Entra Eiendom har oppnådd store besparelser i energiforbruket de siste fem årene. Reduksjonen har vært på tyve prosent de siste fem årene og ti prosent de siste to årene. Utviklingen har fortsatt i år. Første kvartal i 2011 reduserte selskapet sitt totale energiforbruk med 5 prosent, og i første halvår i 2011 med 4 prosent sammenlignet med 2010. Totalt er forbruket i 2010 10 % lavere sammenlignet med forbruket i 2006.

Energiforbruket for Entra sine bygg er i underkant av 200 GWh i året eller to hundre millioner KWh. Fem prosents reduksjon vil i løpet av ett år, utgjøre omtrent det samme som hele årsforbruket i Entras hovedkontor i Postgirobygget i Biskop Gunnerus gate 14, som er omtrent ti millioner KWh i året.

I Norge står bygninger for rundt 40 prosent av det totale energiforbruket. Regjeringen har satt som mål å halvere dette energiforbruket. Dette krever betydelige forbedringer i eksisterende bygningsmasse.

– Entra har gjennomgått hele bygningsmassen og energimerket alle bygningene. Vi har kontinuerlig kontroll på vårt energiforbruk. Planen er å oppgradere bygningsmassen for å systematisk redusere energiforbruket betraktelig. To eksempler er NVE-huset og Skattedirektoratets kontor i Oslo, som etter full rehabilitering får et energiforbruk bedre enn de fleste nybygg. Dette omfatter tiltak som bedre isolering, nye vinduer, endringer i fasader og oppgradering av tekniske anlegg, sier administrerende direktør i Entra Eiendom, Kyrre Olaf Johansen.

Entra har gjort en rekke investeringer i sine bygg og oppgradert systemer for lys, varme, ventilasjon og kjøling. I perioden 2006-2010 reduserte selskapet energiforbruket med 54 GWh. noe som tilsvarer det årlige energiforbruket til 2145 eneboliger i Norge. Entras CO2-utslipp ble i samme periode redusert med 21 000 tonn CO2, det samme som ett års utslipp fra 10.800 nyere biler i Norge.

Entra tekniske direktør Nils Fredrik Skau, er godt fornøyd med at selskapet har prestert å redusere energiforbruket så mye. Fokus på eksisterende bygningsmasse og oppgradering av disse er en forutsetning for å lykkes, mener han.

– Med tanke på at Entra har redusert selskapets energiforbruk over mange år og gjort betydelige innsparinger er det spesielt imponerende at vi klarer å redusere energiforbruket ytterligere. Mange aktører gjør mye i nye bygg, det gjør også vi, men i tillegg har vi et sterkt fokus på den eksisterende bygningsmassen som samfunnet skal leve med i mange tiår fremover og som utgjør den store masse av eiendommer. Det er her det monner på det totale CO2-regnskapet, sier Nils Fredrik Skau.

I tillegg til energibesparelser har Entra gjennom målrettet arbeid ferdigstilt energimerking av alle eiendommene i sin portefølje. Entra ble ferdig med å energimerke alle bygningene sine den 1. juli. Dette arbeidet har også synliggjort nye tiltak som kan gjennomføres for å bedre energiforbruket ytterligere. Gjennom energimerkeordningen betyr det at Entra har kontroll på energiforbruket i sine bygg. En av disse eiendommene er det delvis fredede bygget i Middelthunsgate 29 på Majorstua i Oslo.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som står bak og deler ut energimerkene. De understreker at det er klare krav før et energimerke kan oppnås.

– Seriøse utbyggere og leietakere er opptatt av energimerking. Både energikarakter, men ikke minst oppvarmingskarakter som sammen gir energimerket, sier William Rode, seniorrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

- Vi er stolte over å kunne bidra så kraftig i energieffektiviseringen av den eksisterende bygningsmassen og at vi ser ut til å være det første av de store eiendomsselskapene som først har energimerket alle eiendommene våre, sier Nils Frederik Skau.

Fakta:
Energimerking har som mål å synliggjøre energiforbruket overfor potensielle leietakere.
Og at det blir en del av konkurranse-elementet for å kapre kunden. Dette vil bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen.

Hva gjør merkeordningen:
Energimerking forteller hvor energieffektivt bygget er og er et uttrykk for byggets energistandard.

Noen sammenlikninger:
Bygninger som tilfredsstiller dagens byggeforskrifter vil få energiklasse C eller D. Kun bygg som tilfredsstiller strengere krav enn byggeforskriftene vil få karakteren A eller B.

Energiklasse for Entras bygninger

A - 0
B - 3
C - 17
D - 33
E - 25
F - 36
G - 11
Totalt 125

Entras mål nå er energiklasse A for alle nybygg, energiklasse B for alle rehabiliteringer. For eksempel er Skattedirektoratet blir A, NVE-huset er B.