Sælen er nøye med å nevne at han er fra Os og ikke fra Bergen, som han forøvrig ikke har noe imot. Han definerer seg med stolthet som ekte stril, en av kystbefolkningen rundt Bergen, en som «strever og ror», jevnt og trutt, dag ut og dag inn.
- Det ligger kanskje i blodet, jeg er stolt av mitt opphav, vi liker å ta i et tak, og min karriere er vel et eksempel på at den som gjør en skikkelig jobb får muligheter. Men for all del, jeg har hatt flinke kolleger, medarbeidere og gode eiere å takke for mulighetene jeg har fått, sier Sælen til VVSForum.
Eget ønske
Som nylig avgått administrerende direktør for GK Inneklima AS har Sælen i stor grad vært med og bidratt til framgangen for GK i de senere år.
Sælen har imidlertid et ønske om å trekke seg tilbake til en roligere tilværelse hjemme i Os og Bergen, og GK har derfor en tid søkt etter erstatning for Sælen.
- Jeg synes det føles riktig å fra høsten av å overlate rorpinnen til Jan-Arild Wathne, sier Sælen. Wathne kommer dermed tilbake til GK etter å ha vært engasjert på andre områder de siste 10 årene.
- Wathne og jeg har jobbet tett sammen i GK under de første årene jeg kom inn i GK systemet. Jeg er svært trygg på at Wathne vil bidra til positiv utvikling for GK fremover, sier Sælen.
" Jeg lærte fort å justere
enkelte ord og uttrykk
for lettere å bli forstått "
Måtte snakke engelsk
Som ung student tidlig på syttitallet ved høyskolen i Trondheim - som den gang het Trondheim Tekniske Skole - husker han med munterhet at betjeningen på Gråkallbanen valgte å snakke engelsk til ham da han stilte et spørsmål på strilamål.
- Jeg lærte fort å justere enkelte ord og uttrykk for lettere å bli forstått, men jeg har dialekten i brukbar behold og den blir nok mer tatt i bruk framover, ikke minst når vi er på hytta på Fitjar, sier Sælen. Der har han også en speedsjark stående klar for turer på fjorden.
Sælen har ukependlet til direktørstolen i Oslo, og han skal ikke jobbe like mye som før, men har et eiendomsprosjekt å utvikle, og som skal bygges om fra kontorer til leiligheter. Da får han bruk for alt han har lært om inneklima, energi og effektiv ventilasjon.
- Det har skjedd virkelig mye spennende innen ventilasjons- og inneklimafaget, sier Sælen, som tror at han kanskje valgte yrket fordi bestefar var rørlegger og han selv arbeidet med oljefyrer i sin ungdom.
Minimale luftmengder
Da Sælen var utdannet VVS- ingeniør i 1974 ble han ansatt i Flebu Luffteknikk as i Bergen. Dengang var det offentlige krav om ventilasjon som var bestemmende for anleggene. Det var lite fokus på godt inneklima og fordelene med det.
- Folk spurte gjerne etter hva man måtte ha av minimumsløsning for å tilfredsstille kravene. Utover det var det lite snakk om inneklima. Anleggene handlet stort sett om avtrekksvifter og å skape undertrykk i bygget. Erstatningsluften ble tatt inn via spalter i vinduer eller ventiler i yttervegg. Varmegjenvinning var ikke standard og heller et unntak, forteller Sælen, som i begynnelsen beskjeftiget seg mest med innregulering og ettersyn av anlegg.
I årene derpå begynte de roterende varmegjenvinnerne å komme, fabrikat Munters var de første – senere kom også andre produsenter. Kryssvarmevekslere og batterivarmevekslere var også i bruk.
- På den tid ble ventilasjonen slått på når den første kom på jobb, og det durte og gikk fram til sent på kveld. Det var lite fokus på energibruk eller hvor effektive anleggene var, sier Sælen.
" GK Inneklima skal være
landsdekkende og ledende
i bransjen også fremover "
Flere eierskifter
Flebu Luftteknikk skulle etterhvert gå fra å være filial under Oslo til å bli et selvstendig lokalt firma, med hovedmarked i Hordaland og Sogn og Fjordane. Sælen skulle etterhvert få nye oppgaver: Prosjektleder, overingeniør og disponent. I 1995 ble Flebu kjøpt opp av Honeywell og Sælen fikk ansvar både for ventilasjonsbedriften Flebu Bergen AS og automasjonsaktiviteten til Honeywell på Vestlandet. Fem år senere tok Gunnar Karlsen over butikken.
- Både Honeywell og Gunnar Karlsen hadde ambisjoner, vi kunne ikke fått bedre eiere, sier Sælen, som ble regionsdirektør for GKs region Vest, før han de siste 2,5 årene har vært direktør for GK Norge, som fra årsskiftet i år skiftet navn til GK Inneklima.
GK i Norge har valgt å ha sine tekniske fag oppdelt i tre selskaper: GK Rør, GK Elektro og GK Inneklima, som igjen rommer ventilasjon, byggautomasjon og kulde.
- Inneklima er mer i fokus enn noen gang og i sterk utvikling. GK Inneklima skal være landsdekkende og ledende i bransjen også fremover, sier Sælen. Samspillet med GK Elektro og GK Rør eller lokale samarbeidspartnere, skal bidra til at GK kan levere alle tekniske fag samlet der det er ønskelig og fordelaktig.
Moderne ventilasjon
Fra bare å skifte ut luft etter minstekrav på syttitallet er inneklima blitt et stort fagfelt som i stadig større grad preger kvaliteten i bygg. Foruten å skaffe frisk luft er ventilasjon med på å tilrettelegge for effektiv oppvarming og optimalt arbeidsmiljø.
- Inneklima og energiforbruk er viktige egenskaper for den som skal bruke et bygg. Tidligere dreide det seg nesten kun om beliggenhet og parkering, sier Sælen.
Det blitt langt større fokus på driftseffektivitet. Avanserte systemer måler årlig energibruk, både på gjenvinning men også til å skyve lufta gjennom systemet. Hovedoppgaven er blitt å skape et godt inneklima med minst mulig bruk av energi.
- Men noe er som det alltid har vært, å bygge gode anlegg, med mest mulig rette kanaler og riktig utformede retningsendringer som gir lavest mulig friksjon og støttap. Enkle feil i forbindelse med utløp fra vifterom har vist seg å stjele store mengder energi, sier Sælen.
Innhold og form
Tradisjonen har vært at ventilasjon planlegges først etter at bygget har fått sin form. Det har vært opp til ventilasjonsfolk å få lufta inn og ut etter at mye er bestemt og låst fast. I dag ser man at inneklima planlegges i stadig tidligere faser av prosjektene.
- Ideelt sett burde man planlegge hva bygget skal inneholde, inkludert inneklimaanlegg og andre tekniske installasjoner. Deretter burde man lage en «innpakning» og formuttrykk på bygget. Jeg vet at ikke alle er enige med meg, men i det lange løp er det som kjent ikke innpakningen, men innholdet som bestemmer hvor produktivt et bygg blir, sier Sælen, som etterlyser et tettere samarbeid mellom arkitekt, inneklimafolk og de andre tekniske installasjonene, om sjakter, føringsveier, etasjehøyder, yttervegger, vindretning og sol.
Fremover er det av vesentlig betydning at bygningsutforming og alle de tekniske installasjoner utarbeides i et tett samspill mellom de forskjellige aktørene.
- Byggherrer, arkitekter, rådgivere og utførende entreprenører har mye erfaring og kunnskap å tilføre hverandre som vil komme sluttproduktet til nytte. Det må etableres arenaer der dette samspillet får komme frem i gjensidig respekt og forståelse for hverandres roller, behov og kunnskap.
" Vår bransje har en stor
oppgave og en vesentlig
forretningsmulighet"
 |
Mange mener den største globale trusselen ligger i de pågående klimaendringene. Dette har sammenheng med stadig økende energibruk og tilhørende utslipp av klimagasser.
- Her har vår bransje en stor oppgave og en vesentlig forretningsmulighet. I nye bygg blir det i stor grad tatt hensyn til lavest mulig energibruk.
I eksisterende bygg er det ifølge Sælen fortsatt store store muligheter for å redusere energibruken.
- Her ligger det selvsagt noe i isolasjon og bedre vinduer – men det aller største og mest lønnsomme potensialet ligger i fornying og forbedring av de tekniske anleggene – og ikke minst riktig og optimal bruk av anleggene, sier Sælen, som understreker at riktig drift og bruk av anleggene skal være tilpasset byggets faktiske bruk.
- Det som er sikkert er at bruken ikke blir akkurat slik det var forutsatt og prosjektert. Justeringer og trimming tilpasset faktisk bruk er avgjørende for å oppnå optimale forhold og unngå sløsing med energi. Dette er nok et undervurdert område som krever kompetanse og erfaring.
Av og på
Da Sælen begynte i bransjen var det viktig å starte anleggene slik at en var sikker på at anlegget gikk når førstemann kom om morgenen – og gikk til absolutt sistemann hadde slukket lyset og gått hjem. Det ligger imidlertid store gevinster å hente på å ventilere etter behov.
- Det er nesten komisk, siden rørleggerne allerede har oppfunnet et system for dette, vannet står jo ikke på hele tiden, du åpner kranen når du har bruk for vann, varmt eller kaldt, og så stenger du av. Ventilasjon og lys var gjerne slik at det ble satt på og stod og «rant» hele dagen til alle var gått hjem. Nå har en fått gode og sikre systemer som gir ventilasjon, lys og varme der folk til enhver tid er – og stenger ned til et minimum der de ikke er. Det er jo ikke nødvendig å opprettholde et godt inneklima der folk ikke er. Enten de er i møter, i kantinen, kundebesøk eller syk hjemme.
Så selv om Eivind Sælen trekker seg tilbake fra GK i disse dager og overlater roret til Wathne, er vi sikker på at Eivind som en " ekte stril " på ingen måte vil slutte å følge med på hva som skjer i ventilasjonsbransjen fremover. Men først og fremst blir det mer tid med familien og flere turer på fjorden, gjerne med utgangspunkt i hytta på «strilalandet».
