til lekkasjetall ble første gang tatt inn i Byggeforskriften i 1982. Kravene ble skjerpet i 2007.
- NS 3700 «Kriterier for passivhus og lavenergihus - Boliger» stiller egne krav til lekkasjetallet avhengig av type energiklasse. Det strengeste kravet her er det passivhus som har, forteller Stokvik.
Under vises kravene over tid i TEK, og etter energiklasse i NS 3700.
Krav til lufttetthet (lekkasjetall)
| Bygningstype | Frittliggende småhus | Rekkehus i inntil to etasjer | Andre bygninger |
| TEK 97 | < 4,0 | < 3,0 | < 1,5 |
| TEK 07/TEK 10 | < 2,5 1) | < 1,5 1) | < 1,5 1) |
| NS 3700 – lavenergi klasse 1 | < 1,0 | < 1,0 | < 1,0 |
| NS 3700 – lavenergi klasse 2 | < 3,0 | < 3,0 | < 3,0 |
| NS 3700 – Passivhus | < 0,6 | < 0,6 | < 0,6 |
Viktig for inneklimaet
For å sikre et godt inneklima, samtidig som en bygger energieffektive bygninger, er det nødvendig å ha god kontroll på ventilasjon av alle rom og på byggets lufttetthet. Når en bygger tette bygg er en altså helt avhengig av et godt ventilasjonsanlegg som sikrer tilførsel av ren friskluft til alle oppholdsrom.
- Dårlig inneluft har altså ikke årsak i at bygget og ytterkonstruksjonene er for lufttette, men at ventilasjonsanlegget ikke fungerer tilfredsstillende, påpeker Stokvik.
Med balansert ventilasjon og en effektiv varmegjenvinner kan man i dag sikre riktig mengde friskluft til alle oppholdsrom samtidig som en oppfyller kravene til tetthet og energieffektivitet. Luftlekkasjer gjennom ytterkonstruksjoner medfører et unødvendig varmetap.
- Det er en forutsetning at alle boliger har vinduer som kan åpnes på varme sommerdager. Man må disse som reserveløsning dersom det oppstår feil, eller hvis ventilasjonsanlegget stopper, sier Stokvik.
Husk vedlikehold
For å sikre god luftkvalitet og godt inneklima må ventilasjonsanlegg vedlikeholdes. Filtrene vil over tid tettes av støv og pollen og må derfor skiftes ut regelmessig, og normalt en gang i året.
- På moderne ventilasjonsanlegg gis det varsel når filtrene bør skiftes. Manglende vedlikehold fører etter hvert til reduserte luftmengder og dårligere inneluft, forteller Stokvik.
Sikkerhet mot fuktskader
Dersom dampsperren er utett vil fuktig inneluft «lekke» inn i konstruksjoner. Ved lave utetemperaturer kjøles denne luften ned, og det kan felles ut fukt som kondens inne i yttervegger og takkonstruksjoner.
- Takkonstruksjoner er mest utsatt for fukt og fuktskader ved utett dampsperre på grunn av innvendig overtrykk. Under kuldeperioder kan en risikere få fuktoppsamling i form av rim som ved væromslag smelter og renner ned i isolasjonen, og eventuelt videre ned gjennom himlingen.
Mindre forurensning av inneluft
Ventilasjonsanlegg filtrerer lufta som blåses inn i rommene. Dersom det kommer uteluft inn gjennom konstruksjoner vil en samtidig få inn forurensninger fra bygningsmaterialer, veistøv, pollen osv.
- For pollenallergikere vil for eksempel et godt ventilasjonsanlegg med rene filter være en svært viktig faktor, sier Stokvik.
Bedre varmekomfort
Når bygget er oppført mest mulig tett, unngår en trekkproblemer. Det balanserte ventilasjonsanlegget med varmegjenvinner sørger for at friskluften er oppvarmet, noe som gir bedre komfort. Dersom det ikke er installert balansert ventilasjon, men kun mekanisk avtrekk vil det kunne oppstå problemer på veldig tette hus.
- Det vil da skapes et undertrykk og luften må suges inn gjennom ventiler og tilfeldige utettheter. Er det få ventiler og lite utettheter vil hastigheten på luft gjennom tilgjengelige ventiler og åpninger øke. Dette vil oppleves som ubehagelig trekk og dårlig inneklima, forteller Stokvik.
Redusert oppvarmingsbehov
Den viktigste årsaken til at det stilles strenge krav til lufttetthet er reduksjon av varmetap og følgelig lavere energibruk.
Økt varmetap på grunn av høyt lekkasjetall avhenger generelt av mange faktorer. Klima, plassering i terreng, antall etasjer og type ventilasjonsanlegg er forhold som har betydning for hvor mye varmebehovet øker.
- For eksempel er det utført undersøkelser som viser at totalt netto energibehov grovt sett øker med rundt 8 prosent dersom luftlekkasjer gjennom konstruksjoner øker med 1 luftomsetning per time i en bolig oppført etter krav i TEK 07, sier Stokvik.
Andre positive effekter ved å bygge tett
I boliger for eksempel av type rekkehus, tomannsboliger, firemannsboliger, vil utettheter i skillekonstruksjoner kunne gi spredning av mat- og røyklukt. Det er her også svært viktig at ventilasjonsanlegg i hver boenhet reguleres slik at det ikke blir store trykkforskjeller mellom enhetene.
- God lufttetthet er også svært viktig for god lydisolering. Dette gjelder både for støy fra utsiden og for støy mellom boenheter. Utettheter i skillekonstruksjoner vil i tillegg kunne føre til at en brann kan spres over større arealer enn nødvendig, sier Stokvik.
Han forteller at utettheter i konstruksjonene i områder der radon er en problemstilling, vil medføre økt inntrenging av radongass. Best mulig tetthet mot grunn er en selvfølge, men god lufttetthet av tak og vegger vil også redusere lekkasjene opp gjennom golvet fordi trykkforskjellen over golvet blir redusert.
Måling og dokumentering av lufttetthet
Ved snakk om luftlekkasjer, tenker de fleste på lekkasjer utenfra og inn i bygget. Luftlekkasjer er imidlertid også luft som trenger inn gjennom utettheter i utvendig tettesjikt, og som strømmer ut i andre utettheter i ytterkonstruksjonen.
- I en yttervegg oppstår for eksempel slike luftlekkasjer gjennom utettheter i vindsperren på grunn av varierende vindtrykk oppover langs veggen. Dette medfører at varmetapet øker når isolasjonen kjøles ned. Slike luftlekkasjer vil normalt ikke fanges opp av tettehetsmålinger som skal fastsette lekkasjetallet, forteller Stokvik.
Utvendig vindtetting kan være nok
I Norske boliger er det normalt at både utvendig vindsperre og innvendig dampsperre etableres med tanke på god lufttetthet, og dette anbefales av blant annet SINTEF Byggforsk. Det kan være mulig å tilfredsstille kravet til tetthet i TEK med kun utvendig vindtetting, men to sjikt gir en ekstra sikkerhet dersom det oppstår utettheter i ett av sjiktene.
- Målinger av lekkasjetall bør gjennomføres med trykkmetoden definert i NS-EN 13829. Rapport fra målinger av lekkasjetall skal være godt dokumentert, og det er spesielt viktig å beskrive hvordan innvendig volum er beregnet, og hvordan tetting av åpninger i ytterskallet er utført. Korrekt oppmåling av volum er svært viktig for beregning av lekkasjetall. Volumet beregnes ved å multiplisere innvendig gulvareal (BRA) med midlere romhøyde, sier Stokvik.
Måling av lekkasjetallet i boliger utføres med trykkmetoden definert i NS-EN 13829 2. I praksis gjennomføres dette ved at en dør i plast med vifte og utrustning for måling av luftmengder settes inn i en av ytterdørene. Alle åpninger mot uteluft (alle typer ventiler, peisspjeld, ovnsventiler, etc.) tettes godt.
- Alle vinduer og ytterdører skal være lukket, og innerdører skal stå åpne. Luftstrømmen gjennom vifte tilsvarer samlet luftlekkasje gjennom utettheter i klimaskjerm. Under målingen noteres sammenhørende verdier av luftmengde og trykkforskjell mellom ute og inne. Som regel måles
lekkasjeluftmengde både ved 50 Pa undertrykk og ved 50 Pa overtrykk.
Lekkasjetallet n50 beregnes som forholdet mellom samlet luftlekkasje og husets innvendige volum.
Beskriv værforhold og klargjøring
Målerapporten må også beskrive andre forhold som har betydning for resultater. Værforhold og nøyaktig beskrivelse av hvordan bygningen er klargjort for måling må være beskrevet. Når en skal måle lufttetthet i bygg bestående av flere boenheter vil lekkasjetallet inkludere utettheter mellom boenheter. I prinsippet må da naboenheter også trykksettes, noe som kan være vanskelig i praksis.
- I det første året etter bygging vil lekkasjetallet kunne endre seg noe grunnet at treverk tørker ut, krymper og vrir seg, og klemvirkningen i skjøter kan da reduseres. I praksis bør derfor lekkasjetallet målt ved ferdigstillelse ligge noe under kravene i forskrift og standarder, forteller Stokvik.
Tetthetsmålinger underveis
Stokvik påpeker at det også er viktig å utføre tetthetsmålinger underveis i byggeperioden. Ved å måle tetthet etter at utvendig vindtetting er etablert kan en i tidlig fase avdekke svakheter i vindtetting. Gode resultater fra en slik måling må uansett ikke svekke fokuset på innvendig dampsperre, da dampsperren har som hovedfunksjon og hindre fukt og kondensskader i klimaskjermen.
- Det er publisert mange studier og rapporter rundt temaene energieffektive bygg, tette bygg, inneklima, materialvalg, lavenergi- og passivhus osv. Forskningsprosjektet ROBUST er også svært interessant i denne sammenhengen, og og bakgrunn for mange av uttalelsene mine tilknyttet dette temaet, sier Stokvik.
Aktuelle kilder for mer kunnskap og større innsikt kan for eksempel være:
www.lavenergiprogrammet.no
www.husbanken.no/miljo-energi
www.sintef.no
www.enova.no
