At energigevinsten ved ettermontering av balansert ventilasjonsanlegg påvirkes av infiltrasjonen er kjent. Vi tror samtidig at leverandørbransjen gir gode råd om hva som er riktige tiltak i den enkelte bolig. Dermed tror vi også at Enovas tilskudd til ettermontering av ventilasjonsanlegg i liten grad vil gå til svært utette hus hvor andre løsninger er bedre.

Les: Tenk om Enova støttet bygningsmessige energitiltak i eksisterende boliger

Enovas mandat er ikke energisparing for enhver pris, men en mer effektiv og fleksibel bruk av energi. En overgang til balansert ventilasjon vil ofte føre til bedre inneklima, slik Myhre og Pettersen skriver. Selv om energibruken ikke er redusert betydelig sammenlignet med en bolig med så lavt luftskifte at inneklimaet blir dårlig, vil energibruken være mer effektiv!

Prinsippet med at energisparegevinsten blir delvis redusert av høyere komfort er kjent blant annet fra debatt rundt varmepumper, der en del av potensiell reduksjon i energibruk ikke blir realisert fordi boligeier øker komfortnivået. Det er flere måter å øke ventilasjonsmengden på, og Enovas støtte motiverer boligeiere til å velge de mest energieffektive teknologiene.

Enovas hovedinnsats i boligmarkedet skal rettes mot tiltak som ikke utløses av seg selv. Vi arbeider for å stimulere markeder for effektive energiløsninger som per i dag er å betrakte som nisjemarkeder. Etterinstallering av balansert ventilasjon i eksisterende boliger er et markedssegment der det finnes et betydelig potensial. Men som Myhre og Pettersen påpeker er det ikke alle boliger dette passer for, og det er viktig at leverandørbransjen gir gode råd om riktige løsninger for boligeierne.

Når det gjelder oppgradering av bygningskroppen med etterisolering, tetting, energieffektive vinduer og dører har Myhre og Pettersen helt rett i at Enova mener at dette er det viktigste tiltaket for å oppgradere en eksisterende bolig. Derfor er et av tiltakene i Enovatilskuddet "Energirådgivning" der boligeier får tilskudd for å leie inn en energirådgiver som befarer boligen og lager en plan for oppgradering av bygningskroppen. Denne planen kan boligeier så bruke som grunnlag for å søke om støtte på inntil kr. 125.000,- til oppgraderingsprosjektet. Denne støtten som i stor grad går til bygningskropp kan kombineres med støtten til f.eks varmepumpe, oljeutfasing eller varmestyring og slik gi gode støttebeløp til boligeiere som gjør en energimessig ambisiøs oppgradering av boligen sin.