Kunnskap om faktisk bruk av varmtvann er viktig ved planlegging og drift av varmesystemer, allikevel er kunnskapsnivået om varmtvannsbruk i ulike norske bygningskategorier forholdsvis lavt. Dette var bakgrunnen for VarmtVann2030, et samarbeidsprosjekt mellom byggeiere, leverandører, SINTEF og NTNU, for å se nærmere på varmtvannsforbruket.
Hensikten med prosjektet er å øke kunnskapen om den reelle bruken av varmtvann, og hvordan man kan gjøre ting annerledes for å spare energi. Bakgrunnen var at vi så at jo mer energieffektive byggene blir, desto større andel vil varmtvannet utgjøre av den totale energibruken, sier Åse Lekang Sørensen, forsker og prosjektleder i VarmtVann2030.
Boligbygg, sykehjem og hoteller er bygningskategorier med høy etterspørsel etter varmtvann, og representerer et stort antall sammenlignbare bygninger. Prosjektet har gjort målinger i leiligheter fra OBOS og Boligbygg, sykehjem fra Drammen Eiendom og Omsorgsbygg, og hoteller fra Olav Thon Gruppen. Produktleverandørene Armaturjonsson, Høiax, Geberit, Uponor og FM Mattsson Mora Group er også en del av prosjektet, som går fra 2017 til 2021. Prosjektet finansieres av programmet ENERGIX hos Forskningsrådet og partnerne.
Stort datagrunnlag
For å kunne gjøre gode analyser har prosjektet samlet data fra flere titalls bygninger, i tillegg til egen datafangst.
Vi ønsket å se nærmere på døgn- og sesongvariasjoner i ulike typer bygg, siden det har vært lite målinger på dette tidligere. I tillegg til innhenting av data fra partnere har vi gjort flere målinger selv. På egne målinger ser vi på temperatur, volum, og energibruk i varmesentralen og andre steder. På denne måten ser vi både forbruket og varmetapet i sirkulasjonssystemet. Sammen med data fra EOS-system og SD-anlegg har vi egne detaljerte målinger over en til to måneder. Dessverre er det få SD-anlegg som har egen varmemåler på varmtvannskursen, og vi anbefaler flere å installere målere for å få bedre data på forbruket, sier Sørensen.
Faglig samarbeid
Prosjektet har en styringsgruppe som består av leverandører, byggeiere og forskningspartnere. Alle aktørene er representert i styringsgruppa, som møtes to ganger i året for faglig diskusjon rundt resultater og problemstillinger. Prosjektet har også uformelle møteplasser hvor de møtes for å diskutere ulike tema.
Nå kan vi begynne å konkludere med hva det reelle energibehovet til varmtvann er. Vi har også begynt å se på ulike tiltak for å redusere varmetap og energibruk. For å kunne vurdere tiltakene er det viktig ha målinger på varmetapet i sirkulasjonen. Etterisolering av sirkulasjonsnettet er en utfordring i eksisterende bygg, men etterisolering av rør i varmesentralen er et enkelt tiltak for å redusere varmetapet. I nye bygg er det viktig å isolere både sirkulasjonsnettet og varmesentralen.
Vi ser også på riktig dimensjonering, og vet at mange anlegg er overdimensjonert og driftes suboptimalt. I tillegg ser vi på dekningsgrad, og hvor mye av varmtvannet som dekkes av varmepumpe eller nærvarmesystemet. Vi sammenligner sirkulasjonssystemet med varmekabler og flere ulike tiltak som kan gjøres. I ett av hotellene har vi også sammenlignet bruk av varmtvann i 140 rom med nye dusjarmaturer, med bruk av varmtvann i 140 rom med eldre armaturer. Nå blir det spennende å trekke konklusjoner basert på alle dataene.
Man kan også spare mye energi med lavtemperaturanlegg, men da er det viktig å tenke på legionellasikkerhet. Dette er en viktig problemstilling som mange er opptatt av, men som ikke studeres i dette prosjektet.
Innspill til standardiseringsarbeid
Prosjektet fullføres neste år og publiserer nyheter fortløpende på egne nettsider.
Allerede nå opplever vi stor interesse fra konsulenter som planlegger nye bygg. Vi er opptatt av å dele resultatene, slik at de for eksempel kan brukes som underlag for prosjektering av ulike typer bygg. Vi har også gitt innspill til revideringen av NS-3031 og på VVS-dagene til høsten skal vi presentere resultater fra prosjektet, avslutter Sørensen.
Hensikten med prosjektet er å øke kunnskapen om den reelle bruken av varmtvann, og hvordan man kan gjøre ting annerledes for å spare energi. Bakgrunnen var at vi så at jo mer energieffektive byggene blir, desto større andel vil varmtvannet utgjøre av den totale energibruken, sier Åse Lekang Sørensen, forsker og prosjektleder i VarmtVann2030.
Boligbygg, sykehjem og hoteller er bygningskategorier med høy etterspørsel etter varmtvann, og representerer et stort antall sammenlignbare bygninger. Prosjektet har gjort målinger i leiligheter fra OBOS og Boligbygg, sykehjem fra Drammen Eiendom og Omsorgsbygg, og hoteller fra Olav Thon Gruppen. Produktleverandørene Armaturjonsson, Høiax, Geberit, Uponor og FM Mattsson Mora Group er også en del av prosjektet, som går fra 2017 til 2021. Prosjektet finansieres av programmet ENERGIX hos Forskningsrådet og partnerne.
Stort datagrunnlag
For å kunne gjøre gode analyser har prosjektet samlet data fra flere titalls bygninger, i tillegg til egen datafangst.
Vi ønsket å se nærmere på døgn- og sesongvariasjoner i ulike typer bygg, siden det har vært lite målinger på dette tidligere. I tillegg til innhenting av data fra partnere har vi gjort flere målinger selv. På egne målinger ser vi på temperatur, volum, og energibruk i varmesentralen og andre steder. På denne måten ser vi både forbruket og varmetapet i sirkulasjonssystemet. Sammen med data fra EOS-system og SD-anlegg har vi egne detaljerte målinger over en til to måneder. Dessverre er det få SD-anlegg som har egen varmemåler på varmtvannskursen, og vi anbefaler flere å installere målere for å få bedre data på forbruket, sier Sørensen.
Faglig samarbeid
Prosjektet har en styringsgruppe som består av leverandører, byggeiere og forskningspartnere. Alle aktørene er representert i styringsgruppa, som møtes to ganger i året for faglig diskusjon rundt resultater og problemstillinger. Prosjektet har også uformelle møteplasser hvor de møtes for å diskutere ulike tema.
Nå kan vi begynne å konkludere med hva det reelle energibehovet til varmtvann er. Vi har også begynt å se på ulike tiltak for å redusere varmetap og energibruk. For å kunne vurdere tiltakene er det viktig ha målinger på varmetapet i sirkulasjonen. Etterisolering av sirkulasjonsnettet er en utfordring i eksisterende bygg, men etterisolering av rør i varmesentralen er et enkelt tiltak for å redusere varmetapet. I nye bygg er det viktig å isolere både sirkulasjonsnettet og varmesentralen.
Vi ser også på riktig dimensjonering, og vet at mange anlegg er overdimensjonert og driftes suboptimalt. I tillegg ser vi på dekningsgrad, og hvor mye av varmtvannet som dekkes av varmepumpe eller nærvarmesystemet. Vi sammenligner sirkulasjonssystemet med varmekabler og flere ulike tiltak som kan gjøres. I ett av hotellene har vi også sammenlignet bruk av varmtvann i 140 rom med nye dusjarmaturer, med bruk av varmtvann i 140 rom med eldre armaturer. Nå blir det spennende å trekke konklusjoner basert på alle dataene.
Man kan også spare mye energi med lavtemperaturanlegg, men da er det viktig å tenke på legionellasikkerhet. Dette er en viktig problemstilling som mange er opptatt av, men som ikke studeres i dette prosjektet.
Innspill til standardiseringsarbeid
Prosjektet fullføres neste år og publiserer nyheter fortløpende på egne nettsider.
Allerede nå opplever vi stor interesse fra konsulenter som planlegger nye bygg. Vi er opptatt av å dele resultatene, slik at de for eksempel kan brukes som underlag for prosjektering av ulike typer bygg. Vi har også gitt innspill til revideringen av NS-3031 og på VVS-dagene til høsten skal vi presentere resultater fra prosjektet, avslutter Sørensen.
