- Vi ser at en god klimaskjerming i form av yttervegger, tak, gulv og vinduer vil redusere varmetapet betydelig. Gjøres denne jobben skikkelig vil både redusert infiltrasjonstap, det vil si minimale luftlekkasjer, og redusert transmisjonstap, kombinert med god varmegjenvinning av ventilasjonsluften bidra til at vi ender opp med et bygg som har et minimalt varmebehov, sier Ødegård.
Må tenke enkle løsninger
Det er helt klart at bransjen må omstille seg i forhold til nye løsninger. Man må velge enkle robuste løsninger som tilfredsstiller kravene i NS 3700 for boligbygg og prosjektrapport 42/2009 for næringsbygg.
- Strategien er å gå for enkle vannbårne systemer, og velge løsninger som skiller varmeanlegg fra ventilasjon. På kontinentet velger man ofte varmeanlegg kombinert med ventilasjon, men det er ikke veien å gå her til lands. Blant annet pga våre klimaforhold ønsker vi å skille disse tekniske anleggene.
- Pga passivhusets gode klimaskjerm reduseres muligheter for blant annet “kaldras”. Det betyr at man trenger ikke lenger en radiator under hvert vindu som tidligere, men det holder kanskje med en i hver sone i huset. Det betyr jo at selve installasjonen blir veldig forenklet i forhold til tidligere, og ikke minst med tanke på antall løpemeter rør, sier Ødegård.
- Jeg har sett en del solfangeranlegg på eneboliger. Mange ønsker en mulighet for vedfyring i sin bolig, men utfordringen er å finne enheter som er små nok, her finnes det ikke noe behov for å overdimensjonere for sikkerhets skyld. Derimot når det gjelder større bygg finnes det gode løsninger og man står litt friere med hensyn til å finne løsninger som kombinerer for eksempel varmepumper, solfangeranlegg også videre.
Jørann Ødegård påpeker at det nå kommer flere og flere leverandører med kompakte aggregater som kombinerer både varme, tappevann og ventilasjon i et og samme anlegg. Det er fremtidens anlegg i forhold til lavenergi og passivhus i mindre bygg, mener han.
Når det gjelder bruk av fjernvarme i passivhus er det delte oppfatninger om kostnadsbildet. Flere mener at kilowatt time prisen blir uforholdsmessig høy, mens andre mener bildet er mer nyansert en som så. Man må også ta høyde for at man slipper kostnader forbundet med installasjoner av andre løsninger, samt at når først nettet ligger der, er det dumt å ikke utnytte fjernvarmenettet, selv i passivhus.
Overopphetning
- Solen må vi ha kontroll på, og den må utnyttes på passivhusdelen. Det som da kan være en utfordring i forbindelse med at vi får så kompakte bygningskropper, er overoppheting. Kravene som stilles i både TEK 97 – 07 og 10 er nok til at overoppheting kan være en utfordring, allerede før passivhus var så aktuelt. Men det er absolutt løsbart med god sol kontroll i form av velfungerende solskjermings systemer, og muligheter for full gjennomlufting. Det er meget viktig å redusere faren for overoppheting i boligen.
- Jeg vil utfordre arkitektene om å finne løsninger på fasaden som skifter etter været. Jeg har selv sett løsninger hvor fasaden er levende i den forstand at den gir forskjellig beskyttelse i forhold til sol, regn og lignende. Arkitektene kan ha en fin utfordring der, sier Ødegård.
Fuktighet i passivhus
Det er her de lærde strides i forhold til hvor sunn bygningskroppen er for inneklimaet, med tanke på tetthet og eventuell fukt. Med tykke vegger øker mulighetene for mer vann i veggene og fuktigheten i de tykke veggene kan være et problem. Man må ha full kontroll på bygningsfysikken, og det er viktig at det ikke bygges inn fukt i veggene som må tørkes ut.
- Fuktigheten skaper problemer og kan gå utover inneklimaet. Derfor er det kanskje viktig å tenke annerledes i byggeprosessen og forlange at hvert bygg som reises skal ha tak over bygningskroppen så vann ikke driver inn og skaper fukt, en annen løsning kan være å bruke mer prefabrikerte løsninger som kommer ferdig fra fabrikk. Men begge de forskjellige alternativene har sine styrker og svakheter, påpeker Ødegård.
- Så min konklusjon angående varmeløsninger er klar: Bruk enkle og kjente løsninger, og sett det sammen i et totalsystem som ivaretar alle behovene, avslutter rådgiver Jørann Ødegård i Fossekall AS
Det må også nevnes at Enova har gode støtteprogram for de som ønsker å bygge for fremtiden. For passivhus kan man få inntil 450 NOK/m2, samt støtte til rådgivning. Les mer på www.enova.no/bygg eller ta kontakt med en av rådgiverne hos Enova.
