Det skriver juryen som har bestått av NOVAP og Enova SF, i en pressemelding.

Hvert år deler Norsk Varmepumpeforening ut Varmepumpeprisen. Formålet med prisen er løfte frem konsepter, prosjekter og personer som har bidratt positivt for å fremme bruk av varmepumper. 

Høgskolen i Bergen flyttet i 2014 til NSBs gamle verkstedhaller på Kronstad.
Varmeanlegget består av tre varmepumper med de naturlige kjølemediene Ammoniakk (NH3) og CO2, og en brønnpark med 81 borehull på 220 meter dybde. Temperaturen i grunnen er stabil gjennom hele året og har en naturlig temperatur på om lag 8-9 grader. Idéen med å bruke et varmelager i grunnen er å ta vare på varmen om sommeren og bruke den om vinteren når det er et varmebehov. Under bakken er verdens største kuldelagringstanker for oppbevaring av kulde. Her er fire store tanker på til sammen 250 kubikkmeter som er fylt med 472 000 kjempestore kjøleelementer som fryser ved + 10 grader. I tillegg er det benyttet adiabatisk kjøling i ventilasjonen.

Fokus på effektproblematikken blir stadig viktigere i framtidens kraftnett. Strømnettet blir dimensjonert etter dagene med det det høyeste effektuttaket. Ved økte laster på nettet i form av for eksempel elbiler, vil dette medføre at kapasiteten til nettet vil være under sterkt press i høylastperioder. Løsningen til Høgskolen i Bergen baserer seg på at varmepumpen har jevn drift hele året. Om natten lagres derfor kulden i kuldelagringstanker. Dette medfører at man ikke behøver å dimensjonere varmepumpene etter effektbehovet i topplastperiodene. Dette medfører at dette anlegget har et lavere effektuttak enn konvensjonelle anlegg.

Saken fortsetter under bildet:

Illustrasjon av hvordan Høgskolen i Bergen mer eller mindre vil se ut når den er ferdig. 

Innregulering og energioppfølging er viktig for at oppvarming og kjølesystemer skal fungere optimalt i samspill med andre tekniske systemer. Sweco Norge har bistått i dette arbeidet og i første hele driftsår kan vise til målt levert energi på ca. 116 kWh/m2 pr. år. Dette er særdeles bra når man vet at høyskolen har svært lang driftstid, høy utstyrsbruk og store ventilasjonsluftmengder. I tillegg er store deler av bygningsmassen eldre verneverdige toghaller. Årlig COP for kjølemaskiner og varmepumpe ligger på henholdsvis rundt 6 og 5.

Når et vanlig kjøleanlegg er i drift, dumpes det mye varme ut av bygget. Den grunnleggende tanken bak designet av de termiske energianleggene på Høgskolen i Bergen var å holde på den energien som blir sendt inn i bygget.

Ved å benytte kuldelagring på høgskolebygget har Statsbygg tatt i bruk en velkjent løsning fra industrien og overført dette til bygg – og anleggsbransjen. Metoden som har i flere år vært brukt til industriell kjøling. I tillegg er teknologien mer utbredt i sørlige deler av Europa der eltariffene varierer i løpet av døgnet, og man anvender teknikken med kuldelagringstanker slik at kulden produseres om natten, hvor strømmen er billigst, for etterpå å bli brukt om dagen.

Fakta:
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
Brutto bygningsareal: ca 51.000 kvm
Byggestart/ ferdigstilling: primo 2010/ 2014
Kostnadsramme: 2,56 mrd kr (prisnivå august 2014)

Varmepumpeprisen 2016
Kriterier som vil er vektlagt:

• Ny teknologi og nye løsninger som utvider anvendelsesområdet for varmepumper eller bidrar til å gjøre varmepumper mer konkurransedyktige.
• Personer, bedrifter eller prosjekter som har bidratt til å øke kompetansen i varmepumpebransjen eller kjennskapen til varmepumper generelt.
• Aktører som har demonstrert at varmepumper er en pålitelig teknologi gjennom god prosjektering, drift og valg av løsninger.

Juryen har bestått av Norsk Varmepumpeforening og Enova SF