Oldermann Tor Egil Orvei ønsket høytidelig velkommen og uttrykte glede over å kunne ønske velkommen til de nye mesterne.
- Vi ønsker ikke at mesterbrevutdelingen kun skal være en parentes blant svennebrev og fagbrev i Oslo Rådhus, og vi har derfor laget en egen tradisjon, der den nyutdannede rørleggermesteren står i sentrum, fortalte Orvei om bakgrunnen for anledningen. Orvei berømmet de nyankomne for sin streben etter kunnskap og påpekte at de burde være stolte av den betydelige innsatsen.

Orvei snakket videre om forutsetninger for kunnskap, lederegenskaper og erfaringsutveksling. Han trakk historiske linjer til rørleggerfagets spede begynnelse og understreket hvordan faget i dag nok omhandler flere elementer enn noen gang tidligere.
Oldermannens tale ble etterfulgt av noen ord fra Hilde Brodahl i Mesterbrevnemnda, før hver og en av de nye mesterne ble kalt frem og fikk utdelt sitt Mesterbrev.

Følgende 13 mestere var påmeldt, 12 av disse fikk utdelt mesterbrevet denne kvelden:
Iselin Abell Nilsen
Kristian Steensgaard
Truls Killingmo
Espen Skavern Aulie
Thomas Alexander Dale
Christian Syvertsen
Terje Langbråten
Eirik Vollen
Geir Ilseng
Tahir Krasniqi
Kjell Ove Sørbø
Jon Gulbrandsen
Eles Olomani

Kvelden ble avrundet med god mat og drikke for de fremmøtte.


Oldermann Tor Egil Orveis tale til mesterne:

På vegne av Oslo rørleggerlaug ønsker jeg dere hjertelig velkommen til mesterbrev utdelingen her i Rosenkrantzgaten 7 og Laugsalen.

Det er en stor glede for meg som Oldermann i Oslo Rørleggerlaug,
At jeg ( for andre gang ) kan ønske velkommen til en mesterbrevutdeling i Håndverksmesternes egen ” storstue ”, her i Laugsalen.

Vi i Oslo Rørleggerlaug mener at Dere som nyutdannede mestere vil få en mer verdig ramme rundt selve utdelingen her hos oss, blant mestere i Deres eget fag. (rørleggerfaget)

Vi ønsker ikke at mesterbrevutdelingen kun skal være en parentes blant svennebrev og fagbrev i Oslo Rådhus, og vi har derfor laget en egen tradisjon, der den nyutdannede rørleggermesteren står i sentrum.

Dere er her i dag for å få et synlig bevis på Deres streben etter mer kunnskap. Og dere skal være stolte av det betydelige arbeidet Dere har lagt ned for å komme dit Dere er i dag. Vi har alle ulike forutsetninger for å nå våre mål, noen tilegner seg kunnskapen lett, og andre må jobbe litt mer, men det er ofte i sammen man når sitt felles mål, og i dette tilfelle er det bestått mestereksamen.

Det er nå slik at i dagens samfunn så måles kunnskapen etter karakterer, bestått eller ikke bestått. Dette systemet har alle dere (12) som er her i dag passert med bravur.
Min påstand er allikevel at det ikke nødvendigvis er den mest skoleflinke gutten eller jenta, som nødvendigvis blir den beste håndverkeren. Og selv om man ikke er den mest skoleflinke, så kan man allikevel ha gode talenter til å drive forretning, eller være en god leder.

Og være en god leder kan godt være noe som ligger naturlig for hver enkelt, men det er også noe man tilegner seg ved hjelp av den utdannelsen Dere har gjennomgått.
Men det er en ting en god leder ikke kan tilegne seg ved hjelp av utdannelsen sin, nemlig erfaring.
Selv om Dere i dag skal få Deres synlige bevis som utøvende mestere i Deres fag, er det jo heldigvis slik at man aldri blir helt utlært, det vil alltid være ny kunnskap tilgjengelig, som man ønsker å tilstrebe seg.
Når man snakker om erfaring, så tenker jo folk flest, at da må man ta tiden til hjelp, og fange opp mest mulig på veien. Det stemmer nok til en hvis grad.
Men det er faktisk flere måter og tilegne seg erfaring på, vi her i lauget tilegner oss erfaring, ved å utveksle erfaringer på våre laugsmøter.
Dette med å utveksle erfaringer og skape et nettverk på tvers av bedriftene tror jeg er en av grunnene til at vi har et såpass aktivt laug som vi har her i Oslo rørleggerlaug med 127 medlemmer.

Det å være en god kollega vet jeg står høyt for de fleste her i lauget. Selv om vi her i lauget daglig er konkurrenter, så er det viktig at vi kan møtes etter jobb med ”hevet hode” og med visshet om at man har sin ”sti ren”.
Dette med å være en god kollega er også noe Dere som nyutdannede rørleggermestere bør ta med Dere tilbake i Deres daglige virke, oven for kollegaer på arbeidsplassen og bransjen for øvrig.

Vårt fag omhandler i dag kanskje mer enn noen gang, og utviklingen er rivende.
I dag har vi følgende vi må igjennom i flg. læreplanen: VA anlegg, varmeanlegg, isvannsannlegg, sanitæranlegg, gassanlegg, trykkluftanlegg, sprinkelanlegg, samt større og mindre servicearbeider, og det sier seg jo selv at dette er et ”langt lerret og bleike”.

Hvis man ser tilbake på historien så fikk Oslo sitt første vannklosett for vel 100 år siden, og det gjenspeiler jo ganske godt hvor enorm utvikling det har vært.

Men opphavet til de som i dag blir kaldt rørleggere startet lenge før dette også, og de ble kalt Postmakere. De jobbet den gangen med uthulte trestammer som vannledninger og snekret gatekummer og vannposter av planker. De hadde knapt sett et jernrør og ble derav kalt postmakere.

Sommeren 1846 ble arbeidet igangsatt for å legge ledningsnett til Oslo Gassverk, men rørleggerne måtte hentes fra Tyskland, for de rørleggerne som var i hovedstaden den gangen hadde ikke erfaring med slikt arbeide.

Den 14.april 1858 brøt den store bybrannen ut og de tre, fire vannledningene av sammenkoblede trestammer som fantes ga etter for det høye vanntrykket som oppstod under slukningsarbeidet. En måned senere bevilget kommunestyret 524 000 kroner til anleggelsen av et vannledningsnett med jernrør helt opp i fra Maridalsvannet. Dette sto ferdig i 1860 og ga selvfølgelig rørleggerfaget et stort oppsving.

Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring ble vedtatt av Stortinget 20. Juni 1986 og trådde i kraft 15. Januar 1987.
Loven avløste Håndverksloven som på det tidspunkt hadde utspilt sin rolle. Håndverksloven av 1839 gjaldt kun i et fåtall kommuner, noe som førte til at forholdene for den næringsdrivende ble ulike fra landsdel til landsdel og fra kommune til kommune.

Ved innføring av Lov om mesterbrev kom det regler som var enklere å håndheve på en del av de områder som tidligere hadde vært problematiske. Dette gjaldt blant annet urettmessig bruk av mestertittel og logo, også regler for tilbakekalling av mesterbrev ble innført.

Samtidig med at lov om mesterbrev ble innført ble det også utviklet en helt ny mesterutdanning. Det er denne utdannelsen dere i dag kan være stolte av å ha gjennomført og bestått eksamen i.

Tradisjoner er noe vi setter høyt i laugsammenheng.
Vi ønsker å holde de gamle tradisjonene ved like, samtidig som vi ser viktigheten av å innføre nye tradisjoner som foreksempel dagens mesterbrevutdeling.