For mange av disse må både bygningskropp, basseng og garderobearealer samt tekniske anlegg oppgraderes. I slike planprosesser er det nødvendig å gjøre analyser basert på totaløkonomi, dvs sum av investering og drift- og vedlikeholdskostnader. Foruten lønnskostnader er energi den tyngste utgiftsposten. Kostnadene til energibruk i svømme- og badeanlegg kan utgjøre rundt 20 % av årlige drifts- og vedlikeholdskostnader. En målsetting må være å få ned energiforbruket samtidig som svømmeanleggene må oppgraderes til attraktive bygninger, både for eierne og brukerne.
Saken fortsetter under bildet:
Overingeniør Bjørn Aas og student Wolfgang Kampel fra Senter for idrettsanlegg og og teknologi ved NTNU holdt nylig et innlegg på Badeteknisk Forum rundt temaet energibruk i badeanlegg.
Ved NTNU er Senter for Idrettsanlegg og Teknologi etablert som en tverrfaglig arena for utdanning og forskning omkring idrettsanlegg. SIAT har valgt energibruk i bad som et særlig satsingsområde nå i 2010 -2012.. Et samarbeid med SINTEF har gitt grunnlag for å etablere et fagmiljø i Trondheim, og gjennom utdanning og publisering av fagartikler vil kompetanse etter hvert bli gjort tilgjengelig for byggeiere, planleggere og forvaltere. Og andre aktører. Gjennom flere masteroppgaver belyses ulike tema innenfor fagfeltet, og en stipendiatstilling er spesielt innrettet mot energibruk i bad.
Energistatistikk ufullstendig
Statistikk for energibruk i idrettsbygg er generelt mangelfull i Norge, og i særdeleshet gjelder dette for bad. Eksisterende statistikk er basert på ulike nøkkeltall, og dermed i liten grad sammenlignbar. I en masteroppgave ved NTNU (Øen 2010) er dette drøftet, og disse to diagrammene viser med all tydelighet at tallmaterialet må brukes med stor forsiktighet.
Figur 1: Årlig energibruk (kWh per m² og år) og arealandel basseng (Kilde: Byggfortsk Håndbok nr 52, 2004)
Som vi ser det er det grunnlag for en vurdering og debatt av hvilke nøkkeltall for energi er naturlig å bruke i svømme- og badeanlegg
Flere publikasjoner bruker Figur 1og data som ligger bak figuren som grunnlag når de omhandler energiforbruk. I oversikten er energiforbruket sortert etter hvilken andel bassengrommet har av det totale oppvarmede bygningsarealet, basert på Bygningsnettverkets energistatistikk for 2000 og 2001. En annen måte å lage nøkkeltall på er å beregne energiforbruk i forhold til areal vannflate. I figur 2 er samme datagrunnlag brukt for. Hvis man sammenligner diagrammene ser man at trendene snur seg. Dombås svømmehall for eksempel er klart “dårligst” i forhold til energiforbruk i forhold til bassengrommet i Figur 1. Ser man på Energiforbruk per m² vannflate (Figur 2) er hallen i Dombås en av de beste. I diskusjonen om nøkkeltall er det også et spørsmål hva tallene skal benyttes til. Skal innhenting av statistikktall ha noen verdi må de i etterkant kunne benyttes i f.eks. som underlag for beslutninger eller gjøre forbedringer.
Figur 2: Årlig energibruk (kWh per m² og år) og arealandel basseng pluss energibruk per m² vannflate (Øen, 2010)
Dersom energiforbruk i bad sammenlignes på internasjonal basis, kommer det også fram tall som i første omgang kan virke overraskende. Fig 3 viser fordeling av termisk og elektrisk energibruk i to norske bad ( A og B ) , sammenlignet med gjennomsnitt i Danmark og Tyskland. Energien fra omgivelsene kan utnyttes ved hjelp av en varmepumpe,fjernvarme eller gass. Varmekildene for varmepumper kan være uteluft, ventilasjonsluft, grunnvarme (fjell/grunnvann), jordvarme, sjøvann, innsjø og elver. De høye norske strømforbruket kan forklares ved et høyere oppvarmingsbehov grunnet et kaldere klima i Norge.. Men også et høyt fokus på å redusere forbruk av elektrisk energi i utlandet der elektrisitet er dyrere enn her i landet. En annen forklaring kan være at tariffregimet er ulikt Norge ved at termisk energi i Danmark og Tyskland hentes fra gass eller fjernvarme som har gunstigere prising enn elektrisk energi. Befaring på bad i Danmark vil eksempelvis avdekke at det er flere frekvensomformere enn varmepumper i drift.
Figur 3: Fordeling mellom elektrisk og annen energi i 2 bad i Norge samt gjennomsnittstall fra Tyskland og Danmark.
Framover mener vi at det er helt nødvendig å gjøre kost/nyttevurderinger av oppgraderingstiltak som resulterer i spart energikostnader. Det er mye å spare på å ta vare på energien som alt benyttes. Men da må man også ha bedre oversikt over hvor mye energi brukes både i bygningsoppvarming og til tekniske drift eksempelvis hva oppnås med å ta vare på gråvannet fra dusjene eller samkjøre ventilasjons- og vannbehandlingsanlegg. .
Teknisk forskrift
Teknisk forskrift opererer med rammekrav for energibruk i idrettsbygg som et samlebegrep, og det er ingen nyansering mellom ulike typer anlegg. Bruk av rammekrav for energi er lite hensiktsmessig i slike bygg generelt, og i bad og ishaller i særdeleshet. I den nye TEK10 er rammekravet for idrettsbygg satt til 170 kWh/m2 BRA. Foreliggende statistikk indikerer et midlere forbruk i et utvalg bad på ca 500 kWh/m2BRA. Sammenlignet med andre bygningskategorier i TEK er visse typer idrettsbygg mer å regne som prosessbygg enn som hus. Dette gjelder spesielt ishaller og bad, der prosessanlegg knyttet til bygningens virksomhet i særlig grad påvirker samlet energibruk, samt at klimakrav stiller ekstraordinære krav til skallkonstruksjon og tekniske anlegg.
Veien videre for å få bedre statistikkgrunnlag på energibruk.
SIAT har i disse dager sendt ut et spørreskjema til eiere av badeanlegg i Norge, og dersom respons på forespørselen blir god vil det kunne legges fram en mer komplett statistikk når datamaterialet er analysert. På bakgrunn av internasjonal erfaring arbeides det med å innføre andre nøkkeltall for energibruk i bad, for å gi byggherre bedre grunnlag for å vurdere tilstanden og dermed grunnlag for tiltaksplan på oppgradering. . For rene svømmehaller er kanskje det mest relevante nøkkeltall for samlet energibruk trolig knyttet til vannarealene, dvs kWh/m2vannflate. I hvert fall bør vi få en diskusjon rundt dette. Det er videre behov for å utvikle tilsvarende nøkkeltall for energibruk i delprosesser (ventilasjon, tappevann etc), samt en fordeling på termisk og elektrisk energibruk. Andre forhold som påvirker nøkkeltall kan være åpningstid, lokale klimaforhold, vanntemperatur og antall badende. Det er også behov for å avgrense et bad fra andre funksjoner i en bygning for å få mest mulig entydig grunnlag for beregning av nøkkeltall.
Figur5: SINTEF utfører mange tilstandsundersøkelser og finner dessverre mye mangler på utstyr, som hvis det hadde fungert eller vært oppgradert kunne raskt spart betydelig energikostnader. Varmevekslere som er satt ut av drift gir mager sparing. ( Foto: SINTEF )
