På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) sendt ut høringsnotat til ny byggteknisk forskrift. Vi i Simenergi har gått gjennom denne og finner den lite ambisiøs med tanke på fremtidens krav til redusert energibruk. Fremstår som en klima-sinke-forskrift I følge «Klimaplan for 2021-2030» skulle regjeringen se på endringer i byggteknisk forskrift med et bredt miljøperspektiv. I tillegg har et Stortinget, gjennom det såkalte «Klimaforliket», sluttet seg til at energikravene i byggteknisk forskrift skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Disse ambisjonene rimer dårlig med forslaget som er ute på høring med frist til 30. september 2021. En ny forskrift vil normalt sett gjelde i ca fem år. Da blir det lite ambisiøst og legge opp til en standard som ikke er i nærheten av å oppfylle kravet til nesten nullenergi (se faktaboks). Grunnen er at ny forskrift kun bygger på beregningspunktet netto energi. Og det er energibehovet «bygningskroppen» alene trenger for å tilfredsstille kravene til drift, uten hensyn til oppvarmingskilder. Men skal man innfri myndighetenes vedtatte mål, holder det ikke å kun forholde seg til netto energi. Ny forskrift må også ta hensyn til energien som tilføres bygget gjennom ulike typer oppvarmingskilder. Dette kalles levert energi, og dette beregningspunktet er i forslaget fra DiBK helt utelatt. Det betyr at meget sentrale virkemidler utelates i arbeidet med å redusere energibruken. Behov for fleksible energiløsninger Tiltak på bygningskroppen alene er altså ikke nok. I praksis er man avhengig av energieffektive oppvarmingskilder for å komme ned på nesten nullenergi. Ny teknisk forskrift burde stimulere til valg av alle typer løsninger som bidrar til redusert energibruk. For å motvirke det stadig økende behovet for elektrisk energi trenger vi flere tiltak. Vi trenger insentiver til bruk av effektive oppvarmingskilder som for eksempel varmepumper og solcellepaneler, for å løse dette. Utbygger vil velge de billigste løsningene De manglende insentivene til å benytte energieffektive oppvarmingskilder medfører at vanlig elektrisk oppvarming med panelovner og varmekabler fortsatt vil være normen. Og varmtvannsbehov vil fortsatt dekkes av tradisjonelle elektriske varmtvannsberedere. Det er kun bygg over 1000 kvm som har krav om vannbårne varmesystemer. Det vil føre til at mange bygg med hensikt prosjekteres til under 1000 kvm. Slik at de på den måten kan  unngå kravene til energifleksible varmesystemer, og heller velge billigere løsninger. Så lenge bygget i seg selv tilfredsstiller kravene i TEK17, vil de fleste utbyggerne sannsynligvis fortsette å velge direkte elektrisk oppvarming. Det er både enkelt og kostnadseffektivt. Det er ikke vanskelig å finne alternative løsninger som reduserer energibruken til en tredjedel. Målet må være økt fleksibilitet, og ikke økte kostnader for utbygger. Da må forskriften legge til rette for det. Fakta: Dette er energibesparende bygg
  • Passivhus er bygg med meget lavt energibehov fordi det har strenge krav til isolasjon i tak, vegger, gulv og vinduer.
  • Nesten nullenergi er bygg som er avhengig av en energieffektiv bygningskropp og oppvarmingskilde for å møte kravene som er satt. Generelt sett er energibruken i slike bygg en tredjedel av det som er vanlig med dagens byggestandard.
  • Plussbygg stiller krav til at bygget samlet sett bruker mindre energi enn hva det greier å produsere lokalt. Levert energi fra solceller og bruk av varmepumpe kan gjøre huset til et lite kraftverk i seg selv.Innlegg av: Folke Pettersen, Produktsje - Simenergi AS