Harald Haugen har jobbet fire år i Instell med programmering og teknisk hjelp mot kunder, først og fremst med fokus på KNX. Nå kjenner han produktet, firmaets kunder og markedet fullt ut, og tiden er kommet til større oppgaver. I oktober gikk han på jobben som produktansvarlig KNX og distriktsansvarlig for salg i Oslo-området.
Det er spennende med litt andre utfordringer og annen arbeidsdag. Jeg har jo jobbet med KNX i lang tid, har opparbeidet høy kunnskap på produkter, og fått innsyn i hvilke muligheter disse gir. Det er dette jeg nå skal ta med meg ut i markedet, sier Haugen.
Erfaringen med programmering og teknisk hjelp mot kunder har vært bred, alt fra leiligheter, store eneboliger, sykehus, kontorlokaler.
-I august var vi ferdig med Tromsø helsehus hvor det ble installert 1450 forskjellige KNX-produkter som overvåker alle pasientrom, lys, varme, klima, solavskjerming, osv, alt integrert i ett system, forteller han.
Andre store prosjekter han har jobbet med har vært Cowis nye hovedkontor på Halse, bladforlaget Aller Media, Berg skole, Nordseter skole, Kongshavn Vgs, og kunnskapsdepartementet nye lokaler i Kirkegaten.
-Det som er interessant med slike prosjekter er at Instell har snart 15 års erfaring i bransjen, og vi er over 15 ansatte, herunder seks programmerere. Én sitter i Vestfold og én i Trondheim. Dermed har vi lang erfaring og bred kompetanse til å ta på oss omfattende oppgaver og kan bistå hel veien gjennom et prosjekt, ikke bare selge produkter.
-Vi tar på oss hele ansvaret.
-Hvilken utvikling har du sett i disse fire årene du har vært i Instell?
Innenfor næringsbygg ser jeg KNX oftere blir beskrevet som ønsket system av rådgivere, samt at funksjonene som blir beskrevet er mer detaljerte og mere omfattende. Behovet for dyktige systemintegratorer som forstår sammenhengen mellom de forskjellige tekniske installasjonene blir bare viktigere og viktigere, forklarer Harald Haugen.
KNX-produktene blir smartere og får flere funksjoner. I dag kan man løse en problemstilling med et produkt, mens man for noen år siden måtte bruke to eller flere. Dette forenkler installasjonen for elektrikerne og kunden sitter igjen med et bedre og billigere anlegg, eksempelvis VAV-speld, er det kommet nye løsninger som gjør det enklere med integrasjon, lysstyring ved hjelp av DaliKNX gatewayer, sier han.
-Alt blitt mer digitalisert. Det er ikke lenger nødvendig å bruke en stasjonær PC for å styre byggautomasjon, mye kan enkelt betjenes fra en tablet eller telefon.
-Selvsagt litt avhengig av omfanget av de tekniske bygginstallasjonene. Mange næringsbygg er avhengig av det store overblikket på en større skjerm, men mindre bygg kan bruke mobiltelefon for å styre automasjonen, spesifiserer Haugen.
-Jeg ser også at det nå er mer fokus på KNX som plattform i næringsbygg, etter at denne internasjonale standarden har hatt 25 års fartstid i markedet.
-KNX har godt omdømme, og kan beholde dette så fremt det blir godt programmert. Men dette er selvsagt avhengig av at rett person gjør programmeringsjobben, bedyrer han.
Innen bolig har det skjedd mye innafor visualisering (apper), dimmere tilpasset LED, samt mange nye produkter som gjør at man egentlig kan løse alle problemstillinger. KNX RF+ har også blitt lansert, noe som gjør at man kan integrere trådløse produkter i et KNX anlegg.
Trenden for tiden er stemmestyring via systemer som Apples Homekit og Alexa. Da kan vi snakke med Siri og spørre hvor varmt er det i stua mi, vi kan slå av og på lys med mobiltelefonen osv. Dette er en utvikling som er skjedd på kort tid, fra da jeg begynte her i Instell, for fire år siden, forklarer Harald Haugen.
Hva skjer de neste fire årene?
-Det er mye snakk om Internet of Things IoT, Big Data osv. Men hittil er lite tatt i bruk i praksis. Vi vil nok se at mer og mer at ting blir satt sammen gjennom Internet of Things.
Han utdyper at systemene vil bli flinkere til å lese mønsteret til brukeren. Da kan bygget lære seg brukerens livsførsel, og vi er da over i intelligente bygg. Dette vil komme i løpet -av få år.
-Et viktig poeng i dette er at vi får til å optimalisere best mulig, og dermed spare energi, sier han.
Og han påpeker at alt skal bli enklere og lettere for brukerne.
-I hjemmet snakker vi hovedsakelig om brukskomfort og at vi slipper å løpe rundt i hele boligen og slå av og på ting. Dette blir en ny hverdag for de fleste etter hvert som boligen lærer seg brukerens daglige mønster, sier Harald Haugen til slutt.
Det er spennende med litt andre utfordringer og annen arbeidsdag. Jeg har jo jobbet med KNX i lang tid, har opparbeidet høy kunnskap på produkter, og fått innsyn i hvilke muligheter disse gir. Det er dette jeg nå skal ta med meg ut i markedet, sier Haugen.
Erfaringen med programmering og teknisk hjelp mot kunder har vært bred, alt fra leiligheter, store eneboliger, sykehus, kontorlokaler.
-I august var vi ferdig med Tromsø helsehus hvor det ble installert 1450 forskjellige KNX-produkter som overvåker alle pasientrom, lys, varme, klima, solavskjerming, osv, alt integrert i ett system, forteller han.
Andre store prosjekter han har jobbet med har vært Cowis nye hovedkontor på Halse, bladforlaget Aller Media, Berg skole, Nordseter skole, Kongshavn Vgs, og kunnskapsdepartementet nye lokaler i Kirkegaten.
-Det som er interessant med slike prosjekter er at Instell har snart 15 års erfaring i bransjen, og vi er over 15 ansatte, herunder seks programmerere. Én sitter i Vestfold og én i Trondheim. Dermed har vi lang erfaring og bred kompetanse til å ta på oss omfattende oppgaver og kan bistå hel veien gjennom et prosjekt, ikke bare selge produkter.
-Vi tar på oss hele ansvaret.
-Hvilken utvikling har du sett i disse fire årene du har vært i Instell?
Innenfor næringsbygg ser jeg KNX oftere blir beskrevet som ønsket system av rådgivere, samt at funksjonene som blir beskrevet er mer detaljerte og mere omfattende. Behovet for dyktige systemintegratorer som forstår sammenhengen mellom de forskjellige tekniske installasjonene blir bare viktigere og viktigere, forklarer Harald Haugen.
KNX-produktene blir smartere og får flere funksjoner. I dag kan man løse en problemstilling med et produkt, mens man for noen år siden måtte bruke to eller flere. Dette forenkler installasjonen for elektrikerne og kunden sitter igjen med et bedre og billigere anlegg, eksempelvis VAV-speld, er det kommet nye løsninger som gjør det enklere med integrasjon, lysstyring ved hjelp av DaliKNX gatewayer, sier han.
-Alt blitt mer digitalisert. Det er ikke lenger nødvendig å bruke en stasjonær PC for å styre byggautomasjon, mye kan enkelt betjenes fra en tablet eller telefon.
-Selvsagt litt avhengig av omfanget av de tekniske bygginstallasjonene. Mange næringsbygg er avhengig av det store overblikket på en større skjerm, men mindre bygg kan bruke mobiltelefon for å styre automasjonen, spesifiserer Haugen.
-Jeg ser også at det nå er mer fokus på KNX som plattform i næringsbygg, etter at denne internasjonale standarden har hatt 25 års fartstid i markedet.
-KNX har godt omdømme, og kan beholde dette så fremt det blir godt programmert. Men dette er selvsagt avhengig av at rett person gjør programmeringsjobben, bedyrer han.
Innen bolig har det skjedd mye innafor visualisering (apper), dimmere tilpasset LED, samt mange nye produkter som gjør at man egentlig kan løse alle problemstillinger. KNX RF+ har også blitt lansert, noe som gjør at man kan integrere trådløse produkter i et KNX anlegg.
Trenden for tiden er stemmestyring via systemer som Apples Homekit og Alexa. Da kan vi snakke med Siri og spørre hvor varmt er det i stua mi, vi kan slå av og på lys med mobiltelefonen osv. Dette er en utvikling som er skjedd på kort tid, fra da jeg begynte her i Instell, for fire år siden, forklarer Harald Haugen.
Hva skjer de neste fire årene?
-Det er mye snakk om Internet of Things IoT, Big Data osv. Men hittil er lite tatt i bruk i praksis. Vi vil nok se at mer og mer at ting blir satt sammen gjennom Internet of Things.
Han utdyper at systemene vil bli flinkere til å lese mønsteret til brukeren. Da kan bygget lære seg brukerens livsførsel, og vi er da over i intelligente bygg. Dette vil komme i løpet -av få år.
-Et viktig poeng i dette er at vi får til å optimalisere best mulig, og dermed spare energi, sier han.
Og han påpeker at alt skal bli enklere og lettere for brukerne.
-I hjemmet snakker vi hovedsakelig om brukskomfort og at vi slipper å løpe rundt i hele boligen og slå av og på ting. Dette blir en ny hverdag for de fleste etter hvert som boligen lærer seg brukerens daglige mønster, sier Harald Haugen til slutt.
