Mange ting kan gjøres for å bruke mindre energi på å varme opp vann, viser ny forskning. To nye rapporter presenterer resultater fra forskningsprosjektet VarmtVann2030 – Energi til tappevann i det norske lavutslippssamfunnet. Prosjektet har vart i fire år, fra 2017 til 2021. Det overordnede målet har vært å øke kunnskapen om det reelle varmtvannsbehovet for ulike typer bygninger. – Sentrale forskningsoppgaver har vært å dokumentere og å foreslå tiltak for å redusere varmtvannsforbruk, energibruk og varmetap i varmtvannssystemer. Fokuset har vært på boligblokker, sykehjem og hoteller, det vil si bygninger med et stort behov for tappevann, sier SINTEF-forsker Åse Lekang Sørensen. Mye å spare på riktig utforming, dimensjonering og drift Rapporten SINTEF Fag 80 presenterer resultater som omhandler energibruk til produksjon av varmt tappevann. Her sammenfattes resultater fra detaljerte feltmålinger av varmtvannsforbruk og varmetap. Videre foreslås tiltak for å redusere energiforbruket til varmtvann. Resultatene viser at riktig utforming, dimensjonering og drift av varmtvannssystemer gir et betydelig potensial for energisparing, og at det er viktig å legge mer vekt på dette både under prosjektering, bygging og i driftsfasen. Dagens dimensjoneringspraksis har forbedringspotensial Prosjektresultater som gjelder dimensjonering av rørsystemer, er beskrevet i SINTEF Fag 81. Rapporten sammenfatter resultater fra detaljerte feltmålinger av varmtvannsforbruk og dimensjonering av rørsystemer. Blant konklusjonene er at dagens dimensjoneringspraksis har forbedringspotensial og bør tilpasses bedre til dagens rørmaterialer, tappesteder og forbruk. Beregningsmetodene i NS 3055:1989 overestimerer største samtidige vannmengde for fordelingsrør, sammenlignet med målte verdier. I tillegg viser målingene at det sjeldent er behov for maksimale vannmengder. Majoriteten (99,9 %) av de målte vannmengdene i byggene er betydelig lavere enn det enkelte byggs maksimale vannmengde i måleperioden. Fakta om prosjektet VarmtVann2030 er et KPN-prosjekt finansiert av Norges forskningsråd via ENERGIX-programmet og 10 næringslivspartnere. SINTEF og NTNU har samarbeidet med Drammen Eiendom KF, Omsorgsbygg Oslo KF, Boligbygg Oslo KF, OBOS, Olav Thon Gruppen, Armaturjonsson, Høiax, Geberit, Uponor og FM Mattsson Mora Group.