For fire år siden kollapset deler av taket i Eidsberghallen i Østfold under vekten av tung snø og smeltevann, hvor is hadde tettet for taknedløpene. I dag sikres taket med energismart, følsomt utstyr.
Dessverre endte det dårlig en desemberdag for fire år siden da kaldt vann og is brøt gjennom taket i Eidsberghallen. Is hadde tettet for slukene og tonnevis med smeltevann hopet seg opp. Til slutt overskred vekten hva taket kunne tåle.
- Jeg var ikke på jobb den dagen, men kjenner godt til hva som skjedde. Det var visstnok ikke hyggelig å høre det knake. Årsaken var at snøen smeltet for harde livet midt på taket, mens nedløpene var sperret av is, forteller vaktmester Rune Krog i Eidsberg Kommune.
Umiddelbart etter at man hadde fått utbedret skadene gikk man grundig til verks for å finne et system som kunne sikre taket for framtiden.
Vaktmester Rune Krog i Eidsberg Kommune.[/caption]
Varme innenfra
Som på de fleste tak er nedløpene i Eidsberghallen innvendig i bygget, dermed vil det strømme noe varm luft opp gjennom nedløpet og ut av slukene. Når det er minusgrader på taket vil den varme luften møte det kalde med resultat at det blir kondens og isdannelse i snøen i en sone omkring sluket.
- I denne sonen vil det fryse på, og nettopp denne is-borgen hindrer smeltevann å slippe fram til sluket, forklarer Rune.
Den viktigste komponenten i det nye utstyret man har fått installert er nettopp en varmematte som ligger omkring sluket. Den er der for å sørge for at is aldri får bygge seg opp omkring sluket. Matta støttes av følere i luften og i taket som vet akkurat når denne barrieren dannes, og systemet sørger for at tining blir aktivert.
- Det fine med løsningen er at tiningen trer i kraft kun når det er fare for is og tar og tiner denne vekk, for å slå seg av etterpå. Når det er minusgrader hviler systemet og bruker null strøm. Rundt null grader ser jeg systemet tre i kraft. Løsningen bryter naturkreftene på en smart måte, og sikrer at is ikke dannes, sier Rune.
Vannalarm på sluket
Selv om tiningen av is-borgen ved sluket fungerer etter hensikten vil løv og andre fragmenter over tid kunne tette slukene og hindre vannet å forlate taket. Derfor har man også installert følere på vannivået på taket ved sluket. Dette er en nivå sensor som forteller om vannet er i ferd med å stige.
Saken fortsetter under bildet:
- Selv om tineløsningen fungerer perfekt kan slukene tettes av andre ting, derfor er nivåmålere nødvendige. Da vil alarmen gå umiddelbart og sende meg et varsel. Da er det bare å komme seg opp og fikse problemet med en gang, sier Rune.
Tidligere praksis var å inspisere takene jevnlig etter faste rutiner og etter været, og kanskje salte omkring slukene. Det hadde imidlertid sine svakheter.
- Hvis man skal sikre seg 100 % med visuell kontroll går det veldig mye unødvendig tid, for ikke å snakke om helger og ferier. Dessuten kan det skje ting på andre områder som tar vår oppmerksomhet bort fra taket, og bare noen timer med varm sol på sort tak kan være nok til at det braker løs, sier Rune.
I dag kan han daglig sjekke tilstanden på taket ved å kaste et lite blikk på veggboksen utenfor kontoret. Er det en alarm på Aiwell Control 3000 enheten, er det bare å sjekke problemet ut.
Saken fortsetter under bildet:
Aiwell Control 3000[/caption]
Lenger levetid
Med bedre kontroll på vann og is på taket forventer Rune også at taket vil få lenger levetid.
- Det er klart at vann som blir stående på taket og fryser til is er en belastning på dekket. Både fukten og isen vil på sikt utsette det for fysiske påkjenninger, som i kombinasjon med sol og temperatur sakte men sikkert vil slite på dekket. Flate tak er jo veldig bra, det gir bedre utnyttelse av bygget og er enkle å vedlikeholde. Det er nok å legge nytt dekke etter noen tiår, men is-problematikken er en svakhet, som kan forkorte levetiden. Hvis man ser driftsmessig på dette er jeg ikke i tvil om at det er nødvendig å installere et sikkert system slik vi har gjort. Både i forhold til risiko, tidsforbruk og langsiktig levetid på taket er jeg ikke i tvil om at dette har vært en god investering. Løsningen med nivåmåler er jo også en dobbel sikkerhet, sier Rune.
Til sammen har Eidsberghallen ti nedløp på den nye delen av taket. På den gamle delen er det fire nedløp som sikres med varmekabler.
- Hallen ligger i et område der det er mye løv. Vi er som regel bare på taket når nedløpet er blokkert av løvverk etter regnskyll eller vind, og vi bruker alltid å dokumentere det vi gjør med foto, dermed kan vi dele informasjon med ledelsen og andre i kommunen, det setter de pris på, sier Rune Krog i Eidsberg kommune.
Hele løsningen som sikrer takene er levert av Aiwell.
Dessverre endte det dårlig en desemberdag for fire år siden da kaldt vann og is brøt gjennom taket i Eidsberghallen. Is hadde tettet for slukene og tonnevis med smeltevann hopet seg opp. Til slutt overskred vekten hva taket kunne tåle.
- Jeg var ikke på jobb den dagen, men kjenner godt til hva som skjedde. Det var visstnok ikke hyggelig å høre det knake. Årsaken var at snøen smeltet for harde livet midt på taket, mens nedløpene var sperret av is, forteller vaktmester Rune Krog i Eidsberg Kommune.
Umiddelbart etter at man hadde fått utbedret skadene gikk man grundig til verks for å finne et system som kunne sikre taket for framtiden.
Vaktmester Rune Krog i Eidsberg Kommune.[/caption]
Varme innenfra
Som på de fleste tak er nedløpene i Eidsberghallen innvendig i bygget, dermed vil det strømme noe varm luft opp gjennom nedløpet og ut av slukene. Når det er minusgrader på taket vil den varme luften møte det kalde med resultat at det blir kondens og isdannelse i snøen i en sone omkring sluket.
- I denne sonen vil det fryse på, og nettopp denne is-borgen hindrer smeltevann å slippe fram til sluket, forklarer Rune.
Den viktigste komponenten i det nye utstyret man har fått installert er nettopp en varmematte som ligger omkring sluket. Den er der for å sørge for at is aldri får bygge seg opp omkring sluket. Matta støttes av følere i luften og i taket som vet akkurat når denne barrieren dannes, og systemet sørger for at tining blir aktivert.
- Det fine med løsningen er at tiningen trer i kraft kun når det er fare for is og tar og tiner denne vekk, for å slå seg av etterpå. Når det er minusgrader hviler systemet og bruker null strøm. Rundt null grader ser jeg systemet tre i kraft. Løsningen bryter naturkreftene på en smart måte, og sikrer at is ikke dannes, sier Rune.
Vannalarm på sluket
Selv om tiningen av is-borgen ved sluket fungerer etter hensikten vil løv og andre fragmenter over tid kunne tette slukene og hindre vannet å forlate taket. Derfor har man også installert følere på vannivået på taket ved sluket. Dette er en nivå sensor som forteller om vannet er i ferd med å stige.
Saken fortsetter under bildet:
- Selv om tineløsningen fungerer perfekt kan slukene tettes av andre ting, derfor er nivåmålere nødvendige. Da vil alarmen gå umiddelbart og sende meg et varsel. Da er det bare å komme seg opp og fikse problemet med en gang, sier Rune.
Tidligere praksis var å inspisere takene jevnlig etter faste rutiner og etter været, og kanskje salte omkring slukene. Det hadde imidlertid sine svakheter.
- Hvis man skal sikre seg 100 % med visuell kontroll går det veldig mye unødvendig tid, for ikke å snakke om helger og ferier. Dessuten kan det skje ting på andre områder som tar vår oppmerksomhet bort fra taket, og bare noen timer med varm sol på sort tak kan være nok til at det braker løs, sier Rune.
I dag kan han daglig sjekke tilstanden på taket ved å kaste et lite blikk på veggboksen utenfor kontoret. Er det en alarm på Aiwell Control 3000 enheten, er det bare å sjekke problemet ut.
Saken fortsetter under bildet:
Aiwell Control 3000[/caption]
Lenger levetid
Med bedre kontroll på vann og is på taket forventer Rune også at taket vil få lenger levetid.
- Det er klart at vann som blir stående på taket og fryser til is er en belastning på dekket. Både fukten og isen vil på sikt utsette det for fysiske påkjenninger, som i kombinasjon med sol og temperatur sakte men sikkert vil slite på dekket. Flate tak er jo veldig bra, det gir bedre utnyttelse av bygget og er enkle å vedlikeholde. Det er nok å legge nytt dekke etter noen tiår, men is-problematikken er en svakhet, som kan forkorte levetiden. Hvis man ser driftsmessig på dette er jeg ikke i tvil om at det er nødvendig å installere et sikkert system slik vi har gjort. Både i forhold til risiko, tidsforbruk og langsiktig levetid på taket er jeg ikke i tvil om at dette har vært en god investering. Løsningen med nivåmåler er jo også en dobbel sikkerhet, sier Rune.
Til sammen har Eidsberghallen ti nedløp på den nye delen av taket. På den gamle delen er det fire nedløp som sikres med varmekabler.
- Hallen ligger i et område der det er mye løv. Vi er som regel bare på taket når nedløpet er blokkert av løvverk etter regnskyll eller vind, og vi bruker alltid å dokumentere det vi gjør med foto, dermed kan vi dele informasjon med ledelsen og andre i kommunen, det setter de pris på, sier Rune Krog i Eidsberg kommune.
Hele løsningen som sikrer takene er levert av Aiwell.