Bioenergi-området vil være sentralt innen tre hovedområder, fastslår rapporten Fornybar termisk energi – Bioenergi.
Innen distribuerte løsninger for bygg vil lokale energisentraler og fyringsenheter for punktoppvarming basert på forskjellige former for bioenergi være løsninger som kan erstatte elektrisitets-basert eller fossil-basert oppvarming og kjøling, og som kan redusere behovet for store infrastruktur-investeringer i fjernvarmenettet der dette topografisk og demografisk er en riktig tilnærming.
Innen sentralisert produksjon vil bio-baserte fjernvarmesentraler og kogenereringsanlegg gi storskalafordeler fremfor lokale energisentraler og punktoppvarmingsenheter.
Elektrisitetsproduksjon i slike anlegg forventes å bli stadig viktigere – denne typen distribuert tilleggs-produksjon av kraft til etablert varmeproduksjon vil kunne være miljømessig skånsom sammenlignet med opinionsmessig krevende løsninger som medfører store inngrep i urørt natur.
Innen markeder for brensler, varme og kjøling forventes en rivende utvikling av nye løsninger i nær fremtid, delvis basert på dagens faste brensler (ved, flis, briketter, pellets, trepulver m.m.), men i økende grad også basert på nye flytende, faste og gassformige bio-deriverte brensler, som bruksmessig vil representere fullgode substitutter for dagens fossile energibærere. Disse nye brenslene vil ikke bare bli brukt innen drivstoff-markedene, men også innen en rekke oppvarmingsmarkeder. Eksempler på dette er: bio-etanol / metanol, bio-DME (propan- og autodieselerstatning), bio-SNG (naturgasserstatning), bioparafin og biodiesel. Disse nye brenslene er primært drevet frem av behovet for fornybart brensel i transport-sektoren, men de har også betydelige potensielle anvendelser innen stasjonær energibruk.
Det norske leverandørmarkedet er kjennetegnet ved at man i småskala (punktoppvarming) har en rekke industrielle aktører som har utviklet og kan levere både komponenter og systemer (eks. Jøtul, Dovre, BioNordic). I den større enden av skalaen (lokale varmesentraler og oppover), så er der en rekke industrielle aktører innen prosjekt-utvikling, gjerne knyttet til lokale energiselskaper, og der finnes flere system-leverandører som baserer seg på innkjøpte komponenter (hyllevare) som de integrerer til fungerende totalsystemer. Der er også et lite antall industrielle aktører som har egenutviklet teknologi (eks. Energos) som de selger i markedet.
Produksjonen av bioenergi i Norge økte fra 12TWh i 1998 til 15 TWh i 2009 og utgjør nå ca 7 % av vårt energiforbruk. Av det stasjonære forbruket på 15 TWh bioenergi i 2009 var om lag 6 TWh vedfyring, 2 TWh avfall i fjernvarmeanlegg2, 0,8 TWh flis i fjernvarmeanlegg, 5 TWh bruk av sagflis, bark og avlut i skogindustriens egen varmeproduksjon og 1 TWh bruk av pellets, flis og ved i mindre anlegg. Det er i første rekke produksjonen av bioenergi fjernvarmeanlegg som øker. Bioenergiproduksjonen i skogindustrien er nokså konstant, mens bruken av ved i husholdningen svinger i takt med temperatur og energipriser. Produksjonen elektrisitet basert på biomasse er begrenset, men øker med bygging av store kraftvarmeanlegg basert på avfall. I tillegg kommer forbruket av biodrivstoff. I Norge er det et omsetningspåbud for biodrivstoff på 3,5 prosent som planlegges trappet opp til 5 prosent i 2011 og som vil tilsvare en energimengde på ca 2 TWh.
Bioenergiindustrien stiller seg bak regjeringens mål om dobling av bruken av bioenergi innen 2020.
Dette forventes å kreve investeringer på minst 3 mrd. kr. årlig frem mot 2020 – en tredobling av investeringstakten sammenlignet med foregående tiårsperiode. For å utvikle fremtidens bærekraftige bioenergimarked er forskning, utvikling og demonstrasjon helt nødvendig. Gruppen foreslår at det opprettes et Pilot- og Demonstrasjons-program - et forbildeprogram og en læringsarena der bransjen demonstrerer innovative løsninger for fremtiden. Den tredoble økningen i investeringstakt som trengs for å nå hovedmålet bør underbygges med en betydelig økning av dagens satsing på FoU innen bioenergi.
Bruken av bioenergi i Norge er svært beskjeden sammenlignet med våre nordiske naboland.
Følgende ressurspersoner har vært involvert i arbeidet:
Morten Fossum, leder Trondheim Energi Fjernvarme AS har ledet gruppen. Øvrige deltakere har vært Lars Sørum SINTEF Energi AS, Erik Trømborg UMB, Per Arne Karlsen i Akershus Energi, Anette Solheim i Dovre AS, Tone Knudsen fra Bellona, Helle Grønli i Enova SF, Bjørn Håvard Evjen fra Norges Skogeierforbund, Arnold K.Martinsen i Nobio, Rune Dirdal i Avfall Norge, Jon Iver Bakken fra Hafslund ASA og Kristian M. Lien, Ceoto AS, har bistått i utarbeidelse av rapporten.
Hent hele rapporten Fornybar termisk energi - Bioenergi FornybarTermiskEnergi-Bioenergi.pdf
Les også Bioenergi forventes en rivende utvikling
Les også Varmepumper velutviklet teknologi, men...
