Til daglig jobber Reitan som prosjektleder i Oras AS avdeling Klima, og med fullført KEM-studie fra tidligere, kan han nå tilby sine kunder høy kompetanse på både rørsiden og ventilasjon.
- Jeg skiftet fagfelt fordi jeg vil kunne tilby kundene mine god service når det gjelder både rør og ventilasjon. Da trenger ikke kunden å forholde seg til mange ledd. Det ser jeg på som et konkurransefortrinn, sier Reitan.
Den ferske rørleggermesteren er også opptatt av fagets status, og mener rørleggeryrket ikke får den anerkjennelsen det fortjener.
- Faget vårt er så mye mer enn bare det den vanlige mannen i gata vet om. Og jeg tror at hvis vi skal få en bedre status i samfunnet, må vi vise hvor stort vårt fag egentlig er.
Hva motiverte deg til å ta mesterbrevet?
- Mye av grunnen til at jeg tok mesterbrevet er fordi det fulgte med i utdanningen som Fagskoleingeniør - KEM. Jeg søkte om å bli mester fordi det er en del respekt bundet til brevet i bransjen. Jeg ville også ha brevet for å kanskje en dag starte for meg selv, og da er mesterbrevbeviset en kvalitetssjekk kundene gjør.
Kompetanse blir mer og mer viktig. Hvordan skal rørleggerne møte kravene fra en stadig mer krevende byggebransje som skal ha enklere bygg, løsninger, og ikke minst bygge billigere?
- Jeg tror ikke vi kan klare dette med tanke på de økende krav fra myndighetene. Hvordan skal vi kunne gjøre det billigere når kravene til energieffektivitet øker? Jeg syns det er rart at boligprisene har økt betraktelig de siste årene, men samtidig blir marginene på de tekniske fagene mindre. Kompleksiteten på byggene har også blitt større, men ingen vil betale for kompetansen som må til får å kunne levere de byggene folk vil ha.
Reitan poengterer at Norge har veldig mange flinke rørleggere. De er «håndverkere» samtidig som de er montører, noe som etter min mening er en ressurs.
- Men jeg tror at for å møte de kravene vi har på byggeplassen må vi spesialisere gutta på gulvet på ulike fagfelt. Faget spenner veldig bredt, og det er for mye deler og verktøy til at vi skal kunne alt . Mellomledere og ledere må ha større krysskompetanse når det gjelder tilbud til kundene. Det fører til at vi minsker flere ledd i prosessen, sier den unge prosjektlederen.
Hvilke type rørleggervirksomheter vil ha best forutsetninger for og lykkes fremover?
- De som hele tiden klarer å omstille seg etter krav og etterspørsel i markedet, vil kunne lykkes. Samtidig vil de som spesialiserer seg på fagfelt med krysskompetanse, også kunne ha et konkurransefortrinn.
Siden du nå har blitt rørleggermester. Hva er dine ambisjoner ?
- Mine ambisjoner er å bli totalteknisk prosjektleder, og her i Oras hvor jeg jobber nå er det mange dyktige medarbeidere som kan hjelpe meg med å nå mine mål og ambisjoner. Vi spiller hverandre gode her i Oras, avslutter Reitan.
- Jeg skiftet fagfelt fordi jeg vil kunne tilby kundene mine god service når det gjelder både rør og ventilasjon. Da trenger ikke kunden å forholde seg til mange ledd. Det ser jeg på som et konkurransefortrinn, sier Reitan.
Den ferske rørleggermesteren er også opptatt av fagets status, og mener rørleggeryrket ikke får den anerkjennelsen det fortjener.
- Faget vårt er så mye mer enn bare det den vanlige mannen i gata vet om. Og jeg tror at hvis vi skal få en bedre status i samfunnet, må vi vise hvor stort vårt fag egentlig er.
Hva motiverte deg til å ta mesterbrevet?
- Mye av grunnen til at jeg tok mesterbrevet er fordi det fulgte med i utdanningen som Fagskoleingeniør - KEM. Jeg søkte om å bli mester fordi det er en del respekt bundet til brevet i bransjen. Jeg ville også ha brevet for å kanskje en dag starte for meg selv, og da er mesterbrevbeviset en kvalitetssjekk kundene gjør.
Kompetanse blir mer og mer viktig. Hvordan skal rørleggerne møte kravene fra en stadig mer krevende byggebransje som skal ha enklere bygg, løsninger, og ikke minst bygge billigere?
- Jeg tror ikke vi kan klare dette med tanke på de økende krav fra myndighetene. Hvordan skal vi kunne gjøre det billigere når kravene til energieffektivitet øker? Jeg syns det er rart at boligprisene har økt betraktelig de siste årene, men samtidig blir marginene på de tekniske fagene mindre. Kompleksiteten på byggene har også blitt større, men ingen vil betale for kompetansen som må til får å kunne levere de byggene folk vil ha.
Reitan poengterer at Norge har veldig mange flinke rørleggere. De er «håndverkere» samtidig som de er montører, noe som etter min mening er en ressurs.
- Men jeg tror at for å møte de kravene vi har på byggeplassen må vi spesialisere gutta på gulvet på ulike fagfelt. Faget spenner veldig bredt, og det er for mye deler og verktøy til at vi skal kunne alt . Mellomledere og ledere må ha større krysskompetanse når det gjelder tilbud til kundene. Det fører til at vi minsker flere ledd i prosessen, sier den unge prosjektlederen.
Hvilke type rørleggervirksomheter vil ha best forutsetninger for og lykkes fremover?
- De som hele tiden klarer å omstille seg etter krav og etterspørsel i markedet, vil kunne lykkes. Samtidig vil de som spesialiserer seg på fagfelt med krysskompetanse, også kunne ha et konkurransefortrinn.
Siden du nå har blitt rørleggermester. Hva er dine ambisjoner ?
- Mine ambisjoner er å bli totalteknisk prosjektleder, og her i Oras hvor jeg jobber nå er det mange dyktige medarbeidere som kan hjelpe meg med å nå mine mål og ambisjoner. Vi spiller hverandre gode her i Oras, avslutter Reitan.
