Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
alexander-singh

Alexander Singh, rørlegger og etterutdanner seg nå til å bli BIM-tekniker. Så vil han videre med klima, energi og miljø. Foto: Ole Peter Galaasen

Tar etterutdanning med BIM og vil videre med klima, energi og miljø

Publisert
Fagskolen Oslo Akershus, NTNU, OsloMet og BIMFag samlet over 200 studenter til en faglig oppdatering på det siste innen BIM-teknologi på Kuben den 8. februar. Studentseminaret, som arrangeres for sjette gang, har til hensikt å bygge nettverk mellom studenter og byggenæringen.

Denne artikkelen er over 5 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fagskolen Oslo Akershus, NTNU, OsloMet og BIMFag samlet over 200 studenter til en faglig oppdatering på det siste innen BIM-teknologi på Kuben den 8. februar. Studentseminaret, som arrangeres for sjette gang, har til hensikt å bygge nettverk mellom studenter og byggenæringen. – Vi har lært bort BIM i over ti år og har utelukkende gode erfaringer. Nå har vi det årlige studentseminaret som samler 200 studenter og 30 utstillere til en faglig oppdatering, sier Ingolf Sundfør, teamleder for BIM-teknikk på Fagskolen Oslo Akershus. Fagskolen videreutdanner elektrikere, tømrer, rørleggere, murer og andre bygningsarbeidere til teknikere, mellomledere, fagskoleingeniører, byggeledere og prosjektledere. Saken fortsetter under bildet:
Ingolf Sundfør, teamleder for BIM-teknikk på Fagskolen Oslo Akershus. Foto: Ole Peter Galaasen
– Innen BIM handler det om å lære opp studentene i ledelse av digitale prosesser som brukes ved prosjekteringen av bygg. Bakgrunnen for seminaret er ønsket om å introdusere studenter for bedrifter som trenger denne digitale kompetansen, sier han. Variert kompetansenivå Sundfør forteller at kompetansenivået innen BIM er varierende. – For oss virker det som om entreprenørene er flinkest til å ta i bruk teknologien. Vi ser blant annet at med BIM-kompetanse kan man mengdeberegne et bygg raskere og tryggere enn med tradisjonelle verktøy. Entreprenørene ser at det ligger sikkerhet og penger i bruk av BIM, sier han. – Generelt kan man si at BIM griper om seg og blir mer nødvendig siden byggene blir mer komplekse, både innen rørføring, ventilasjon, og elektriske anlegg. Den tekniske utviklingen gjør at dette ikke kan løses på byggeplassen, forteller han. Økende interesse Han forteller at inntaksgrunnlaget til de tekniske studiene på fagskolen er fullført fagbrev. – Studentene videreutdannes enten innen i en ren ettårig BIM-utdannelse, eller i en litt lengre utdannelse innen byggfag eller elkraft. Dette er en ingeniørutdanning med et praktisk fagbrev i bunnen som gjør at studentene kan jobbe i ledende stillinger etter fullført utdannelse, sier han. – Vi utdanner studenter som skal være en kraft til å fornøye bransjen. Det er økende interesse for studentseminaret og vi ser at det kommer både flere studenter og utstillere. Dette er spennende og viktig for byggebransjen, sier Sundfør. Saken fortsetter under bildet:
Eivind Beldring, BIM-koordinator i Sweco. Foto: Ole Peter Galaasen
Mange muligheter som BIM-koordinator Eivind Beldring i Sweco, en av utstillerne på seminaret, er selv utdannet på fagskolen og forteller at BIM-teknologi brukes i de fleste prosjektene i selskapet. – Vi har en stor gruppe innad i Sweco som sitter under prosjektadministrasjonen, og støtter de andre fagene med bistand i modellering. Vi driver også mye med BIM-koordinering mellom fagene. Vi jobber bare med BIM og kan hjelpe andre i den digitale prosessen, sier Eivind Beldring, BIM-koordinator i Sweco. – Jeg er selv utdannet på fagskolen og har veldig gode erfaringer med utdannelsen. Alle som er utdannet her har gode kompetanse på det som kreves i arbeidslivet. Det sitter fortsatt mange ute i bransjen som ikke har fått opplæringen og trenger hjelp med programvaren. Om kompetansen ikke er god nok kan det føre til modeller som inneholder feil. Stort sett har de fleste god kompetanse, forteller han. – Jeg var utplassert hos Sweco gjennom fagskolen i et par uker og ble godt kjent med selskapet. Dette er en fin måte å bli rekruttert på og nå er vi er over 20 personer i BIM-gruppa. Vi ser at mer og mer blir digitalisert og selv om det er mange programmer å beherske blir prosessene enklere når de digitaliseres, sier Beldring. Fra rørlegger til BIM-teknikker Alexander Singh (32) er utdannet rørlegger og etterutdanner seg nå til å bli BIM-tekniker. – Jeg følte at jeg hadde behov for faglig oppdatering innen BIM og har søkt klima, energi, miljø (KEM) til neste år for å spisse kompetansen enda mer. Fordypningen gir kompetanse i energi og miljø i bygg, vannbårne varme- og kjøleanlegg, sanitærprosjektering, ventilasjonsanlegg, elektro og automasjon, kundebehandling/IKT, byggesaken, prosjektgjennomføring, kjemi og miljølære, forteller han. Han forteller at han har jobbet ni år som rørlegger, men har ikke fått mulighet til å bruke BIM i jobben. – Mitt første møte med BIM var i prosjekter hvor jeg var leid ut. BIM er vanskelig om man ikke har gjort det før, dette var noe av bakgrunnen for at jeg ønsket å etterutdanne meg, forteller Singh. Små aktører har mye å hente på BIM Han har sett hvordan de store entreprenørene bruker BIM i stor utstrekning og at de små aktørene også må begynne å bruke BIM. – BIM gir mange fordeler både når deg gjelder modellering, informasjonsflyt, mengdelister og kollisjonskontroll. BIM omhandler alt, og som VVS-mann synes jeg det er spennende å dimensjonere og kunne se at det fungerer før man bygger det, sier han. Nå jobber han med kollisjonskontroller mot elektro og andre fag. – Vi kan se hele planleggingsfasen før det bygges og om man gjør det riktig blir jobben på byggeplassen enklere. Det er mye mer effektivt enn med 2D-tegninger, sier han. – Jeg trives godt i VVS-bransjen og håper at jeg kan gå inn som rådgivende ingeniør. Drømmejobben er innen prosjektering eller som BIM-koordinator. Jeg har allerede fått utplassering for å bli bedre kjent med hvordan dette fungerer og jeg gleder meg til å ta kunnskapen ut i praksis, avslutter Singh.
VVSforum
Sandesundsveien 2
Tlf: +4748068283