På tross av at NVE nylig gikk ut i pressen og informerte om energimerkingen er bransjen ikke fornøyd. Svake krav gjør det nemlig fortsatt mulig å ta svært lett på ordningen. 

- Dette gir store muligheter for aktører som ønsker å kun fokusere på pris for å kunne tilby en billig energivurdering, som da ikke har substans, tvert i mot kan den villede, sier Mats Eriksson, daglig leder for VKE – Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi

Signalene Eriksson nå mottar fra medlemsbedriftene er i overensstemmelse med dette, nemlig at «markedet» for energivurderinger helt har frosset.
Eriksson er ikke i tvil om at dette skyldes svake forskrifter og gjentar derfor kravet til NVE om at forskriften bør endres.

Rasjonelt - men ikke krav
Men NVE står på sitt og mener at det kan forsvares å utstede en energiattest uten at det er gjennomført en energivurdering av tekniske anlegg.

- For de fleste yrkesbygg er det krav både til energimerking og energivurdering av de tekniske anleggene. Det er ikke noe krav til at energivurdering skal foreligge før det lages energiattest, men vi mener det vil være klokt og rasjonelt å samkjøre disse prosessene slik at data fra energivurderingen kan utnyttes ved energimerkingen, sier Olav Karstad Isachsen 
seniorrådgiver
ved Energiavdelingen
i  Energibruksseksjonen ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

- Hvis det “ikke skal foreligge” betyr det ingenting. Det blir som å si at det er bra med en helseattest for å kjøre bil, men at den ikke trenger “å foreligge” før man kjører, det gir ikke mening, sier Eriksson.

Ingen planer om endring
NVE har heller ingen planer om å endre forskriften slik at det forutsettes at de som skal da ønsker utstedt energiattest må ha utført energivurdering av de tekniske anleggene først.

- Vi har ikke umiddelbar plan om en slik endring, men vi vil vurdere dette sammen med forslaget om å gjøre det til et informasjonselement i energiattesten om energivurdering er gjennomført eller ikke. Manglende energivurderinger vil dermed bli synlige, sier Olav Karstad Isachsen.

Flere har også spurt seg om når endringer av Energimerkeforskriften vil komme, og  hvordan man skal forholde seg til skalaen for Energikarakteren? Skal C fortsatt tilsvare minstekravet i TEK?

- DIBKs arbeid med fremtidige energikrav er i gang. Vi vil avvente dette arbeidet før vi tar stilling til om energikarakteren skal endres tilsvarende. Vi vurderer for øvrig nå en endring av energikarakterskalaen for å justere i forhold til erfaringene hittil og forskriftskravene i TEK 2010. Eventuell endring vil bli varslet 6 måneder på forhånd, sier Isachsen.

Ikke eget krav
- Det er riktig at det er et selvstendig krav i Energimerkeforskriften § 13 at Energivurderingen av tekniske anlegg skal gjennomføres hvert fjerde år, første gang senest to år etter at bygningen er tatt i bruk. Det er dog ikke et selvstendig krav at det forutsettes en gjennomført Energivurdering for å utstede en energiattest, det er dette som er kjernen, og som åpner for misbruk, sier Mats Eriksson i VKE.

Eriksson foreslår en tilføyelse i Energimerkeforskriften § 11 (Innholdet i energiattest) som sier for eksempel:
e) For yrkesbygning som er i drift, skal rapport fra energivurdering i henhold til Kapittel III. Energivurdering av tekniske anlegg være registrert i NVEs energimerkesystem.
- Dette vil i utgangspunktet være nok, sier Eriksson

Ønsker innskjerping
VKE etterlyser også en innskjerping av Energimerkeforskriften §14, der punkt d sier at registrerte data skal dokumenteres.
Veileder til Energimerkeforskriften sier at i prioritert rekkefølge “foretrekkes” følgende data:
1. Målt (fortrinnsvis med kalibrerte instrumenter)
2. Avlest (fra EOS-, SD-anlegg, faste målere, kontrollert ved stikkprøver)
3. Beregnet (minimum prosjektert, helst ”as built”)
4. Nominell (avlesing av merkeskilt)

- Vi mener at man her gir altfor stort «slingringsmonn», og at kvaliteten på en energivurdering basert på «avlesing av merkeskilt» ikke sier nok om tilstanden på anlegget, sier Eriksson, som viser til at dette gir også store muligheter for aktører som ønsker å kun fokusere på pris for å kunne tilby en billig energivurdering (som da ikke kan brukes til noe).

- Selvfølgelig er det mer kostbart å gjennomføre målinger med kalibrerte instrumenter enn å avlese et merkeskilt, men hva er vitsen, sier Eriksson.