Plassjef Morten Merli hos KSB Norge har en klar oppfordring til prosjekt- og servicerørleggeren når sirkulasjonspumper skal beregnes eller byttes, enten i nye bygg, eller eksisterende. - Spør mer, og bruk oss leverandører mer aktivt. Da kunne mange problemer og feil vært unngått!
Å beregne sirkulasjonspumper i et varmesystem er en komplisert øvelse, og rørleggerbedriften bruker gjerne konsulenter for å beregne hvilke type og hvor mange pumper som er nødvendig. Det er likevel prosjektrørleggeren som er ansvarlig, og det har skjedd før at konsulenter har tatt feil. Derfor minner Merli om at også leverandørene er tilgjengelig og kan bistå med kunnskap for å sikre et godt prosjekt.
- Ja, jeg skulle gjerne sett at vi oftere ble involvert på et tidlig tidspunkt i prosjekteringen, samt at vi kan følge prosjektet fram til oppstart. På den måten kan vi justere kursen underveis, dersom rørleggeren er på vei «til høyre eller venstre». Det er en god og lønnsom kvalitetssikring og sikrer at man unngår problemer i etterkant.
Likevel blir de ofte koplet på først når bygget er overtatt og alle håndverkerne har reist hjem og anlegget ikke fungerer. Det er uheldig og kan være en kostbar erfaring, sier han.
- I tillegg får vi naturlig nok mer eierskap til prosjektet når vi er tidlig inne, og vil alltid gjøre vårt ytterste for at skal bli en vellykket gjennomføring.
Han påpeker at det er bedre å be om assistanse enn å prøve selv ut fra hva man tror er det rette, og viser til at det innen sprinkelanlegg er enn helt annen kultur på dette området.
- Der er vi veldig tett på og er innom byggeplassen mellom leveransene for å kvalitetssikre.
Merli undres samtidig om det kan være årsaker til at det er slike forskjeller, om kanskje ikke rørleggere føler de får den mottakelsen og oppmerksomheten de burde hatt.
- Men det er lov å be om hjelp. Vi er på samme lag, og alle tjener på at et prosjekt går så bra som mulig. Med korte byggefrister og små økonomiske marginer, er man avhengig av at leveransen fungerer fra start.
Servicerørleggeren
Merli har også et tydelig budskap til servicerørleggeren som skal reparere og vedlikeholde eksisterende sirkulasjonsanlegg. Også her blir det begått mange feil som kunne vært unngått.
- Om en rørlegger har en bestilling på å skifte en pumpe i et næringsbygg eller leilighetskompleks, bør han automatisk spørre seg selv hvorfor den har stoppet. Det er første bud!
Som regel ligger det nemlig en bakenforliggende årsak som må avdekkes. Å reise ut til en kunde og lese av pumpeskiltet, ringe den aktuelle pumpeleverandøren og få byttet til en tilsvarende pumpe, er derfor en svært dårlig rutine.
Merli mener det bør ligge i en servicerørleggers natur å ta ansvar for at jobben blir utført så bra som mulig.
- Det er alltid noen som kan gi deg informasjon som gjør at du kan danne deg et bedre bilde av årsakssammenhengen.
Feil pumpe montert fra før
Han minner om at det slett ikke er sikkert at den pumpen som har havarert, er riktig pumpe til det anlegget den er montert i.
- Man bør alltid gå inn i jobben med litt sunn skepsis. Det kan være at pumpen har vært byttet kun for noen år siden, og at denne pumpen ikke fungerte optimalt. Da hjelper det lite å bytte til samme pumpe, da vil trolig det samme skje igjen etter en tids bruk.
Er man usikker, er løsningen å ta en telefon til leverandør for å foreta beregninger.
- Det har hendt at vi har bedt rørleggeren skritte opp lengde og bredde på bygget og beregnet ny pumpe ut fra det - og likevel truffet bedre enn den pumpa som satt der fra før.
For kraftige pumper
Det KSB Norge ofte opplever, er at det spesielt i eldre bygg sitter altfor kraftige sirkulasjonspumper.
- Om man skal inn i et borettslag og skifte en pumpe i en leilighetsblokk fra 80-tallet, er det lite sannsynlig at det anlegget i dag er identisk med det som engang ble beregnet. Beboerne har pusset opp og skiftet radiatorer, som endrer forutsetningene for anlegget og pumpa. Om pumpa stopper, kan årsaken ligge hos beboeren i tredje etasje som har gjort disse endringene. Vedkommende får ikke sirkulasjon fordi det er for mye motstand i radiatorene i forhold til tidligere.
Også det er en god årsak til å undersøke godt før man foretar et pumpebytte.
- Når vi snakker om motstand i anlegget, eller hvor mye trykk pumpa skal gi, så er det friksjonsmostanden som er avgjørende. Det vil si hvor mye må pumpa gi av trykk for å overvinne motstand i rør og ventiler. En korrekt beregnet pumpe skal akkurat overvinne den friksjonsmotstanden i rør og komponenter, slik at vannet kommer tilbake igjen.
- Hva anbefaler du rørleggeren å gjøre?
- Ring leverandøren og fortell hvilken pumpe som sitter der og når huset ble bygget.
I tillegg sier energikilden mye om behovet for pumpestørrelse. Står det en elektrokjele, fyrkjele eller varmeveksler der, kan pumpeleverandøren regne ut hvor stor pumpa skal være utfra effekten varmekilden gir.
- Det verste er å ta den enkle løsningen å bytte likt mot likt, understreker han. Da risikerer du at den går ad undas om to, tre år igjen.
Frekvensstyring
En annen utfordring med sirkulasjon i eksisterende, eldre anlegg, og som har vært et stort irritasjonsmoment siden frekvensstyringen kom, er utfordringene med magnetitt og avleiringer i rørsystemet.
- Nye pumper i dag er magnetiske, suger til seg magnetitten som en svamp og fører til at pumpa ryker. Før var det «1-2-3-hastighetspumpene» som gikk i 30-40 år uten problemer, men slik er det ikke lenger. Derfor må servicerørleggeren ta prøver og sjekke vannkvaliteten før han eventuelt anbefaler å bytte pumpe uten videre. Inneholder vannet mye magnetitt, bør det absolutt anbefales å gjøre tiltak for å få vannet friskt ellers vil det samme problemet oppstå igjen og igjen.
Merli har opplevd flere enn én gang at kunden har påberopt seg reklamasjonsrett da pumpa har stoppet etter kun få måneders bruk. Men så viser det seg at den har vært full av «møkk», som fører både til misnøye og krangel om hvem som har skylda.
- I slike tilfeller har jeg forståelse for at sluttkunden er misfornøyd med rørleggeren, som ikke anbefalte at det ble gjort ytterligere grep da pumpa ble byttet. Man er nødt til å utføre en helsesjekk på anlegget, understreker han.
Pumper som lekker
Et annet forhold verdt å merke seg, er de tilfeller hvor pumpa lekker i akseltetningen, gjerne i litt større anlegg.
- Typiske tilfeller, er at rørlegger blir tilkalt og bestiller ny pumpe, men bytter pumpemerke. Så opplever rørleggeren at den nye pumpa ikke passer inn i rørsystemet der den gamle satt, som resulterer i at sirkulasjonsanlegget må tappes ned, tilføres friskt, oksygenholdig vann og utføre utlufting i to uker etterpå om det er snakk om radiatorer. Til slutt blir kunden presentert for en klekkelig faktura for jobben.
I stedet kunne jobben vært utført på en kjapp og rimelig måte, rett og slett ved at rørleggeren kunne ha ringt noen som kunne ha byttet akseltetningen.
- Det hadde vært gjort på et par timer og kostet noen få tusenlapper!
Motorhavari
Det samme er forholdet når pumpemotoren havarerer, forteller han.
- Det er tragisk når det fører til at byggeier blir prakket på en ny pumpe og hvor hele anlegget må stenges ned, i stedet for å få tak i en ny motor. Det er vel ti forhandlere av slike motorer bare i Oslo, og den er enkel å bytte.
- Flere driftsansvarlige har ringt hit i fortvilelse etter at de har fått presentert en regning på 70- 80.000 kroner for å måtte bytte en pumpe som er tre år gammel. En motor koster omlag 4000 kroner for rørleggeren og to timers jobb for en elektriker, ellers trenger man overhodet ikke å røre anlegget.
Hadde slått av strømmen
I situasjoner hvor man har begynt å tukle med gamle anlegg og fylt det opp med friskt vann, skjer det ofte at all avleiring i rørene som er bygd opp siden 70-80-tallet løsner og setter seg i ventiler. Da har du jobben!
- I slike tilfeller må man demontere og flushe anlegget når man kunne ha sluppet unna med å byttet motor eller en akseltetning. Tenk dere om og søk informasjon og råd før dere setter i gang, oppfordrer han igjen.
Merli kan også fortelle at de var i ferd med å levere en ny pumpe til et anlegg, så viste det seg at det var en som hadde slått av strømmen til pumpa!
- Det viser i klartekst hvor ivrig enkelte rørleggere er på å bytte pumpe i stedet for å sjekke årsaker.
Dette er for meg å utnytte kunden framfor å drive god service.
- Det er en servicerørleggers plikt å ivareta kundene. Og kundene har også en forventning om at de blir rettledet av rørleggeren, minner han om.
Er det riktig strømart?
Apropos strøm: KSB Norges plassjef minner avslutningsvis om viktigheten i at man sjekker at man får pumper med riktig strømart. Også her blir det jevnlig begått feil.
- I og med vi her til lands både har 230 Volt (V) enfase og trefase, samt 400 Volt trefase, er man nødt til å vite hva som gjelder i det spesifikke anlegget. Her gjøres det mye feil, og det blir gjerne ikke oppdaget før pumpa er montert og elektriker skal kople det til strømnettet. De store, frekvens pumpene leveres bare i 3X400 V, er det derfor en utfordring om bygget har 3x230 V.
Vi kan løse det om vi får beskjed på forhånd, men ikke når pumpa er levert og montert. Derfor er det et essensielt spørsmål å stille; - Hva slags strøm har dere? Det ser naturlig nok ikke alltid rørleggeren når han står i et teknisk rom. Dessuten har jeg opplevd at det i eldre bygg med nyere påbygg har to ulike strømarter.
- Mange feil kunne ha blitt unngått om man spør mer før man setter i gang. Det burde ligge som en naturlig del av rutinene og kundebehandlingen, sier Merli som håper at dette innspillet kan bidra til at flere tenker seg om neste gang en sirkulasjonspumpe skal monteres eller byttes.
- Vi er her for å bistå!
Å beregne sirkulasjonspumper i et varmesystem er en komplisert øvelse, og rørleggerbedriften bruker gjerne konsulenter for å beregne hvilke type og hvor mange pumper som er nødvendig. Det er likevel prosjektrørleggeren som er ansvarlig, og det har skjedd før at konsulenter har tatt feil. Derfor minner Merli om at også leverandørene er tilgjengelig og kan bistå med kunnskap for å sikre et godt prosjekt.
- Ja, jeg skulle gjerne sett at vi oftere ble involvert på et tidlig tidspunkt i prosjekteringen, samt at vi kan følge prosjektet fram til oppstart. På den måten kan vi justere kursen underveis, dersom rørleggeren er på vei «til høyre eller venstre». Det er en god og lønnsom kvalitetssikring og sikrer at man unngår problemer i etterkant.
Likevel blir de ofte koplet på først når bygget er overtatt og alle håndverkerne har reist hjem og anlegget ikke fungerer. Det er uheldig og kan være en kostbar erfaring, sier han.
- I tillegg får vi naturlig nok mer eierskap til prosjektet når vi er tidlig inne, og vil alltid gjøre vårt ytterste for at skal bli en vellykket gjennomføring.
Han påpeker at det er bedre å be om assistanse enn å prøve selv ut fra hva man tror er det rette, og viser til at det innen sprinkelanlegg er enn helt annen kultur på dette området.
- Der er vi veldig tett på og er innom byggeplassen mellom leveransene for å kvalitetssikre.
Merli undres samtidig om det kan være årsaker til at det er slike forskjeller, om kanskje ikke rørleggere føler de får den mottakelsen og oppmerksomheten de burde hatt.
- Men det er lov å be om hjelp. Vi er på samme lag, og alle tjener på at et prosjekt går så bra som mulig. Med korte byggefrister og små økonomiske marginer, er man avhengig av at leveransen fungerer fra start.
Servicerørleggeren
Merli har også et tydelig budskap til servicerørleggeren som skal reparere og vedlikeholde eksisterende sirkulasjonsanlegg. Også her blir det begått mange feil som kunne vært unngått.
- Om en rørlegger har en bestilling på å skifte en pumpe i et næringsbygg eller leilighetskompleks, bør han automatisk spørre seg selv hvorfor den har stoppet. Det er første bud!
Som regel ligger det nemlig en bakenforliggende årsak som må avdekkes. Å reise ut til en kunde og lese av pumpeskiltet, ringe den aktuelle pumpeleverandøren og få byttet til en tilsvarende pumpe, er derfor en svært dårlig rutine.
Merli mener det bør ligge i en servicerørleggers natur å ta ansvar for at jobben blir utført så bra som mulig.
- Det er alltid noen som kan gi deg informasjon som gjør at du kan danne deg et bedre bilde av årsakssammenhengen.
Feil pumpe montert fra før
Han minner om at det slett ikke er sikkert at den pumpen som har havarert, er riktig pumpe til det anlegget den er montert i.
- Man bør alltid gå inn i jobben med litt sunn skepsis. Det kan være at pumpen har vært byttet kun for noen år siden, og at denne pumpen ikke fungerte optimalt. Da hjelper det lite å bytte til samme pumpe, da vil trolig det samme skje igjen etter en tids bruk.
Er man usikker, er løsningen å ta en telefon til leverandør for å foreta beregninger.
- Det har hendt at vi har bedt rørleggeren skritte opp lengde og bredde på bygget og beregnet ny pumpe ut fra det - og likevel truffet bedre enn den pumpa som satt der fra før.
For kraftige pumper
Det KSB Norge ofte opplever, er at det spesielt i eldre bygg sitter altfor kraftige sirkulasjonspumper.
- Om man skal inn i et borettslag og skifte en pumpe i en leilighetsblokk fra 80-tallet, er det lite sannsynlig at det anlegget i dag er identisk med det som engang ble beregnet. Beboerne har pusset opp og skiftet radiatorer, som endrer forutsetningene for anlegget og pumpa. Om pumpa stopper, kan årsaken ligge hos beboeren i tredje etasje som har gjort disse endringene. Vedkommende får ikke sirkulasjon fordi det er for mye motstand i radiatorene i forhold til tidligere.
Også det er en god årsak til å undersøke godt før man foretar et pumpebytte.
- Når vi snakker om motstand i anlegget, eller hvor mye trykk pumpa skal gi, så er det friksjonsmostanden som er avgjørende. Det vil si hvor mye må pumpa gi av trykk for å overvinne motstand i rør og ventiler. En korrekt beregnet pumpe skal akkurat overvinne den friksjonsmotstanden i rør og komponenter, slik at vannet kommer tilbake igjen.
- Hva anbefaler du rørleggeren å gjøre?
- Ring leverandøren og fortell hvilken pumpe som sitter der og når huset ble bygget.
I tillegg sier energikilden mye om behovet for pumpestørrelse. Står det en elektrokjele, fyrkjele eller varmeveksler der, kan pumpeleverandøren regne ut hvor stor pumpa skal være utfra effekten varmekilden gir.
- Det verste er å ta den enkle løsningen å bytte likt mot likt, understreker han. Da risikerer du at den går ad undas om to, tre år igjen.
Frekvensstyring
En annen utfordring med sirkulasjon i eksisterende, eldre anlegg, og som har vært et stort irritasjonsmoment siden frekvensstyringen kom, er utfordringene med magnetitt og avleiringer i rørsystemet.
- Nye pumper i dag er magnetiske, suger til seg magnetitten som en svamp og fører til at pumpa ryker. Før var det «1-2-3-hastighetspumpene» som gikk i 30-40 år uten problemer, men slik er det ikke lenger. Derfor må servicerørleggeren ta prøver og sjekke vannkvaliteten før han eventuelt anbefaler å bytte pumpe uten videre. Inneholder vannet mye magnetitt, bør det absolutt anbefales å gjøre tiltak for å få vannet friskt ellers vil det samme problemet oppstå igjen og igjen.
Merli har opplevd flere enn én gang at kunden har påberopt seg reklamasjonsrett da pumpa har stoppet etter kun få måneders bruk. Men så viser det seg at den har vært full av «møkk», som fører både til misnøye og krangel om hvem som har skylda.
- I slike tilfeller har jeg forståelse for at sluttkunden er misfornøyd med rørleggeren, som ikke anbefalte at det ble gjort ytterligere grep da pumpa ble byttet. Man er nødt til å utføre en helsesjekk på anlegget, understreker han.
Pumper som lekker
Et annet forhold verdt å merke seg, er de tilfeller hvor pumpa lekker i akseltetningen, gjerne i litt større anlegg.
- Typiske tilfeller, er at rørlegger blir tilkalt og bestiller ny pumpe, men bytter pumpemerke. Så opplever rørleggeren at den nye pumpa ikke passer inn i rørsystemet der den gamle satt, som resulterer i at sirkulasjonsanlegget må tappes ned, tilføres friskt, oksygenholdig vann og utføre utlufting i to uker etterpå om det er snakk om radiatorer. Til slutt blir kunden presentert for en klekkelig faktura for jobben.
I stedet kunne jobben vært utført på en kjapp og rimelig måte, rett og slett ved at rørleggeren kunne ha ringt noen som kunne ha byttet akseltetningen.
- Det hadde vært gjort på et par timer og kostet noen få tusenlapper!
Motorhavari
Det samme er forholdet når pumpemotoren havarerer, forteller han.
- Det er tragisk når det fører til at byggeier blir prakket på en ny pumpe og hvor hele anlegget må stenges ned, i stedet for å få tak i en ny motor. Det er vel ti forhandlere av slike motorer bare i Oslo, og den er enkel å bytte.
- Flere driftsansvarlige har ringt hit i fortvilelse etter at de har fått presentert en regning på 70- 80.000 kroner for å måtte bytte en pumpe som er tre år gammel. En motor koster omlag 4000 kroner for rørleggeren og to timers jobb for en elektriker, ellers trenger man overhodet ikke å røre anlegget.
Hadde slått av strømmen
I situasjoner hvor man har begynt å tukle med gamle anlegg og fylt det opp med friskt vann, skjer det ofte at all avleiring i rørene som er bygd opp siden 70-80-tallet løsner og setter seg i ventiler. Da har du jobben!
- I slike tilfeller må man demontere og flushe anlegget når man kunne ha sluppet unna med å byttet motor eller en akseltetning. Tenk dere om og søk informasjon og råd før dere setter i gang, oppfordrer han igjen.
Merli kan også fortelle at de var i ferd med å levere en ny pumpe til et anlegg, så viste det seg at det var en som hadde slått av strømmen til pumpa!
- Det viser i klartekst hvor ivrig enkelte rørleggere er på å bytte pumpe i stedet for å sjekke årsaker.
Dette er for meg å utnytte kunden framfor å drive god service.
- Det er en servicerørleggers plikt å ivareta kundene. Og kundene har også en forventning om at de blir rettledet av rørleggeren, minner han om.
Er det riktig strømart?
Apropos strøm: KSB Norges plassjef minner avslutningsvis om viktigheten i at man sjekker at man får pumper med riktig strømart. Også her blir det jevnlig begått feil.
- I og med vi her til lands både har 230 Volt (V) enfase og trefase, samt 400 Volt trefase, er man nødt til å vite hva som gjelder i det spesifikke anlegget. Her gjøres det mye feil, og det blir gjerne ikke oppdaget før pumpa er montert og elektriker skal kople det til strømnettet. De store, frekvens pumpene leveres bare i 3X400 V, er det derfor en utfordring om bygget har 3x230 V.
Vi kan løse det om vi får beskjed på forhånd, men ikke når pumpa er levert og montert. Derfor er det et essensielt spørsmål å stille; - Hva slags strøm har dere? Det ser naturlig nok ikke alltid rørleggeren når han står i et teknisk rom. Dessuten har jeg opplevd at det i eldre bygg med nyere påbygg har to ulike strømarter.
- Mange feil kunne ha blitt unngått om man spør mer før man setter i gang. Det burde ligge som en naturlig del av rutinene og kundebehandlingen, sier Merli som håper at dette innspillet kan bidra til at flere tenker seg om neste gang en sirkulasjonspumpe skal monteres eller byttes.
- Vi er her for å bistå!
