Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nå fastsatt nye energikrav til bygg i byggteknisk forskrift (TEK10). Tross massiv motstand fra mange aktører, ikke minst i VVS-bransjen, åpner myndighetene altså for å bruke elektrisitet til oppvarming for bygninger under 1000 m2. Samtidig blir varmeinstallasjoner for fossilt brensel forbudt i nye bygg.
Fleksible varmesystemer: – Veldig bra
Bygninger med over 1000 m2 oppvarmet BRA skal
· ha ”energifleksible” varmesystemer
· tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger.
Ifølge departementet betyr dette i praksis at bygg over 1000 m2 må bygges med vannbåren varme, og tilrettelegges for å bruke andre energiløsninger enn elektrisitet.
VVSForum utfordret fagdirektør David Zijdemans spesielt i forhold til disse to punktene: Hva betyr dette kravet for bransjen?
– Dette er veldig bra, fordi varmepumper og andre ”energivennlige” varmekilder kan installeres senere. Vi får bare krysse fingrene og håpe at tekniske rom faktisk har plass til å skifte ut varmekilde, svarer han. Samtidig mener Zijdemans det blir viktig at veilederen presiserer hva myndighetene mener med ”lavtemperert”.
– Slik jeg ser det, utelukker ikke dette kravet overtemperert tilluft, poengterer han.
Skorstein i småhus – men positivt unntak
Boenhet i småhus skal oppføres med skorstein, men dette kravet gjelder ikke hvis
a) Boligen er utstyrt med vannbåren varme, eller
b) årlig netto energibehov til oppvarming ikke er høyere enn energibehovet til passivhus ifølge standarden NS3700.
– Dette er en positiv endring fra høringsforslaget, fastslår Zijdemans. Han er klar på hva som blir bransjens utfordring framover i forhold til småhusmarkedet:
– Å tilby vannbåren varme billigere enn kostnaden for en skorstein og elektrisk oppvarming til sammen. Det er fullt mulig.
Lavere energirammer
For alle kategorier bygninger uttrykkes kravene til energieffektivitet med energirammer. (Se tabellen).
| Dagens krav | Fra 1 januar 2016 | |
| Småhus* | 130 | 110 |
| Boligblokk | 115 | 95 |
| Barnehage | 140 | 135 |
| Kontorbygning | 150 | 115 |
| Skolebygning | 120 | 110 |
| Universitet/høyskole | 160 | 125 |
| Sykehus** | 300 | 225 |
| Sykehjem** | 215 | 195 |
| Hotellbygning | 220 | 170 |
| Idrettsbygning | 170 | 145 |
| Forretningsbygning | 220 | 180 |
| Kulturbygning | 165 | 130 |
| Lett industri/verksteder** | 175 | 140 |
**Litt høyere verdier for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte. Kilde: TEK10 og www.regjeringen.no
Innstrammingen er mindre enn tidligere foreslått. Sammenlignet med dagens forskrift vil de nye reglene blant annet skjerpe energirammen med fra 4 % for barnehager, 15 % for småhus til 23 % for kontorbygg.
Beholder tiltaksmetoden
Myndighetene foreslo opprinnelig å droppe energitiltaksmetoden, men beholder den for boliger. Det betyr at du kan oppfylle kravene til energieffektivitet med ni energitiltak, i stedet for å oppfylle kravene til energirammer gitt i tabellen over. Innenfor disse tiltakene er det lov å omfordele, så lenge det totale varmetapstallet ikke øker.
Strengere krav til SFP-faktor og varmegjenvinning
Flere av disse energitiltakene er strengere enn i dagens forskrift – blant annet gjelder det U-verdi for gulv og vinduer, lekkasjetall, virkningsgrad for varmegjenvinner og SFP-faktor:
For tekniske installasjoner skjerpes kravene slik:
· Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: ≥ 80 %, opp fra 70 %
· Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP-faktor, [kW/(m3/s)]): ≤ 1,5 ned fra 2,5 for boliger
Disse kravene gjelder både for småhus og boligblokker.
Høyere vindusandel
Flere bygningstekniske energitiltak skjerpes for energitiltaksmetoden:
· U-verdi gulv [W/m2K]: ≤ 0,10 ned fra 0,15
· U-verdi vinduer og dører [W/m2K] : ≤ 0,8 ned fra 1,2
· Lekkasjetall: ≤ 0,6, ned fra 2,5 for boliger og 1,5 for øvrige
Samtidig åpner myndighetene for å bruke høyere vindusareal for energitiltakene: andel vindus- og dørareal av oppvarmet BRA økes fra 20 til 25 % med energitiltaksmetoden. Normalisert kuldebroverdi økes også.
Rør og kanaler skal isoleres
Både med energitiltaksmetoden og energirammene kan du omfordele mellom ulike tiltak så lenge energirammen ikke øker – og så lenge du oppfyller minimumskrav. (§14-3).
Minimumskravene til U-verdier for yttervegger, tak og gulv er uendret, mens
· minimumskrav til U-verdier på vindu og dør skjerpes til 1,2 (W/m2K), og
· minimumskrav til lekkasjetall skjerpes fra 3,0 til 1,5 luftveksling/time.
Myndighetene forsterker også kravet til å isolere rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningens varmesystem – det er endret fra bør til skal-krav. Dessuten slår de nye energireglene fast at ”Isolasjons-tykkelsen skal være økonomisk optimal beregnet etter norsk standard eller en likeverdig europeisk standard”.
Krav til energimålere
Både boligblokker med sentralt varmeanlegg og yrkesbygninger skal ha ”formålsdelte energimålere for oppvarming og tappevann”. Zijdemans mener dette også må presiseres i veileder.
– Det er bra at kravet er med, men det litt uklart. Kreves energimålere for bygg med direkte elektrisk oppvarming, men sentralt oppvarmet varmtvann? Dette må tydeliggjøres, sier han.
Flere unntak
Bygg som produserer egen fornybar elektrisitet, får inntil 10 kWh/m2år høyere rammekrav. Forutsetningen er fornybar elektrisitetsproduksjon på minst 20 kWh/(m2 oppvarmet BRA per år). Småboliger og andre bygg under 70 m2 får betydelige fritak fra kravene.
Endringene trer i kraft 1. januar 2016. Søknader som kommer inn til kommunen før 1. januar 2017, kan følge dagens forskrift.
