Markedet for energirådgivning, byggherretjenester og tverrfaglig teknisk rådgivning er økende. Et rådgiverfirma som opplever økt interesse for sine tjenester innen energieffektivisering, er byggherrerådgiveren EvoTek.
Som byggherrerådgivere og byggherreombud jobber vi både med eksisterende bygningsmasse og nybygg. Vi er rådgivere fra tidligfase med ansvar for koordinering på tvers av fagene, detaljeringsfasen hvor vi også har våre spesialfelt, og med oppfølging av totalentreprenøren gjennom hele byggeprosessen. Dette inkluderer overtagelse, prøvedrift, utsjekking av mangler og feil, og inn i driftsfasen. Jobben vår er blant annet å sørge for at underlaget er mest mulig komplett slik at entreprenørene priser det byggherren ønsker å bygge, sier Kjell Petter Småge, daglig leder i EvoTek.
Mange av prosjektene har høye energiambisjoner og støttes av Enova SF. EvoTek rapporterer årlig 5 til 10 prosent av grunnlaget for energistatistikken til Enova SF.
Sørger for kontinuitet
På nybygg jobber selskapet stort sett med totalentrepriser.
Kjell Petter Småge, daglig leder i EvoTek.[/caption]
Når ambisjonene settes høyt er tendensen i markedet at vi går mot totalentrepriser med høy grad av detaljering. Vi ser at det kan være en utfordringen for byggherre å holde på kunnskapen om bygget over mange år. Vi er derfor en støtte for byggherren om driftspersonell byttes ut og hjelper byggherren med å ha totalbildet av bygget uavhengig av entreprenørene og driftspersonell, sier han.
Selskapet jobber med blant annet automatikk, ventilasjon, kjøling og styring av lys i kontoreiendommer og kjøpesentre. Selskapet arbeider med alle typer bygg, men har en særstilling innenfor kjøpesentre og har kunderelasjoner til omtrent 150 kjøpesentre, deriblant Steen & Strøm, Citycon og Olav Thon. Selskapet blir ofte engasjert i innovative prosjekter og bistår blant annet Entra med deres Powerhouse-prosjekter.
Sjekker dokumentasjon mot virkelighet
Småge forteller at selskapet jobber med avansert programvare for å kunne simulere hvordan ulike tiltak vil fungere i virkeligheten.
Vi bruker programvare for å modellere byggene slik at vi ser forventet inneklima og energibruk. Tradisjonelt har disse beregningene kun vært brukt til å dokumentere tekniske krav og til energimerking. Får vi satt inn riktige verdier på internlaster, driftstider og annet kan vi bruke beregningene til å ta de kloke valgene. I kontorbygg er standardverdiene i programmene ofte nærme virkeligheten, men om du ser på kjøpesentre er det store forskjeller på standardverdier og virkeligheten og her bommer ofte rådgiverne, sier han.
Det kan se ut som du har et varmebehov, men i virkeligheten er det lyset og andre internlaster som varmer opp. Om du ikke tar hensyn til dette får du feil grunnlag og kan gjøre feil tiltak i utforming av tekniske anlegg og løsninger. Siden vi er med fra idefasen til byggets driftsfase ser vi hvordan løsningene fungerer i virkeligheten og kan ta med oss erfaringene til neste prosjekt, sier han.
Grønne leiekontrakter
Småge forteller at grønne leiekontrakter gjør det enklere for byggherre å investere i energieffektivisering. Da unngås utfordringene med at gårdeier investerer og leietager får redusert felleskostnadene.
I dag er det slik at felleskostnader ikke blir reforhandlet om du investerer i energieffektivisering. Entra er flinke til å bruke grønne leieavtaler siden de ofte har en eller få leietagere per bygg. Da har man en motpart og forhandle med, men om du ser på mindre kontorbygg, med flere leietakere og variasjoner i leieavtaler, blir det vanskelig, sier han og tilføyer:
Flere har også prøvd seg på EPC-kontrakter hvor en entreprenør garanterer for reduksjon i energiforbruket. Leietaker får ikke høyere felleskostnader og investering nedbetales gjennom en tredjepart. ENOVA ønsker flere slike kontrakter, men det er et «tregt» marked. Det er mulig slike løsninger blir oppfattet som kompliserte. Selv om mange kommuner har brukt kontraktsformen på skoler, barnehager og sykehjem, er det veldig få på det private markedet, sier han.
Selv om det ofte er god inntjening på energieffketiviseringstiltak ser vi det er mange gårdeiere som ikke tar tak i mulighetene. Vi er overbevist om at det fortsatt er et stort potensial i energieffektivisering, avslutter Småge.
Som byggherrerådgivere og byggherreombud jobber vi både med eksisterende bygningsmasse og nybygg. Vi er rådgivere fra tidligfase med ansvar for koordinering på tvers av fagene, detaljeringsfasen hvor vi også har våre spesialfelt, og med oppfølging av totalentreprenøren gjennom hele byggeprosessen. Dette inkluderer overtagelse, prøvedrift, utsjekking av mangler og feil, og inn i driftsfasen. Jobben vår er blant annet å sørge for at underlaget er mest mulig komplett slik at entreprenørene priser det byggherren ønsker å bygge, sier Kjell Petter Småge, daglig leder i EvoTek.
Mange av prosjektene har høye energiambisjoner og støttes av Enova SF. EvoTek rapporterer årlig 5 til 10 prosent av grunnlaget for energistatistikken til Enova SF.
Sørger for kontinuitet
På nybygg jobber selskapet stort sett med totalentrepriser.
Kjell Petter Småge, daglig leder i EvoTek.[/caption] Når ambisjonene settes høyt er tendensen i markedet at vi går mot totalentrepriser med høy grad av detaljering. Vi ser at det kan være en utfordringen for byggherre å holde på kunnskapen om bygget over mange år. Vi er derfor en støtte for byggherren om driftspersonell byttes ut og hjelper byggherren med å ha totalbildet av bygget uavhengig av entreprenørene og driftspersonell, sier han.
Selskapet jobber med blant annet automatikk, ventilasjon, kjøling og styring av lys i kontoreiendommer og kjøpesentre. Selskapet arbeider med alle typer bygg, men har en særstilling innenfor kjøpesentre og har kunderelasjoner til omtrent 150 kjøpesentre, deriblant Steen & Strøm, Citycon og Olav Thon. Selskapet blir ofte engasjert i innovative prosjekter og bistår blant annet Entra med deres Powerhouse-prosjekter.
Sjekker dokumentasjon mot virkelighet
Småge forteller at selskapet jobber med avansert programvare for å kunne simulere hvordan ulike tiltak vil fungere i virkeligheten.
Vi bruker programvare for å modellere byggene slik at vi ser forventet inneklima og energibruk. Tradisjonelt har disse beregningene kun vært brukt til å dokumentere tekniske krav og til energimerking. Får vi satt inn riktige verdier på internlaster, driftstider og annet kan vi bruke beregningene til å ta de kloke valgene. I kontorbygg er standardverdiene i programmene ofte nærme virkeligheten, men om du ser på kjøpesentre er det store forskjeller på standardverdier og virkeligheten og her bommer ofte rådgiverne, sier han.
Det kan se ut som du har et varmebehov, men i virkeligheten er det lyset og andre internlaster som varmer opp. Om du ikke tar hensyn til dette får du feil grunnlag og kan gjøre feil tiltak i utforming av tekniske anlegg og løsninger. Siden vi er med fra idefasen til byggets driftsfase ser vi hvordan løsningene fungerer i virkeligheten og kan ta med oss erfaringene til neste prosjekt, sier han.
Grønne leiekontrakter
Småge forteller at grønne leiekontrakter gjør det enklere for byggherre å investere i energieffektivisering. Da unngås utfordringene med at gårdeier investerer og leietager får redusert felleskostnadene.
I dag er det slik at felleskostnader ikke blir reforhandlet om du investerer i energieffektivisering. Entra er flinke til å bruke grønne leieavtaler siden de ofte har en eller få leietagere per bygg. Da har man en motpart og forhandle med, men om du ser på mindre kontorbygg, med flere leietakere og variasjoner i leieavtaler, blir det vanskelig, sier han og tilføyer:
Flere har også prøvd seg på EPC-kontrakter hvor en entreprenør garanterer for reduksjon i energiforbruket. Leietaker får ikke høyere felleskostnader og investering nedbetales gjennom en tredjepart. ENOVA ønsker flere slike kontrakter, men det er et «tregt» marked. Det er mulig slike løsninger blir oppfattet som kompliserte. Selv om mange kommuner har brukt kontraktsformen på skoler, barnehager og sykehjem, er det veldig få på det private markedet, sier han.
Selv om det ofte er god inntjening på energieffketiviseringstiltak ser vi det er mange gårdeiere som ikke tar tak i mulighetene. Vi er overbevist om at det fortsatt er et stort potensial i energieffektivisering, avslutter Småge.
