For å få alt dette til kreves det at flere av aktørene i byggeprosessen snakker sammen. Under en workshop i Oslo 15. april, som ble kalt ”Installasjoner og arkitektur i morgendagens boligblokk” traff i hvertfall en rekke aktører hverandre.

Per i dag mangler det en felles plattform for dialog mellom arkitekter, prosjekterende og utførende. For å gjøre noe med dette har seks organisasjoner tatt initiativ til et tverrfaglig forum hvor de ulike partene kan møtes og diskutere mulige løsninger. - Det skal mer enn et vulkanutbrudd til for å stoppe byggebransjen! Med disse ordene ønsket Trond Kanstad, leder av NAL-Akademiet, velkommen til workshop. På grunn av flystans måtte dessverre flere av deltakerne melde avbud, uten at dette så ut til å vippe arrangørene av pinnen.

Passivhus blir en utfordring
Nan Karlsson, siv.ing fra SINTEF Byggforsk, innledet med noen tanker om dagens bygningsutforming og om denne er forenelig med gode tekniske installasjoner. – Tidligere ble tekniske rom plassert ved siden av hverandre i leiligheter. I dag ligger gjerne bad og kjøkken langt fra hverandre, noe som fører til tung logistikk og lange føringsveier. Når kjøkkenet nå har blitt en del av stuen, stilles det strengere krav til ventilasjon. Karlsson trakk frem passivhus som byggebransjens største utfordring i årene som kommer. – Med tykkere vegger, mindre varmeeffektbehov, mindre effekt til lys og krav om universell utforming, vil vi i tiden fremover måtte samarbeide ennå tettere for å finne frem til de gode løsningene.

Boligeier sitter igjen med svarteper
Ole Larmerud, NRL, brukte et byggeprosjekt på Nordstrand som eksempel på hvor galt det kan gå når aktørene på byggeplassen ikke kommuniserer tydelig nok, og prosjekteringen ikke tar nødvendige hensyn til de tekniske fagene. – Det hjelper lite om boligene er kjempeflott å se på både utenfra og inni – så lenge det som ligger i veggene er av for dårlig kvalitet. Det viktigste mantraet i den forbindelse er at vi må prosjektere før vi begynner å bygge! I nevnte eksempel var blant annet stoppekranen murt inne, rørsystemer blandet og vannet koblet sammen med naboens, slik at én stoppekran stengte av vannet for tre frittliggende eneboliger. – I dette tilfellet er det ingen tvil om at det er boligeieren som sitter igjen som svarteper. Hvordan kan det regnes ut en fornuftig kompensasjon for så omfattende feil?, spurte Larmerud.
– Problemet er ikke at vi ikke snakker sammen, men at vi snakker sammen når det allerede er for sent. Larmerud påpekte at det er entrepriseformen som er avgjørende for hvor godt samarbeidet fungerer på byggeplassen.

OBOS’ erfaringer
Hans Dahl, prosjektutvikler og arkitekt i OBOS Nye Hjem, gjennomgikk noen eksempler fra deres ståsted. – Det har vært en voldsomt rask utvikling i tekniske installasjoner, og både arkitekter, håndverkere og kunder stiller strengere krav til plassutnyttelse, estetikk og sikkerhet. Fra byggherrens ståsted er det stadig vanskeligere å tilfredsstille alle parters behov.
Dahl trakk frem kravet om at alle tekniske installasjoner skal ligge skjult, som det som byr på mest hodebry. – Når verken rør, ventilasjon eller ledninger skal ligge synlig, må vi stadig jobbe frem gode løsninger for de tekniske installasjonene som tar stadig mer plass. Det er behov for større sjakter enn tidligere, det stjeler fra gulvarealet, det må isoleres bedre med tanke på støy fra anleggene og taket må i mange tilfeller nedfores for å få plass til nødvendige installasjoner. OBOS jobber tett med byggebransjen for å komme frem til gode løsninger, men er også enig i at mye jobb gjenstår før vi er i mål. Leif Amdahl, Systemair, sa seg enig i at det må jobbes frem gode løsninger for ventilasjon, med tanke på at alle nybygg i dag må ha balansert ventilasjon – som tar mye plass.

Robuste løsninger
At kommunikasjon og samarbeid i byggeprosessen er viktig, er det liten tvil om, men det er minst like viktig at de tekniske løsningene som blir valgt er robuste og mulig å vedlikeholde. Ole Larmerud påpekte risikoen ved at alle rørløsninger ligger skjult i veggen, og tydeliggjorde noen problemstillinger knyttet til dette. – Hvorfor er vi så redde for å se rør? Larmerud trakk frem Geberits installsjonsmoduler som et godt eksempel på hvordan tekniske installasjoner kan ligge tilgjengelige uten å være til sjenanse for estetikken. Han påpekte at arkitektene må komme mer på banen for å få til flere slike løsninger. Sivilarkitekt Lars Dahlen sa seg enig i at arkitektene må ta på seg noen av skylden for at det blir valgt mangelfulle løsninger, men forklarte det med at det er lite kunnskap i bransjen om tekniske behov. – Hvorfor tar ikke arkitekter som jobber med våtrom for eksempel et våtromskurs? Dahlen etterlyste positiv kommunikasjon mellom fagene for slik å bedre dagens situasjon. – Be arkitekten om hjelp til å løse problemet, i stedet for å bare henvise til denne når løsningene ikke fungerer i praksis, var hans klare oppfordring og han understreket at begge parter kan bli flinkere til å se utenfor sitt eget fagområde.

På sikt er målet med dette tverrfaglige forumet at de ulike aktørene skal ha en møteplass for diskusjon om deres felles utfordringer. Det var enighet blant deltakerne om at slike samlinger er nyttige, så lenge de fører til handling og ikke bare til mer prat.

Samarbeidspartnere
Foreningen for ventilasjon, kulde og energi (VKE)
Norske arkitekters landsforbund (NAL)
Norske rørleggerbedrifters landsforening – VVS (NRL)
Norsk teknologi
Norsk VVS energi- og miljøteknisk forening
Rådgivende ingeniørers forening (RIF)

Kilde: NRL