Diskuterer du med din konkurrent hvilken pris dere skal tilby eller fordeler markedet mellom dere, vil dette være grove overtredelser av konkurranseloven. Du kan imidlertid komme deg ut av et slikt samarbeid og unngå gebyr dersom du er den første som legger alle kortene på bordet og melder fra til Konkurransetilsynet.
Resultatene av en undersøkelse viser at over 30 prosent av bedriftsledere i bygg- og anleggsnæringen mener det foregår ulovlig samarbeid i bransjen. Dette kommer frem i en brukerundersøkelse som Konkurransetilsynet nylig gjennomførte, hvor bedriftsledere ble spurt om konkurranseforholdene i sin bransje. Nesten 80 prosent av bedriftslederne kjenner ikke til at det er en vei ut av et ulovlig forhold gjennom den såkalte lempningsordningen (amnesti). Da kan man slippe gebyr.
Ulovlig samarbeid
Erfaring viser at det foregår konkurransekriminalitet i mange ulike bransjer. Det har vært flere saker innen bygg- og anleggsbransjen de siste 10-15 årene.
Dersom du deler informasjon med dine konkurrenter om for eksempel priser og prisstrategier, markedsandeler, kunder eller oppdrag er det stor risiko for at dette kan utgjøre et ulovlig samarbeid. Det samme gjelder dersom du og konkurrenten har delt markedet mellom dere for eksempel geografisk eller etter kundekategorier.
Ulovlige samarbeid får mange uheldige konsekvenser for kunden og for samfunnet generelt, slik som høyere priser, begrenset utvalg, dårligere kvalitet og dårligere service.
Samarbeidet trenger ikke være basert på en skriftlig eller muntlig avtale. Også samarbeid som ikke er formalisert gjennom en avtale kan rammes. Det avgjørende er at det fjerner usikkerhet om hva som blir konkurrentens neste trekk. Bare det at du mottar informasjon uten at du tydelig tar avstand kan medføre at du bryter loven.
Alvorlig kriminalitet
Konkurransetilsynet ser, i likhet med andre europeiske konkurransemyndigheter, svært alvorlig på avtaler om prissamarbeid, markedsdeling og informasjonsutveksling. Foretakene som inngår slike samarbeid risikerer et overtredelsesgebyr på inntil ti prosent av foretakets årlige omsetning. I tillegg kommer mulige erstatningssøksmål, utestengelse fra fremtidige anbudskonkurranser og eventuelle advokatutgifter og utgifter til mediehåndtering. Dersom en bedrift blir etterforsket eller dømt for konkurransekriminalitet kan det betydelige omdømmetapet som oftest følger med, oppleves som en like stor belastning som overtredelsesgebyr.
Utfordring for konkurransen
Det kan være mange årsaker til kontakt mellom konkurrenter i en bransje. I bygg- og anleggsbransjen er det ikke uvanlig å leie inn personell fra en konkurrent dersom man har stor oppdragsmengde en periode eller leie ut sine egne ledige til en konkurrent som trenger ekstra arbeidskraft. Det samme kan gjelde utlån av maskiner fra hverandre.
Mange prosjekter krever også samarbeid i større eller mindre grad, noe som nødvendiggjør kontakt mellom dem som i det daglige er konkurrenter. Et stort oppdrag nødvendiggjør for eksempel at du går sammen med en annen konkurrent som heller ikke kan levere tilbud alene eller er underleverandør i et større tilbud.
Behov for standardisering i bransjer og medlemskap i bransjeorganisasjoner med felles datatjenester og felles innkjøp er også noen naturlige og fornuftige forklaringer for hvorfor man har kontakt med sine konkurrenter.
Ingen av disse tingene er i seg selv verken ulovlig eller skadelig. Men det er for naivt å tro at såpass tett kontakt med konkurrenter ikke øker sjansen for at man kan trå over grensen for hva som er et ulovlig samarbeid etter konkurranseloven § 10. Mange av eksemplene over ville kunne ha en konkurransebegrensende virkning dersom de næringsdrivende går for langt. Og da er et sentralt spørsmål om kundene taper på dette samarbeidet.
En vei ut
Det finnes ikke noen gyldig unnskyldning for konkurransekriminalitet. Det er for eksempel ikke et unnskyldende moment at det ulovlige samarbeidet skjer i regi av en bransjeforening eller lignende. Det er imidlertid en mulighet for å komme seg ut av et ulovlig samarbeid.
Man kan søke amnesti eller såkalt "lempning" hos Konkurransetilsynet. Dersom man er den første som varsler om samarbeidet og bistår tilsynet i den videre oppklaringen kan man unngå gebyr. Bare én bedrift i samarbeidet kan oppnå full lempning. Jo lenger du venter med å melde fra om ulovlig samarbeid, jo større sjanse er det for at noen andre i samarbeidet melder fra før deg. Denne muligheten for at samarbeidspartneren melder fra til konkurransemyndigheten gjør karteller om for eksempel markedsdeling og prissamarbeid enda mer ustabilt og risikabelt å inngå i. Konkurransetilsynet kan også ha blitt tipset om samarbeidet av kunder eller andre konkurrenter. Eller tilsynet har oppdaget forholdet gjennom egne undersøkelser.
Befinner du deg i en situasjon hvor du for eksempel har diskutert priser med dine konkurrenter eller dere har delt kundene mellom dere, finnes det dermed en mulighet til å komme seg ut av det ulovlige forholdet. Lempningssøkere viser også omverden at de tar ansvar for å rydde opp i egne rekker ved å varsle Konkurransetilsynet om ulovlig samarbeid.
Forfatter: Line Skorpa Nygaard, seniorrådgiver, Konkurransetilsynet
Resultatene av en undersøkelse viser at over 30 prosent av bedriftsledere i bygg- og anleggsnæringen mener det foregår ulovlig samarbeid i bransjen. Dette kommer frem i en brukerundersøkelse som Konkurransetilsynet nylig gjennomførte, hvor bedriftsledere ble spurt om konkurranseforholdene i sin bransje. Nesten 80 prosent av bedriftslederne kjenner ikke til at det er en vei ut av et ulovlig forhold gjennom den såkalte lempningsordningen (amnesti). Da kan man slippe gebyr.
Ulovlig samarbeid
Erfaring viser at det foregår konkurransekriminalitet i mange ulike bransjer. Det har vært flere saker innen bygg- og anleggsbransjen de siste 10-15 årene.
Dersom du deler informasjon med dine konkurrenter om for eksempel priser og prisstrategier, markedsandeler, kunder eller oppdrag er det stor risiko for at dette kan utgjøre et ulovlig samarbeid. Det samme gjelder dersom du og konkurrenten har delt markedet mellom dere for eksempel geografisk eller etter kundekategorier.
Ulovlige samarbeid får mange uheldige konsekvenser for kunden og for samfunnet generelt, slik som høyere priser, begrenset utvalg, dårligere kvalitet og dårligere service.
Samarbeidet trenger ikke være basert på en skriftlig eller muntlig avtale. Også samarbeid som ikke er formalisert gjennom en avtale kan rammes. Det avgjørende er at det fjerner usikkerhet om hva som blir konkurrentens neste trekk. Bare det at du mottar informasjon uten at du tydelig tar avstand kan medføre at du bryter loven.
Alvorlig kriminalitet
Konkurransetilsynet ser, i likhet med andre europeiske konkurransemyndigheter, svært alvorlig på avtaler om prissamarbeid, markedsdeling og informasjonsutveksling. Foretakene som inngår slike samarbeid risikerer et overtredelsesgebyr på inntil ti prosent av foretakets årlige omsetning. I tillegg kommer mulige erstatningssøksmål, utestengelse fra fremtidige anbudskonkurranser og eventuelle advokatutgifter og utgifter til mediehåndtering. Dersom en bedrift blir etterforsket eller dømt for konkurransekriminalitet kan det betydelige omdømmetapet som oftest følger med, oppleves som en like stor belastning som overtredelsesgebyr.
Utfordring for konkurransen
Det kan være mange årsaker til kontakt mellom konkurrenter i en bransje. I bygg- og anleggsbransjen er det ikke uvanlig å leie inn personell fra en konkurrent dersom man har stor oppdragsmengde en periode eller leie ut sine egne ledige til en konkurrent som trenger ekstra arbeidskraft. Det samme kan gjelde utlån av maskiner fra hverandre.
Mange prosjekter krever også samarbeid i større eller mindre grad, noe som nødvendiggjør kontakt mellom dem som i det daglige er konkurrenter. Et stort oppdrag nødvendiggjør for eksempel at du går sammen med en annen konkurrent som heller ikke kan levere tilbud alene eller er underleverandør i et større tilbud.
Behov for standardisering i bransjer og medlemskap i bransjeorganisasjoner med felles datatjenester og felles innkjøp er også noen naturlige og fornuftige forklaringer for hvorfor man har kontakt med sine konkurrenter.
Ingen av disse tingene er i seg selv verken ulovlig eller skadelig. Men det er for naivt å tro at såpass tett kontakt med konkurrenter ikke øker sjansen for at man kan trå over grensen for hva som er et ulovlig samarbeid etter konkurranseloven § 10. Mange av eksemplene over ville kunne ha en konkurransebegrensende virkning dersom de næringsdrivende går for langt. Og da er et sentralt spørsmål om kundene taper på dette samarbeidet.
En vei ut
Det finnes ikke noen gyldig unnskyldning for konkurransekriminalitet. Det er for eksempel ikke et unnskyldende moment at det ulovlige samarbeidet skjer i regi av en bransjeforening eller lignende. Det er imidlertid en mulighet for å komme seg ut av et ulovlig samarbeid.
Man kan søke amnesti eller såkalt "lempning" hos Konkurransetilsynet. Dersom man er den første som varsler om samarbeidet og bistår tilsynet i den videre oppklaringen kan man unngå gebyr. Bare én bedrift i samarbeidet kan oppnå full lempning. Jo lenger du venter med å melde fra om ulovlig samarbeid, jo større sjanse er det for at noen andre i samarbeidet melder fra før deg. Denne muligheten for at samarbeidspartneren melder fra til konkurransemyndigheten gjør karteller om for eksempel markedsdeling og prissamarbeid enda mer ustabilt og risikabelt å inngå i. Konkurransetilsynet kan også ha blitt tipset om samarbeidet av kunder eller andre konkurrenter. Eller tilsynet har oppdaget forholdet gjennom egne undersøkelser.
Befinner du deg i en situasjon hvor du for eksempel har diskutert priser med dine konkurrenter eller dere har delt kundene mellom dere, finnes det dermed en mulighet til å komme seg ut av det ulovlige forholdet. Lempningssøkere viser også omverden at de tar ansvar for å rydde opp i egne rekker ved å varsle Konkurransetilsynet om ulovlig samarbeid.
Forfatter: Line Skorpa Nygaard, seniorrådgiver, Konkurransetilsynet
