– Dette er en følge av at det er et akutt behov for å gjøre noe med innemiljøet i skolen, barnehagen, hjemmet og andre steder barn oppholder seg. Det er påfallende at skolebarn, gamle og syke er de menneskene vi tilbyr det mest helsefarlige innemiljøet, for skoler og helse- og pleieinstitusjoner er verstingbyggene når det gjelder inneklima.

– Arbeidstilsynet har gående et prosjekt med arbeidsmiljø i skolen og tok med inneklimadelen. Resultatet var sørgelig, og burde være unødvendig, for en av viktigste grunnene til dårlig inneklima er dårlig drift og vedlikehold. Som profesjonelle eiendomsforvaltere vet, fører dårlig vedlikehold til akselererende forfall, og resultatet kan bli at 30-40 år gamle skoler rives.

– Hva vet vi om konsekvensene av dårlig inneklima på barns helse, Bakke?
– Skolebygg er blant de bygningene som forårsaker mest yrkesastma forbundet med forurensning og dårlig inneklima. Voksnes yrkesastma er et problem som hører inn under Arbeidstilsynet, mens barnas helse ligger under Forskrift for miljørettet helsevern. Det er en sterk økning av astmatilfeller blant barn, nå er det 20 prosent av tenåringene. Vi vet ikke hvorfor det skjer, men røyking og fukt i boligen spiller inn, og for astmatikere er inneluften i skolen veldig viktig. Dårlig innemiljø svekker også lærings- og konsentrasjonsevne, mest for dem som har allergi og særlig for pollenallergikere på våren i eksamenstiden.

– Kan ikke tilsynsmyndighetene gripe inn når forholdene er så dårlige som de er mange steder, Bakke?
– Hovedverneombudet hat stansningsrett, men det er Arbeidstilsynet som bestemmer og setter betingelsene for gjenåpning. Et alvorlig inneklimaforhold kan gi stengning hvis tiltak ikke følges opp og utføres. Det burde være en selvfølge at det er den mest sårbare gruppen som bestemmer kravene. På skoler er det rektor og rådmann som bestemmer.

Arbeidstilsynet har en selvstendig plattform og kan gripe inn, men det har ikke etaten for miljørettet helsevern. Hos dem er det kommunen som har tilsynsmyndighet, og det kan bli litt som bukken og havresekken. Det er veldig forskjell på hvordan det gjøres. Noen kommuner er på topp, andre lar det skure. Blant de aller beste er Trondheim kommune og Oppland fylkeskommune, men også Osloskolen satser enormt på bedre inneklima.
– Det hele er til syvende og sist opp til politikerne, fremhever Jan Vilhelm Bakke. – De må skjønne hva dette dreier seg om, ta ansvar, og slutte å saldere med vedlikeholdet. – og dermed skolebarnas helse.

Du finner NFBIB på: http://www.innemiljo.net/