For å ikke bruke mer energi enn nødvendig er det god latin å regulere luftmengden for hvert område/rom i forhold til tilstedeværelse, temperatur og luftkvalitet. Det finnes allerede mye ny teknologi på markedet, men det krever også ny tenkning, og her er det viktig å bruke fysiske basiskunnskaper på strømningsteknikk og samtidig vite å bruke ventiler på riktig måte.

- Et godt bilde er å sammenligne dette med et dusjanlegg med f.eks 20 dusjer. Det står en person i dusjen, og så kommer 10 andre inn. Vi ønsker selvfølgelig at det skal være rett trykk og temperatur i alle dusjer, uavhengig av hvor mange som dusjer til enhver tid. De samme fysiske forutsetninger gjelder i et ventilasjonsanlegg, der riktig dimensjonerte kanalanlegg, ventilautoritet på sluttproduktet og riktig plassering av trykk, mengde  og temperaturgivere vil sørge for godt resultat, sier salgs- og markessjef ved distrikt Nordland og Troms, Torgeir Mikalsen ved YiT til vvs-forum.no.

Ulønnsomme vifter
Nytt utstyr for å løse slike utfordringer er allerede kommet, som for eksempel enklere og bedre måter å regulere viftene på, slik at trykket forblir det samme. Men i mange eksisterende og eldre ventilasjonssystemer er det enhastighetsmotorer eller tohastighetsmotorer. Luftmengdene herfra blir da konstant, og regulert enten med struping(ledeskinner) eller kun to hastigheter, noe som gir sterkt begrensede styringsmuligheter, og påfølgende sløsing med energi.

- I dag er det naturligvis frekvensomformere som gjelder. Både pris og funksjonalitet er blitt så god at vifter og aggregat sjelden leveres uten. Utskifting av vifter og motorer til moderne vifter med omformere er faktisk en av de mest lønnsomme investeringer som kan gjøres, både bedrifts- og energiøkonomisk. Paybacktiden her er gjerne på under et år, forteller Mikalsen.

Saken fortsetter under bildet:

Salgs- og markedssjef ved distrikt Nordland og Troms, Torgeir Mikalsen, YIT.

Videre er utfordringen å utvikle bedre VAV systemer til å registrere endringer og redusert bruk i bygget slik at viftene får de rette tilbakemeldinger. Variasjoner i trykk og redusert behov for luft må registreres på en riktig måte, og det må gis rask tilbakemelding til viftene. Her er det en kombinasjon av gode enkle løsninger med utstyr som optimizere og trykkreguleringssystemer som trengs.

[q]-Her har leverandørene  vært flinke til å forbedre og forenkle både systemer og produkter, sier Mikalsen.[/q]

Trekk i store rom
Et annet område med potensiale er når det er bygg med store fellesområder med periodevis lite folk, som kan gjøre at det fort benyttes større luftmengder enn strengt tatt nødvendig. I store rom er ofte også lufthastigheten økt for å oppnå utskifting.

Under bruk sitter folk ofte tett, og folk er ganske forskjellige med hensyn til følsomhet for trekk samt ønske om ideell romtemperatur. Mennesker vil i seg selv naturligvis også representere stor varmebelastning. Det krever stor luftutskifting ved full personbelastning. 

Dette skaper utfordringer til ventilasjonsanlegget som skal gi trekk- og støyfri ventilasjon, med rett temperatur.

- Større teamarealer i kontorbygg der bruk og personbelastning endrer seg ofte, krever god planlegging og fleksible løsninger, påpeker Mikalsen og viser til viktigheten av enkel og samkjørt teknologi for varme, ventilasjon og belysning.  Det er samtidig viktig at byggene er planlagt med fleksibilitet. Hvis ikke kan selv små bygningsmessige og bruksmessige endringer skape forstyrrelser i det som er tenkt og planlagt.

- Teknikken må være funksjonell og kunne endres. Hvis ikke kan resultatet komme skjevt ut. Det kan være alt fra at kanalnett og kabling ikke er dimensjonert for endringer, til at teknikken er gjemt  i vegger eller at sensorer er plassert bak bilder og gardiner, påpeker Mikalsen.