VVSforum.no publiserte 9. oktober i år artikkelen Det finnes intelligent styring av fotballbaner. Daglig leder i Aiwell, Asle Johansen har skrevet denne utfyllende artikkelen om nettopp intelligent styring av fotballbaner og enrgibesparelse.

Av Asle Johansen, Aiwell.

Aiwell har i tre år samarbeidet med Norges Idrettshøgskole og Høgskolen i Buskerud Vestfold og utviklet en meget avansert styreautomatikk, som er utrolig enkel for brukeren. Første anlegg ble montert på AKA Arena i Hønefoss i januar 2015, og allerede frem til våren i år ble besparelsen på 50 prosent sier en meget fornøyd driftsansvarlig, Jamal Karim.

Tønsberg fotballklubb og Södertälje Stadion i Sverige har også deltatt i utviklingsprosjektet, og Asle Johnsen har ledet prosjektet hos Aiwell. Det må påpekes at det har vært svært viktig å ha flere baner med i prosjektet, av flere årsaker.
  • Banene har ulik oppbygning, som f.eks. med og uten pad. Varmerør ligger med ulik overdekning, installert effekt varierer sterkt fra 100 til mer enn 400 W/m2, osv.
  •  Dette fører til ulike responstider.
  • Styresystemene er svært ofte meget enkle.
  • Dette setter store krav til driftspersonalet, og mange anlegg driftes godt fordi de driftes av engasjerte og interesserte personer.
  • Men dette kan også variere mellom ulike baner.
 
Vi har eksempler på at enkelte står opp ved firetiden på morgenen for å sette i gang banen før viktige kamper, men så engasjerte driftspersonell kan man ikke forvente at hver bane skal ha.

 
Når banene er så forskjellige bygget opp, er dagens styring konstruert enkel for at den skal kunne passe til alle baner. Da blir det opp til de som drifter banen å holde energiforbruket nede ved selv å fungere som en god automatikk, ved å stille temperaturer opp og ned.
 
Selv om man har et driftspersonell som fungerer som en meget god «automatikk» så har anlegget sine begrensninger, slik som:
  • Skal banen benyttes tidlig på dagen vil tidspunktet for oppstart variere svært med lufttemperaturen og ikke minst med vindhastigheten. Temperaturen på banen må derfor ofte settes opp midt på natten for at bane skal bli spilleklar.
  • Selve temperaturavlesingen utføres med analoge sensorer som har stor unøyaktighet, som gir store svingninger og økt energiforbruk selv om anlegget settes korrekt i gang og dempes ned til rett tid.
  • Temperatursensorer er ofte for få, og feilaktig plassert. F.eks. så er ikke temperaturen mellom rørene så interessant når det er granulatet som blir hardt i sterk vind og kulde.
  • Fordi alle dagens anlegg mangler nøyaktig informasjon om kuldebelastningen, dvs. kombinasjonen mellom vindhastighet og lufttemperatur. Legges ofte varmen inn med full kapasitet selv om effekten i bane ikke er stor nok til å holde granulatet mykt.
 
Dette er eksempler på forhold som det ikke tas tilstrekkelig hensyn til selv om driftspersonalet er meget gode. Driftskostnaden på denne type anlegg ligger ofte på godt over kr. 1.000,- pr. time. Derfor mener vi det kan oppnå hyggelige besparelser i størrelses fra 50 -200.000,- selv på veldrevne baner.
 
Dersom man regulerer banen etter en konstant banetemperatur, slik også mange gjør, har vi allerede dokumentert besparelser på mellom 400.000 og 600.000,- kroner per år.
 
Tilbakemeldinger så langt er at besparelser er alltid hyggelig, men anlegget er blitt så utrolig enkelt å drifte. En driftsansvarlig legger kun inn timeplan, enten for en uke eller en måned, når banen skal benyttes til trening eller kamp. Det er alt, så vil anlegget sørge for å holde banen i optimal drift og spilleklar til rett tid. Dersom det er kaldt og mye vind slik at banen ikke har tilstrekkelig kapasitet vil banen holdes telefri og anlegget varsler med teksten IKKE TILSTREKELIG VARMEKAPASITET.
 
For å få til en god optimalisering av driften, samarbeider Aiwell i 3 år med banens driftspersonell og Aiwell endrer parametere og logger. På den måten å verifisere at endringene som gjøres i programmet gir den virkningen man er ute etter og man sikrer at ikke andre er inne å justerer eller utfører endringer.

For å si det enkelt, så lærer vi anlegget til å styre slik en meget dyktig driftsansvarlig ville styrt de enkelte anleggene. På den måten får man en automatikk tilpasset hvert enkelt anlegg.
 
For å oppnå de gode resultatene, måles temperaturer i banen med 2 stk. følere med til sammen 16 temperatursensorer som måler med en nøyaktighet på 3/00 grad. Det er utviklet et eget kapasitetsberegnings program som overstyrer når anlegget ikke har tilstrekkelig varme og derfor ikke klarer å holde banen myk. Her har også banens plassering i terrenget også stor betydning. Eksempel fra AKA, så har anlegget holdt banen myk hver eneste dag fra idriftsettelsen i slutten av januar 2015 og frem til våren selv om man oppnådde en besparelse på ca. 50 prosent, denne besparelsen forventes å øke når vi får videre justeringer og målingene over hele sesongen, sier Johnsen.
 
Der er generelt liten forståelse for kapasitetsbegrensningen slik anlegg har. 200 w/m2 tilsvarer varmen fra 2 stk. stearinlys pr. m2. Når denne effekten avgis 20-40 cm nede i bakken så skjønner man enklere at det kan bli frost i granulatet i kombinasjonen vind/temperatur. I tillegg til at det tar tid å endre temperaturen i massene.

Derfor er det viktig at man ser helheten i systemet og ikke minst tar hensyn til de ulike baners oppbygning.