Med jevne mellomrom ser vi i media at bygg forfaller, sykehus, skoler, barnehager og forsvaret må stenge av arealer, fasader faller i hodet på folk på gata. Hva er det som svikter?
Byggeprosjekt starter med nøye planlegging. Arkitekter tegner og konsulenter beregner byggets konstruksjon og de tekniske anleggene. Til slutt bygger entreprenørene. Før de kan utføre disse oppgavene må de dokumentere kompetanse som godkjennes av offentlige myndigheter. Dette kalles sentral godkjenning.
Når byggene står ferdig, og har kostet flere hundre millioner og ofte milliarder, overtar eier og skal ta bygget i bruk, drifte og vedlikeholde det. Men hvilke krav stilles da til de som skal ivareta drift og vedlikehold av alle de kompliserte anleggene?
Eier må vedlikeholde fasader, innvendige overflater og påse at alle tekniske anlegg fungerer slik konsulentene har beskrevet. Inneklimaet, luft og temperatur, brannsikkerhet mm skal følges opp. Byggene skal til enhver tid tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven. Så vidt jeg vet er det ikke noen formelle kompetansekrav til de som skal drifte og vedlikeholde byggene og opprettholde byggets opprinnelige standard.
Driftsavdelingen består ofte av en driftsleder og noen få driftsteknikere uten spesialkunnskap på alle de ulike anleggene. Det bør stilles kompetansekrav med en form for sertifisering til de som skal drifte og vedlikeholde bygg, i hvert fall de offentlige byggene.
Effektivt dataverktøy blir viktig
Skal vi unngå at bygg «råtner på rot» må vi nok heve kompetansekravet i alle ledd for de som skal drifte og vedlikeholde. Byggeier og de som skal bruke byggene må være villig til å innse at det må avsettes penger på vedlikeholdsbudsjettet fra dag en. Driftsavdelingen må lage drift- og vedlikeholdsplaner som er forankret i befaringer, vedlikeholds intervaller og anleggets- og materialet beregnede levetid.
Den digitale verden er i ferd med å innta byggebransjen. Derfor må det investeres i dataverktøy som er i stand til å ivareta kravene til dataene som leveres fra de som har prosjektert og bygget. Dataverktøyene blir de sentrale hjelpemidlene for å kunne styre oppgavene på en riktig og effektiv måte. Men det stiller også krav til driftspersonalet at de både kan, og vil bruke verktøyet maksimalt. Med slike verktøy kan man tildele oppgavene etter en fast plan, dette kan styres med mobiltelefon, arbeidsordrer legges inn og kvitteres ut. Dette gjelder både internt og innleid personell. Rapporter som dokumenterer driftsstans og reparasjoner på anleggene blir grunnlag for anleggenes tilstand.
For eldre bygg som mangler vesentlig dokumentasjon må dette systematisk samles inn. Tegninger må oppdateres og tekniske anlegg dokumenteres. Dette arbeidet er ofte vanskelig og tidkrevende, og derfor lett å utsette. Det kan vise seg at bruksendring opp gjennom årene har ført til feil bruk av arealene og underdimensjonerte anlegg. Kravene til arbeidsmiljø tilfredsstilles derfor ikke. Det blir da nødvendig med oppgradering, noe som kan bli krevende både økonomisk og gjennomførbart. Men for å kunne drifte og vedlikeholde bygget på en økonomisk og forsvarlig måte er dette nødvendig.
Det er også viktig å innhente manglende kompetanse utenfra. Etablere serviceavtaler med firmaer som har spisskompetanse på de anleggene det skal utføre service på. Her bør det være faste personer som utfører disse oppgavene slik at de kan få et eierskap til anleggene, det nytter ikke at det kommer en ukjent person hver gang noe skal utføres, det er tidkrevende å bli kjent med anleggenes funksjon og kapasiteter.
En driftsavdeling med god kompetanse er i stand til å lage riktige vedlikeholdsplaner som blir forstått og akseptert av byggeier og bruker, og blir forankret i et budsjett.
Kunnskap er nøkkelen
Så kan man spørre seg hvorfor det ikke stilles kompetansekrav til driftsavdelingen. Erfaringsmessig er det mye mer krevende å drifte og vedlikeholde bygg en å prosjektere og bygge. Driftsavdelingen bør besitte tilstrekkelig kompetanse på alle områdene, bygg og tekniske anlegg. For å kunne inneha denne kompetansen kreves det lang erfaring fra de ulike disiplinene, man kan ikke komme rett fra skolebenken.
Kravet til kunnskap for å tegne, prosjektere og bygge et bygg må også stilles til de som skal drifte og vedlikeholde bygget. Er det da nærliggende at myndighetene tar grepet og oppretter kompetansekrav til de som skal få lov til å drifte og vedlikeholde offentlig bygg. Kanskje vi da slipper å stenge toalettene, at bassenget er ute av drift og at deler av fasaden ikke faller ned.
Asbjørn Fredriksen
NITO bygg- og anlegg.
Byggeprosjekt starter med nøye planlegging. Arkitekter tegner og konsulenter beregner byggets konstruksjon og de tekniske anleggene. Til slutt bygger entreprenørene. Før de kan utføre disse oppgavene må de dokumentere kompetanse som godkjennes av offentlige myndigheter. Dette kalles sentral godkjenning.
Når byggene står ferdig, og har kostet flere hundre millioner og ofte milliarder, overtar eier og skal ta bygget i bruk, drifte og vedlikeholde det. Men hvilke krav stilles da til de som skal ivareta drift og vedlikehold av alle de kompliserte anleggene?
Eier må vedlikeholde fasader, innvendige overflater og påse at alle tekniske anlegg fungerer slik konsulentene har beskrevet. Inneklimaet, luft og temperatur, brannsikkerhet mm skal følges opp. Byggene skal til enhver tid tilfredsstille kravene i arbeidsmiljøloven. Så vidt jeg vet er det ikke noen formelle kompetansekrav til de som skal drifte og vedlikeholde byggene og opprettholde byggets opprinnelige standard.
Driftsavdelingen består ofte av en driftsleder og noen få driftsteknikere uten spesialkunnskap på alle de ulike anleggene. Det bør stilles kompetansekrav med en form for sertifisering til de som skal drifte og vedlikeholde bygg, i hvert fall de offentlige byggene.
Effektivt dataverktøy blir viktig
Skal vi unngå at bygg «råtner på rot» må vi nok heve kompetansekravet i alle ledd for de som skal drifte og vedlikeholde. Byggeier og de som skal bruke byggene må være villig til å innse at det må avsettes penger på vedlikeholdsbudsjettet fra dag en. Driftsavdelingen må lage drift- og vedlikeholdsplaner som er forankret i befaringer, vedlikeholds intervaller og anleggets- og materialet beregnede levetid.
Den digitale verden er i ferd med å innta byggebransjen. Derfor må det investeres i dataverktøy som er i stand til å ivareta kravene til dataene som leveres fra de som har prosjektert og bygget. Dataverktøyene blir de sentrale hjelpemidlene for å kunne styre oppgavene på en riktig og effektiv måte. Men det stiller også krav til driftspersonalet at de både kan, og vil bruke verktøyet maksimalt. Med slike verktøy kan man tildele oppgavene etter en fast plan, dette kan styres med mobiltelefon, arbeidsordrer legges inn og kvitteres ut. Dette gjelder både internt og innleid personell. Rapporter som dokumenterer driftsstans og reparasjoner på anleggene blir grunnlag for anleggenes tilstand.
For eldre bygg som mangler vesentlig dokumentasjon må dette systematisk samles inn. Tegninger må oppdateres og tekniske anlegg dokumenteres. Dette arbeidet er ofte vanskelig og tidkrevende, og derfor lett å utsette. Det kan vise seg at bruksendring opp gjennom årene har ført til feil bruk av arealene og underdimensjonerte anlegg. Kravene til arbeidsmiljø tilfredsstilles derfor ikke. Det blir da nødvendig med oppgradering, noe som kan bli krevende både økonomisk og gjennomførbart. Men for å kunne drifte og vedlikeholde bygget på en økonomisk og forsvarlig måte er dette nødvendig.
Det er også viktig å innhente manglende kompetanse utenfra. Etablere serviceavtaler med firmaer som har spisskompetanse på de anleggene det skal utføre service på. Her bør det være faste personer som utfører disse oppgavene slik at de kan få et eierskap til anleggene, det nytter ikke at det kommer en ukjent person hver gang noe skal utføres, det er tidkrevende å bli kjent med anleggenes funksjon og kapasiteter.
En driftsavdeling med god kompetanse er i stand til å lage riktige vedlikeholdsplaner som blir forstått og akseptert av byggeier og bruker, og blir forankret i et budsjett.
Kunnskap er nøkkelen
Så kan man spørre seg hvorfor det ikke stilles kompetansekrav til driftsavdelingen. Erfaringsmessig er det mye mer krevende å drifte og vedlikeholde bygg en å prosjektere og bygge. Driftsavdelingen bør besitte tilstrekkelig kompetanse på alle områdene, bygg og tekniske anlegg. For å kunne inneha denne kompetansen kreves det lang erfaring fra de ulike disiplinene, man kan ikke komme rett fra skolebenken.
Kravet til kunnskap for å tegne, prosjektere og bygge et bygg må også stilles til de som skal drifte og vedlikeholde bygget. Er det da nærliggende at myndighetene tar grepet og oppretter kompetansekrav til de som skal få lov til å drifte og vedlikeholde offentlig bygg. Kanskje vi da slipper å stenge toalettene, at bassenget er ute av drift og at deler av fasaden ikke faller ned.
Asbjørn Fredriksen
NITO bygg- og anlegg.
