Forskning.no referer til en artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen hvor forskningsleder tar Annegrete Bruvoll fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og masterkandidat Sana Hasane et oppgjør med søppelgjenvinning, spesielt gjenvinning av plast.
Store summer pøses inn i gjenvinningsløsninger i dag, og myndighetene har bestemt at søppelavgifter skal finansiere gjenvinningen.
Det blir skapt et kunstig oppblåst marked, frikoblet fra hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, mener Bruvoll.
Et eksempel på en slik boble er satsingen til Oslo kommune, som ifølge artikkelen investerer en milliard kroner på systemer for økt kildesortering og gjenvinning.
- Dette er et lukket system, hvor husholdningene er pålagt å betale. Kommunene kan fritt bestemme omfanget av renovasjonstjenestene, uten at det koster dem noen ting. De kan velte kostnadene over på brukerne ved å øke avgiftene, sier Bruvoll til forskning.no.
Gjenvinning er politisk populært, fordi den allmenne oppfatningen er at gjenvinning bedrer miljøet. Folk sitter igjen med god samvittighet, men miljøbegrunnelsen er tynn, skriver Bruvoll.
I noen tilfelle spriker også gjenvinningspolitikken med nasjonal politikk for øvrig, mener Bruvoll.
- Vi gjenvinner papir, men samtidig er myndighetene opptatt av gode rammebetingelser for norsk skogbruk og treforedlingsindustrien. Det er også et ønske om å hindre gjengroing av kulturlandskaper av hensyn til turistnæringen, og papir er et klimanøytralt brennstoff, påpeker hun.
Les hele artikkelen på Forskning.no
Les også artikkel av Annegrete Bruvoll på SSB - Usikkert om dyre gjenvinningstiltak gir miljøeffekter
