Her kan du lese hva byene jobber med og som kan være nyttig også for andre kommuners arbeid med klimatilpasning.
Staten har foreløpig ikke gitt føringer for håndtering av overvann, men Stavanger kommune har i ny hovedplan for vannforsyning, vannmiljø og avløp 2011-2022 vedtatt føringer for håndtering av overflatevann.
Prosjektet har vært med på å endre satsing og prioriteringer i Stavanger kommune, både politisk og administrativt og ført til en holdningsendring som har gitt bedre kontakt mellom avdelingene.
Sandnes har deltatt i et prosjekt ledet av Stavanger kommune som har hatt fokus på mulige endringer i samfunnsmessig risiko og sårbarhet som følge av klimaendringer. For Sandnes er temaet spesielt aktuelt da sentrumsområdene for en stor del ligger på leirgrunn. Prosjektrapporten anbefaler godt vedlikehold av avløpssystemer og videreføring av geoteknisk kompetanse som kommunen har bygger opp over tid.
Bærum kommune har sammen med Oslo kommune tatt initiativ til å organiseres et FoU-prosjekt for å innhente informasjon om grønne tak. Dette for å supplere et annet FoU-prosjektet som ser på håndtering av regnvann på overflaten på Fornebu. Kunnskapen om dette vil bidra til å dempe effekten av scenariet om en varmere, våtere og villere fremtid, mener Bærum kommune.
FoU-prosjektet om håndtering av regnvann på overflaten ble initiert gjennom utbyggingen av Fornebu og finansiert av Statsbygg og Statsbygg infrastruktur Fornebu. Her ble det anbefalt at man som skulle lede alt overvannet fra utbyggingsområdene på overflaten via renner, kanaler og dammer fram til en sentral dam plassert midt inne i bebyggelsen.
Oslo har satt i gang med å utarbeide risiko- og sårbarhetskart (ROS-kart) i regi av Plan- og bygningsetaten. Innen sommeren 2011 vil det være utarbeidet kart som viser økt hav-/stormflonivå, steinsprang, kvikkleire, flom i hovedvassdragene, overvann og sikringssoner for storulykkevirksomhet. Plan- og bygningsetaten har innarbeidet en standard reguleringsbestemmelse med krav om lokal overvannshåndtering i alle nyere reguleringsplaner.
Friluftsetaten koordinerer en etatsovergripende arbeidsgruppe bestående av 10 etater i arbeidet med klimatilpasning i Oslo og som skal fortsette å utvikle arbeidet med klimatilpasning i kommunen. Gruppen har gjort en innledende klarlegging av Oslo kommunes sårbarhet for klimaendringer fram til 2100 og innspillene er samlet i en strategi.
Sarpsborg kommunen jobber med flere prosjekter innenfor klimatilpasning . Dette er blant annet rehabilitering av gammelt avløpsnett. Byen er deltaker i et interkommunalt samarbeidsprosjekt om å lage urbanhydrologisk modell med tanke på å simulere framtidig ekstremnedbør. Prosjektet ledes av Trondheim kommune.
I regi av Hafslund er det bygget en fysisk modell av Sarpefossen. Målet er blant annet å kunne beregne mer nøyaktige høyder ved flomvannstand og si noe om konsekvenser ved dambrudd.
Trondheim kommune arbeider med ny hovedplan avløp og vannmiljø og vil bli ferdigstilt i løpet av 2011. Det er avklart viktige områder knyttet til klimatilpasning som det skal fokuseres på i hovedplanen. Dette omfatter blant annet havnivåstigning, økte nedbørmengder, overvannshåndtering, og flomplaner.
Kommunens havstigningsprosjekt skal gi kunnskap om effekter av havstigning for Trondheim samt bidra med detaljerte råd om hvilke konsekvenser denne kunnskapen må få for kommunal planlegging og myndighetsutøvelse. Der er nå under gjennomføring med delprosjekter satt ut til kart- og oppmåling og stabsenheten og skal gi modellering av effekter for avløpsnettet og overløpsutslipp.
Bergen deltar i Techneau-prosjektet, et av de største EU-prosjektene innen vannforsyning. Videre representerer Vann- og avløpsetaten Norsk Vann i Eureau. VA-etaten vurderer separering og flomveier, samt beregner kapasitet på eksisterende og fremtidig nett i forbindelse med alt arbeid og alle prosjekter som utføres på avløpssektoren. Modellering av avløpsnettet pågår. Kommunen har mottatt data på temperatur- og nedbørprojiseringer fra prosjektet. Vann og avløpsetaten og geodata har fått materiellet og skal vurdere hvordan dette skal implementeres i arbeidet med klimatilpasning.
I Kristiansand jobbes det for tiden med hovedplan for avløp. Kommunedelplan skal vedtas i løpet av året. Kristiansand ønsker å kartlegge flaskehalser i vann- og avløpsnettet og jobber med å utarbeide nettmodeller for dette.
Fredrikstad har opplevd mange tilfeller med ekstremnedbør de siste åtte åra. Klimatilpasning inngår derfor som en integrert del av all virksomhet i VA. De tre store områdene Christianslund, Lisleby og Selbak ble hardest rammet av kjelleroversvømmelser i 2006, 2007 og 2008 på grunn av gamle fellesledninger som førte både kloakk og overvann inn i kjekkere, er erstattet med spillvannsledning for kloakk og overvannsledning. Takvannet i disse områdene går nå ut på terreng for infiltrasjon og fordrøyning. Overvannsledningen er betydelig oppdimensjonert i forhold til tidligere. Arbeidet ble påbegynt høsten 2009, og er nå på det nærmeste ferdig. Tidligere ble overvannet pumpet til avløpsrenseanlegget. Nå føres det ut i nærmeste bekk/elv. Dette sparer energi og fører også til at renseprosessen på avløpsrenseanlegget forbedres.
Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene. Byene er allerede den desidert største forbrukeren av energi og står for 80 prosent av alle utslipp av drivhusgasser i verden.
I Norge bor opp mot 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder. Hvis byene klarer å redusere sine utslipp, vil det med andre ord utgjøre en stor forskjell, mener Fremtidens byer.
Kilde: Framtidens byer
Les også - Kommunene avgjørende for å nå klimamål
Les også 4 av 10 kommuner uten klimatilpasning
Les også Ny rapport knuser norske kommuners miljøvilje
Har du Tips til VVS-Forum?
GI DIN KOMMENTAR HER:
