Det var i juni i fjor at Stortinget vedtok energimeldingen, hvor det blant annet fastslås at energiforbruket i eksisterende bygg skal reduseres med 10TWh fra dagens årsforbruk på 80TWh.

Bruk kjent teknologi
-10 terrawatt-timer høres ut som et enormt stort tall, men det er i realiteten ikke mye i det hele tatt i denne sammenhengen. Mulighetene for å spare energi er nemlig store, men vi må begynne å ta i bruk teknologien som finnes i dag i bredere skala. Det er ingen grunn til å finne opp hjulet en gang til.

Bjørn-Osvald Skandsen snakker velformulert og lavt, men er likevel krystallklar i sine meninger om hvordan energiforbruket skal reduseres. Han er samtidig åpenbart litt oppgitt over myndighetenes tilnærming til utfordringene.

LED-lamper
-Vi kan regulere varmen slik at den slås av når varmen ikke trengs og vi kan styre lys og ventilasjon etter behov. Ved å benytte energieffektive LED-lamper, kan vi redusere bruk av elektrisitet og energi til oppvarming reduseres ved å installere varmepumper. Solfangere kan produsere varmt tappevann i deler av året, fastslår Skandsen, som legger til at prinsippene er enkle og velkjente, men krever helhetlig tenkning og korrekt bruk. Det er ikke alltid slik i virkelighetens verden. Samhandling mellom de tekniske fagene er en nøkkel.

-Hva med solceller og havvindanlegg?
-Jeg er ikke motstander av noen av delene, men det er begrenset hva vi kan få ut av dette med tanke på investeringene. I jakten på nyvinninger, som høres flotte ut og som raskt blir populære i enkelte miljøer, så glemmes det ofte at det egentlige problemet vårt er at energiforbruket må reduseres og at vi kan spare energi med enkle grep. Vi må ikke gjøre dette mer komplisert enn det egentlig er.

Redusere behovet
GKs direktør for marked, understreker at det er enklere å fjerne årsaken til et problem enn å kompensere med mottiltak. Det er bedre å bruke penger på å redusere behovet.
-Vi skulle gjerne sett at politikerne var mindre opptatt av å øke kapasiteten ved å bygge store anlegg med unødvendige naturinngrep og heller stramme inn på energisløsing, sier Skandsen.

I følge Bjørn-Osvald Skandsen er det 130 millioner kvadratmeter næringsbygg i Norge og gjennomsnittsbehovet er 264 kWh/m2 per år. Hvis målet er å redusere med 10TWh, så tilsier det en reduksjon med en tredjedel.

Lavere terskelverdi bra
-Selvsagt er disse reduksjonene fullt mulig å gjennomføre, for beregningene er ganske konservative, legger Skandsen til.

For øvrig er GK-direktøren godt fornøyd med at det har blitt en høyere terskelverdi for utlysning på Doffin. Fra 1. januar ble nemlig grensen for den såkalte kunngjøringsplikten hevet fra 500. 000 kroner til 1,1 million kroner.

-Denne forandringen vil kunne bidra til raskere innføring av energieffektiviserende tiltak i en større skala i kommunene. Utfra egenerfaring hos GK, vet vi at mange lønnsomme energieffektiviserende tiltak ligger i området en halv til en million kroner. Det dreier seg om installering av varmepumper, samt modernisering av ventilasjon og energistyringssystemer.

En helt ny tid
-Kombineres den nye terskelverdien med overgang fra detaljbeskrivelse til funksjonsbeskrivelse i bestillingen, slik Statsbygg nå gjør, aner vi virkelig konturene av en ny tid.

-Sammen med leverandørene kan kommunene nå enklere finne frem til gode tekniske løsninger lokalt og iverksette mindre oppgraderinger direkte. Vi må tenke bredt om vi skal nå målene om 10 TWh reduksjon i eksisterende bygningsmasse på alvor. Energisparing må bli en type breddeidrett og ikke kun for eliten, sier en engasjert Bjørn-Osvald Skandsen hos GK.