Folkehelseinstituttet skriver at det ikke ble rapportert om sykdom i befolkningen i forbindelse med disse episodene.

Siden siste årtusenskiftet har det allikevel vært to større sykdomsutbrudd forårsaket av drikkevann fra norske vannverk: giardiautbruddet i Bergen i 2004 med cirka 6000 syke og campylobacterutbruddet i Røros i 2007 med cirka 2000 syke. I tillegg blir det hvert år registrert et varierende antall små utbrudd forårsaket av drikkevann fra enkelthusanlegg eller fra små fellesforsyninger.

Ledningsnettet er i dag vannverkenes svake punkt, påkere Folkehelseinstituttet. Store deler av ledningsnettet ble bygd i gjenreisningstiden etter andre verdenskrig, og disse er nå i dårlig forfatning.

Mer enn 35 prosent av alt vannet lekker ut før det når forbrukerne, og det er langt mer enn i de fleste land vi ellers sammenlikner oss med. Fordi drikkevannsledningen vanligvis ligger i samme grøft som avløpsledningen, som også lekker ganske mye, er det stor fare for forurensning av drikkevannet når ”vannet blir borte” ved ledningsbrudd eller reparasjoner.

Arbeidet med å skifte ut og reparere dårlige vannledninger går så langsomt at problemet med forurenset drikkevann høyst sannsynlig vil øke i årene framover.

Av forskjellige årsaker vil utbrudd av sykdom forårsaket av dette som regel ikke bli oppklart, men vi vet at det er en overhyppighet av akutt mage-tarmsykdom etter forbigående fall i vanntrykket.

I Canada er det påvist at opptil 14–40 prosent av alle tilfeller av mage-tarmsykdom skyldtes denne typen problemer med drikkevannet. Situasjonen er antakelig den samme hos oss, skriver Folkehelseinstituttet.

Internasjonalt er forurenset drikkevann en av de viktigste kildene til sykelighet. I Norge har drikkevannet høy kvalitet. I 2008 fikk 90 prosent av Norges befolkning (cirka 4,3 millioner personer) drikkevann fra et av de cirka 1500 registrerte vannverkene her i landet. Av disse hentet ti prosent vann fra grunnvannskilder og 90 prosent fra innsjøer, tjern, elver og bekker.

Grunnvann er som regel hygienisk betryggende i seg selv, mens vann fra overflatevannkilder alltid må desinfiseres.

Per i dag er det kun 18 800 personer i Norge som får ikke-desinfisert vann fra overflatevannkilder (i alt 100 små anlegg).

Noen grunnvannsanlegg for enkelthus og små fellesanlegg har noe høye verdier av radon og/ eller fluorid. Er nivået av radon høyt, må radonet luftes ut av alt vannet før det tas inn i huset, ellers kan det forurense inneluften. Er fluoridnivået høyt, må det ikke brukes til matlaging eller drikke for spedbarn og gravide fordi det kan påvirke dannelsen av tenner.