Etatsgruppen Klimakur 2020 la onsdag fram en oversikt over 160 tilgjengelige tiltak som kan brukes når utslippene av klimagasser skal reduseres fram mot 2020.
Prisen for å kutte 12 millioner tonn CO2 kommer her på 5 milliarder kroner i året fram mot 2020.
– En av de største overraskelsene er at de anslår at Norge må gjennomføre tiltak som koster opp mot 1100-1500 kroner per tonn CO2 dersom vi skal nå målet i Klimaforliket. Dette er betydelig høyere enn tidligere anslag, sier forsker Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning i en pressemelding.
Prisen en klimakvote i EUs kvotemarked ligger i dag på cirka 120 kroner per tonn CO2. Fram mot 2020 forventes prisen å øke til 350 kroner per tonn CO2.
Dermed vil det koste tre ganger så mye å redusere klimagassutslipp i Norge, som å handle kvoter i EU.
– Et så stort skille mellom kvotepris og pris på innenlandske tiltak kan muligens føre til en ny debatt om hvor mye vi skal kutte innenlands, sier Kallbekken.
Han påpeker at tiltakene blir dyrere jo lengre man venter med å iverksette dem.
- Noen sier det er billigere å bare gjøre tiltak ute, mens andre mener det bare er avlat å kutte utslipp hjemme. Jeg sier ja, takk, begge deler. Vi må kutte i utlandet fordi utslippene der er større og tiltakene billigere. Vi må kutte hjemme fordi ikke kan fortelle andre hva de skal gjøre og samtidig unnlate å gjøre det samme selv.
Oljeindustriens Landsforening (OLF) mener Klimakur-rapporten danner et godt grunnlag for å få på plass et klimafond.
– Petroleumsindustrien har jobbet for et klimafond i fem år. I dag er vi ett skritt nærmere målet, sier direktør for næring og miljø Lars Arne Ryssdal i Oljeindustriens Landsforening.
Olje- og gassindustriens årlige økonomiske bidrag kan bli på to milliarder kroner, ved at CO2-avgiften kanaliseres inn i et klimafond. Pengene bør brukes der de gir størst utslippsreduksjoner, ifølge Ryssdal.
KrFs klimapolitisk talskvinne Line Henriette Hjemdal hadde bare en beklagelse å komme med i kjølvannet av Klimakur 2020. Hun mener miljøministeren er for treg.
Hjemdal er bekymret for at det skal ta nok et år og vel så det før tiltakene i rapporten blir reell politikk. Solheim vil ha rapporten ut på en omfattende høring før han legger en helhetlig pakke fram for Stortinget med påfølgende debatt og vedtak.
Ingen it i Klimakur-tallene, mener IKT Norge. – Dermed blir også mange potensielt viktige perspektiver borte – erstatningseffekter forsvinner, og det gjør også noen av de mest potente it-baserte tiltakene, som smart styring av lys og varme i bygningsmassen eller smartere strømnett, sier Benedicte Fasmer Waaler i IKT-Norges Grønn IT-prosjekt.
Klimakur-rapportens fokus på fossile energikilder gjør potensielle IT-gevinster mindre synlig på den politiske menyen, mener hun og at rapporten derfor blir for snever.
– Praktisk talt alle utslipp kan reduseres og teknikken finnes, sier Agnar Aas, direktør for NVE, og har tatt for seg hva som kan gjøres innen sektoren bygg.
Aas sier at gruppen som har jobbet frem Klimakur har kartlagt forskjellige muligheter innen bygg. Det aller mest effektive er å fase ut samtlige fossile brensler og erstatte dem med bioenergi, sol, fjernvarme eller varmepumper. Disse tiltakene skal koste fra 770 til 3100 kroner per tonn redusert utslipp CO2-ekvivalenter.
– De aller fleste vil koste under 1000 kroner per tonn, og ganske mange vil koste under 200 kroner, mener Aas og sier at TEK må skjerpes. Dernest må det investeres i utvikling av ny teknologi og kompetansehevning. Byggenæringen er en spredt næring og behovet for kompetanseheving er stort.
- Dette er den mest grunnleggende rapporten om klimagasskutt som er lagt fram i Norge. Regjeringen har gjennom en slik utredning lagt stort press på seg selv. Nå finnes det ikke lenger noen unnskyldning for å la være å kutte, sier Lars Haltbrekken Lars Haltbrekken.
- Rapporten bekrefter at klimaforliket var basert på ønsketenkning fremfor realistiske vurderinger. Mange av tiltakene er dyrere og mer kompliserte enn politikere har gitt inntrykk av, sier Ketil Solvik Olsen, FrPs energi- og klimapolitiske talsmann.
- Jeg håper norske politikere våger å ta framsynte valg. Ved å gjennomføre kuttene vil Norge rette opp inntrykket av en klimasinke innenlands. Vi forventer at enkelte av forslagene i Klimakutt gjenspeiler seg allerede i statsbudsjettet for 2011. Hvis ikke, vil Regjeringen ha mistet all troverdighet, sier fagsjef Nina Jensen i World Wildlife Fund (WWF).
- Nå blir jobben å få vedtatt forutsigbare og langsiktige rammevilkår i form påbud, reguleringer, bevilgninger og teknologisatsninger for å nå målene et bredt flertall av Stortinget har vedtatt gjennom klimaforliket, sier Marius Holm, nestleder i Bellona.
–Nå er tekniske forskrifter for byggenæringen ikke mitt ansvar, men jeg vil bidra til å tilskynde en skjerping, sier Solheim i en kommentar til om det kan være aktuelt å skjerpe de tekniske forskriftene for å redusere utslipp. Det var under lanseringen av rapporten Klimakur Solheim varslet strengere byggeregler.
Kilder: NTB, Kommunal Rapport, tu.no, Adresseavisa, Frp, nrk,