Ny rapport om eksplosjonen i sprinkler-anlegget i Kristiansand: Feil og mangler i alle ledd

Etter den voldsomme eksplosjonen i kontorbygget Strandhuset utenfor Kristiansand i fjor sommer, tok Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO) et initiativ til å granske hendelsen. Målsetningen var å avdekke både bakenforliggende og konkrete årsaker til at eksplosjonen kunne skje for å forhindre at tilsvarende katastrofer inntreffer i fremtiden.

I rapporten står det at det har sviktet i alle ledd i hele prosessen fra byggesak, prosjektering, utførelse, ettersyn, vedlikehold og kontroll av sprinkleranlegget. Derfor har ikke utfordringer og farer ved anlegget blitt fanget opp. Trolig er det mange tilsvarende sprinkleranlegg rundt omkring hvor det samme kan skje.

Det var i juni i fjor at det oppsto en voldsom eksplosjon i sprinklersentralen i et kontorbygg utenfor Kristiansand. En person ble hardt skadd. Vedkommende var rørlegger som hadde blitt tilkalt fordi ansatte i bygget hørte vibrasjoner og bankelyder i sprinkleranlegget.

Det hadde bygget seg opp et stort trykk i rørene i anlegget i forkant av eksplosjonen. Rørleggeren som ble tilkalt sier at han trodde manometeret var ødelagt fordi det sto på over 30 bar. Normalt trykk på anlegget er 7 bar. Rørleggeren bestemmer seg for å tømme anlegget. Så eksploderer hele rommet i en blåaktig farge.

Mest sannsynlig er det hydrogengassen som hadde dannet seg i de galvaniserte sprinklerrørene som eksploderte når den kom i kontakt med en tennkilde i rommet. Hva det var, er umulig å finne ut av. Men hydrogengass er så eksplosivt at det ikke skal mer til enn statisk elektrisitet, gnist fra en dårlig kontakt i et sikringsskap eller varmegang på noe av det tekniske utstyret i rommet for at det setter i gang en eksplosjon.

Feil og mangler i alle ledd

I forbindelse med arbeidet med rapporten har BFO gått inn i byggesaken. Der viser det seg at det ansvarlig prosjekterende firma ikke ha levert inn samsvarserklæring til verken midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Bygget har likevel fått ferdigattest, og BFO har ikke klart å bringe på det rene hvorfor kommunen har gitt ferdigattest når det ikke foreligger samsvarserklæring i forkant. Ansvarlig prosjekterende firma har heller ikke ønsket å bidra med opplysninger. Heller ikke ansvarlig utførende firma vil bidra med opplysninger om hvorfor de ikke har rapportert tilbake til ansvarlig prosjekterende om feil og mangler.

I rapporten står det at da det ikke har blitt fremlagt noe dokumentasjon på anlegget, er det vanskelig å kunne uttale seg om alle forhold. Det som er fakta er at anlegget mangler alt av lufte-, spyle- og fjerntliggende prøveventiler, jf. krav til alle sprinkleranlegg i kap. 15 i NS-EN 12845. I tillegg mangler anlegget såkalt tilbakeslagssikring etter NS-EN 1717. kategori II.

Rapporten konkluderer også med at det ikke finnes dokumentasjon på at pålagt ettersyn og vedlikehold av anlegget er blitt utført som det skal. I henhold til rapporter i ESS, har anlegget vært gjenstand for årlig kontroll. Det er samme firma som har prosjektert anlegget som har gjennomført årlig kontroll. Kontrollfirmaet har ikke ønsket å bidra med opplysninger til BFO-rapporten. I rapporten står det at det problematisk at kontroll verken har avdekket de rent fysiske feilene eller andre bakenforliggende feil av mer formell art, eller har underrettet eier eller myndighet etter at det ble klart i 2015 at anlegg med galvaniserte rør medfører brann- eller eksplosjonsfare.

Spyling av vannrør ikke årsak til trykkøkning

I rapporten står det også at det er lite sannsynlig at det er kommunens spyling av vannrørene som har forårsaket trykkøkningen som førte til eksplosjonen. Dette begrunnes ut fra at for det første er ikke trykkøkning et ukjent tema på sprinkleranlegg. Selv mindre trykkøkning på et par bar, medfører ofte at selve sprinklerventilen oppfatter dette som at anlegget er utløst og setter seg i alarm. Noe slik alarm har ikke blitt påvist her eller på noen andre bygg i nærheten. For det andre skulle en trykkøkning som vi her snakker om (20-30 bar), ha blitt oppdaget på de vanlige vannforsyningene. Noe slik har ikke blitt påvist. For det tredje forgår spylingen i trykkløse rør. Vannledningen åpnes og et tynt fleksibelt høytrykkrør med dyse føres inn. Den vannmengden som spyles inn er helt identisk med den som renner ut. Etter spylingen spyles vannledningen ut før den igjen åpnes for bruk. Det er med andre ord kun trykk rundt dysen som rengjører vannledningen, og ikke selve røret. Rent teoretisk kunne en slik høytrykkdyse med ledning vært ført helt frem selve sprinklersentralen, siden den mangler EN1717-ventilen foran, men hvordan man skulle hatt kraft til å føre den forbi klaffen på sprinklerventilen, når trykket på anleggssiden er i størrelsesorden 7-8 bar, vites ikke. Hadde man klart å åpne klaffen, skulle åpningen i stedet ført til at trykket fritt kunne dreneres, siden klaffen stod åpen, står det å lese i rapporten.

I rapporten står det også at det fremstår som en sannsynlig teori at vibrasjon har ført til at korrosjons/passivsiktet inne i rørene løsnet, og har derfor medført en type akselerasjon av den kjemiske hydrogendannelses-prosessen som har forårsaket en hurtig trykkøkning. Nå rørleggeren begynner å tømme anlegget, strømmer den svært eksplosjonsfarlige hydrogengassen ut. Hva som antente gassen er det ikke mulig å finne ut av. Men som nevnt er det ikke mye som skal til. Det kan være alt fra statisk elektrisitet. gnist fra for svak kontakt i et sikringsskap eller varmgang fra noe av det tekniske utstyret i rommet.

I rapporten står det også at alle ledd i hele prosessen fra byggesak, prosjektering, utførelse, ettersyn, vedlikehold og kontroll ikke har fungert for å fange opp de utfordringer og farer slike anlegg representerer. Det står videre at manglende ettersyn med alarmprøvning og vedlikehold, at overtrykk ikke er drenert ut eller at vannet ikke er byttet ut ved nødvendig ettersyn og vedlikehold, høyst sannsynlig har akkumulert utfordringene. Anlegget ble montert i 2014, og har trolig aldri vært tømt. Rapporten viser blant annet til at det ikke er merker på sprinklersentralen etter verktøy som har blitt benyttet til å åpne opp anlegget.

I rapporten står det videre at anlegget består av galvaniserte rør som bare er delvis fylt med vann. Grunnen til at anlegget bare er delvis fylt med vann, er at anlegget mangler alle ventiler som kunne luftet ut luften i anlegget. Det er anlegg som ikke har lufteventiler som har storulykkepotensial for en slik eksplosjon, fordi det danner seg et stort volum med gass inne i anlegget.

Anbefalinger i rapporten

Rapporten anbefaler også at alle sprinkleranlegg uten lufteventiler kartlegges. Man bør vurdere å stenge bygg som har slike anlegg inntil risikoen er kartlagt. I tillegg må ikke slike anlegg tømmes uten at det er gjennomført en sikker jobbanalyse i forkant. Kontrollørene bør også ha med seg gassmålere når de skal jobbe på denne type anlegg. Slike anlegg skal heller aldri tømmes i sluk i rommet til sprinklersentralen. Det er mange kilder til antenning, og det er svært lite som skal til. Rapporten kommer også med en rekke andre anbefalinger.

Eksplosjonen i Kristiansand avdekker også mange andre problemstillinger. Blant annet at det ikke er krav til at kontrollører rapporterer videre om funn som er av alvorlig karakter ved anlegget til hverken eier eller tilsynsmyndigheter. Brennaktuelt.no vil komme tilbake til flere av disse problemstillingene i egne artikler.

Link til rapporten:

https://www.bfobrann.no/images/dokumenter/Rapport_om_eksplosjon_i_And%C3%B8yfaret_15.pdf