Anders Sødal Ranheim, prosjektleder hos Østlandske VVS AS, har fulgt debatten i kjølvannet av Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) forslag til endring av byggesaksforskriften med stor interesse. Han er selv fagskoleingeniør og har ved flere anledninger undret seg over at han ikke har lov til å prosjektere i tiltaksklasse 2, samtidig som høyskoleingeniører som kommer rett fra skolebenken kan gjøre det.
- Nå er det slik at jeg uansett ikke har tid til å sitte med prosjektering i den jobben jeg har nå, slik at jeg ville ikke fått bruk for den godkjenningen for fagskoleingeniører per dags dato. Men at en fagskoleingeniør ikke kan prosjektere stort mer enn en enebolig når det kommer til VVS, henger ikke på greip. Det er vel derfor et nytt forslag er ute på høring, sier han til VVSForum.
Hadde Skrautvol som lærer
- Jeg ser Ola Skrautvol har vært ute og sagt noen ord om temaet. Jeg hadde han som lærer da jeg gikk på Fagskolen på Gjøvik. Ola har så vidt jeg vet en master. Samtidig jobber han på fagskolen. Slik at han har en fot i hver leir og sannsynligvis mer innsikt i kunnskapsnivået til fagskoleingeniører og `vanlige høyskoleingeniører` enn de aller fleste. Han har en VVS-kunnskap som går de fleste en høy gang, så det kan være lurt å lytte til det han kommer med!
Les også: Vi angriper ikke fagskolene!
Ingeniørkompetanse
Østlandske VVS har selv ingeniørkompetanse i firmaet og varierer mellom å prosjektere selv, og å sette det bort til eksterne rådgiverfirmaer.
- Jeg jobber til daglig med store prosjekter og har de siste årene engasjert og jobbet sammen med mange dyktige VVS-ingeniører. Men her kan jeg slå fast med en gang; Etter 3 år allmennfaglig videregående, og 3 år med VVS på høyskolen, så er man ikke mer kompetent til å prosjektere et rørteknisk anlegg i tiltaksklasse 2 enn en fagskoleingeniør!
- Med 2,5 år på rørfag på videregående skole, 3 års læretid ute i bedrift, x antall år praksis som rørlegger og 2 år med teoretisk utdannelse på fagskolen (ofte 4 år deltid samtidig som man jobber i faget) og avslutningsvis prosjekterer et helt VVS-anlegg i tiltaksklasse 2, så tror jeg de fleste forstår at kunnskapsnivået her ligger en god del høyere etter de respektive utdanningsløpene. At man da stiller bak høyskoleingeniører i køen når det gjelder hvilke tiltaksklasser man kan prosjektere i er det nå på høy tid at det gjøres noe med.
Les også: Mangel på kunnskap om fagskoleutdanning
Avanserte programmer
Anders påpeker at mer utdannelse man tar, jo vanskeligere beregninger skal man kunne utføre. Men at man i 2018 har programmene som utfører de fleste utregningene.
- Bare man vet hvordan man bruker de, selv om det også skal læres, er det uproblematisk. Vi har få utfordringer i bransjen med at man ikke klarer å gjøre de vanskelige beregningene. Men vi har mange utfordringer med mangelen på praktisk rettet prosjektering av rasjonelle og gjennomførbare løsninger. Det kan jo være noe å tenke på, sier han.
Les også: Deler ikke bekymringen om fagskoleutdanning
- Må kanskje skille på fagene
- Den sterke kritikken som har kommet mot høringsforslaget, har vært at departementet ikke skiller på prosjekteringsområdene. Blant annet mener Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund, at endringsforslagene er dramatiske og uakseptable fordi de vil degradere arkitekturprosjektering som en særegen faglig kvalifikasjon, og potensielt rasere norsk byggkvalitet. Er du uenig i det?
- Jeg skal ikke uttale meg om andre fagområder jeg ikke kan så mye om, men jeg ser jo at det sannsynligvis vil være annerledes for en arkitekt. Det kan godt være at man burde skille på fagområdene i forhold til kravene til utdanning.
- Det overordnede målet må uansett være å få et regelverk som legger til rette for at tildeling av godkjenning for prosjektering i de ulike tiltaksklassene samsvarer med hvilken kompetanse man har. Og for å få til dette må man kanskje se på en løsning hvor man skiller på ulike fag, konkluderer Anders Sødal Ranheim.
