Bakgrunnen for denne artikkelen er bransjens generelle utfordringer i forhold til å ta ansvar med tanke på vannskadestatistikken. Administrerende direktør Helge Henriksen i Mercur VVS Entreprenør er utfordret til å uttale seg om den negative trenden og vannskadeproblematikken som har utviklet seg de senere årene.

Helge Henriksen er kjent for å kunne uttrykke sine meninger uten å legge to pinner i kors i forhold til hva øvrige i bransjen måtte mene om hans uttalelser.

Av administrerende direktør Helge Henriksen i Mercur VVS Entreprenør.

De som må stå i mot, det vil si stå på barrikadene, er bedrifter som er med på å styre utviklingen i faget vårt. Dette er i første rekke de utførende bedriftene. Helt klart er det rørleggerne selv som må være med på å styre utviklingen av bransjen for å dempe vannskadene. Noe må gjøres!

Det er to hovedårsaker til vannskadeutviklingen de senere årene. Først er det den rent produktmessige utviklingen, deretter utdanningsløpet hos rørleggere.

Bransjen har på bekostning av den håndverksmessige utførelsen latt leverandørene og grossistene fått styre hva vi skal benytte av systemløsninger, noe som helt klart statistikken viser har vært uheldig. Vi skal ikke så veldig mange år tilbake i tid så leser vi klart ut fra statistikkene til forsikringsselskapene at utbetalinger som følge av vannlekkasjer var vesentlig lavere enn de er i dag.

Bransjen har vært for svak, den har ikke vært kritisk nok i forhold til å kaste seg over nye produkter med annet fokus enn lønnsomhet. Vi i Mercur har vært i akkurat samme situasjon, vi har latt oss rive med av salgskåte leverandører og latt oss lokke av konkurransefortrinn, større fortjeneste og bedre systemer. Ja, stort sett skulle alt bli en vinn-vinn situasjon.

Situasjonen for faget vårt er alvorlig. Vi er inne i en kritisk fase hvor mange aktører stiller spørsmålstegn ved seriøsiteten til faget vårt! Kan vi leve med dette? Kan vi la dette fortsette?

Det eneste svaret er: NEI!

Vi kan ikke la denne trenden fortsette.

Vi ser at NRL og flere bransjeforum samler seg for å ta tak i dette. Målsettingen er å redusere vannskadeutbetalingene med 250 millioner kroner de neste fem årene!

Dette er mildt sagt en beskjeden målsetting. Alle som driver i dette faget og som har en viss faglig og teknisk innsikt bør se hva som er årsakssammenhengen, og hva som faktisk må gjøres for å forbedre utviklingen.

Vannlekkasjer med følgeskader var ca 2,6 milliarder kroner i 2008, slik det kan leses i forsikringsselskapenes statistikker.

En realistisk ambisjon vedrørende reduksjon av vannskadeutbetalinger bør derfor ligge på 250 millioner kroner hvert år. Ikke over fem år, slik det snakkes om.

Det første som må gjøres er å velge sikre installasjonsløsninger/systemer. Det andre er å ta tak i egne rekker, det vil si at hver enkelt bedrift må ta ansvar og gjøre noe med den faglige opplæringen. I dag fungerer denne overhodet ikke, sammenlignet med den opplæringsmodellen som ble forlatt.

I vår egen bedrift har vi nå gjort bevisste valg til fordel for gode gamle etablerte systemer og løsninger. Dette fordi de løsningene som eksisterer i dag, i forhold til tidligere benyttede løsninger, drar med seg alt for mange vannlekkasjer med følgeskader som kan bli økonomisk omfattende. Ved å benytte gjengede rør og deler, sveiste rør og deler, kobberrør med lodding og bøying, vil man garantert redusere antall vannskader.

Vi kan også gjøre feil når vi benytter disse materialene og systemene. Men det vil i stor grad kunne begrense omfanget av følgeskader.

Vi har internt besluttet å gå bort fra mye av det som regnes som ”nye” systemer og løsninger så fremt det er vi som kan velge systemer.

Men, dessverre er det av og til slik at vi blir pålagt å benytte noen av nyvinningene av byggherre/kunde, selv om vi argumenterer for risiko og hvorfor vi gjerne ønsker gode gamle etablerte, og trygge systemer.

Det som uttrykkes her er kanskje ikke så veldig innovativt. Men det er den eneste trygge og riktige veien å gå for å skape bedre og sikrere installasjoner.