Den høye bruken av pc-er gjør også at universiteter og høyskoler har et behov for kjøling som de andre undervisningsbyggene ikke har. Skoler og barnehager bruker omtrent 60 prosent av energien til å varme opp bygget, mens denne andelen bare er 37 prosent i universiteter og høyskoler.
Resultatene framkommer i et prosjekt der Multiconsult, Entro og Analyse & Strategi på oppdrag fra NVE har analysert energibruken i norske undervisningsbygg. Undervisningsbygg består av undergruppene barnehage, skole (både grunnskole og videregående skole) samt universitet og høyskoler.
Analysen tar også for seg drivere for energibruk i undervisningsbygg. Driverne deles inn i tre hovedgrupper. I gruppen med drivere som påvirker utviklingen i samlet areal av undervisningsbygg, er det befolkningsutviklingen som er den viktigste driveren. Når det gjelder drivere som påvirker energibruken pr m2 i bygningsmassen er kravene i byggeteknisk forskrift helt avgjørende. I tillegg er bruken av IKT og åpningstider viktige drivere for energibruk i undervisningsbygg.
Last ned NVE-rapport 2014-75 "Analyse av energibruk i undervisningsbygg".
Energibruk i undervisningsbygg
Universiteter og høyskoler har betydelig høyere årlig energibruk per kvadratmeter enn skoler og barnehager. Dette skyldes at byggene til høyere utdanning er i bruk flere timer, samt mer utstrakt bruk av datamaskiner.
Denne artikkelen er over 8 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Fyller 40 år, men ser bare fremover