Standard for passivhus omfatter kriterier som er langt strengere enn gjeldene energikrav gitt i Forskrift om krav til byggverk (TEK 1997 med endringer i energikrav av 2007).
Standarden er til praktisk nytte ved planlegging, bygging og evaluering av boliger med lavt energibehov og bruk av fornybare energikilder.
Det har vært knyttet stor interesse til utviklingen av standarden. Komiteen var ikke enige om innholdet i høringsforslaget (2009) og ønsket å bruke høringen for å få inn kommentarer i bredt omfang. Standard Norge mottok en rekke kommentarer som er blitt grundig behandlet i komiteen. I arbeidet er det lagt stor vekt på at den norske standarden for passivhus ikke må avvike for mye fra de kriteriene som benyttes i Sverige og Europa forøvrig. Det er likevel tatt hensyn til spesielle norske forhold slik som at en stor andel av boligbebyggelsen er mindre boliger, samt at en betydelig andel av boligmassen bygges i kalde strøk.
Kriteriene i standarden er basert på energiberegninger etter NS 3031 på et utvalg av varianter av småhus fra Mesterhus og Nordbohus. Energiberegningene er utført av SINTEF Byggforsk og Boligprodusentene.
De viktigste endringene fra høringsforslaget er at CO2-faktorene er fjernet og det er innarbeidet to klasser for lavenergihus i tillegg til passivhus. Ved å dele lavenergihus inn i to klasser vil standarden også kunne brukes som kravsnivå i forbindelse med rehabilitering og oppgradering av eksisterende bygninger der passivhus ikke er realistisk å oppnå. Denne anvendelsen av standarden kan ha et stort potensial for gjennomføring av tiltakspakker på eksisterende bygningsmasse for å oppnå en høyere energiklasse.
Arbeidet med standarden har vært delfinansiert av Enova SF og Husbanken. I tillegg har bransjen lagt ned betydelig egeninnsats i komitéarbeidet.