– Av og til kan man få inntrykk av at rørbransjen er som et edderkoppnett. Har du først kommet inn, blir du der. Det skyldes at bransjen både er hyggelig og stadig byr på spennende utfordringer, sier Tor Backe.
Her forteller han om sin bakgrunn og hvordan han kom til NRL.
– Jeg vokste opp på Eiksmarka i Bærum i 1950-årene. Det var helt på landet den gang – som en av pionerene i bygda gikk jeg og mine søsken på ski til skolen. Jeg tok artium på Oslo Handelsgymnasium og ble blåruss. Det var en av lærerne der, Emil Didrichsen, som vekket min interesse for jus. Han underviste i rettslære og lot oss arrangere rettssaker. Vi delte ut roller, lånte kapper og holdt prosedyrer. Det var forløperen til tilsvarende rollespill som juristforeningen senere hadde på tv.
Militærtjenesten avtjente Tor på Oscarsborg, som en av få akademikere. Først som befalsmessegutt, deretter forfremmet til tannlegeassistent.
– Tannlegen hadde kjøpt et dødsbo fult av jazzplater, så det ble mye amalgam og musikk på tannlegerommet. Min favoritt var Billie Holliday, forteller han.
– Da jeg var ferdig på Oscarsborg tok jeg jussen. Som nyutdannet jurist trengte jeg jobb. I stedet for å svare på stillingsannonser i avisene oppsøkte jeg regjeringsbygget og spurte i min naivitet om de hadde en stilling. Jeg hadde flaks, for en som skulle begynne å arbeide med konsesjonssaker i Landbruksdepartementet hadde trukket seg.
Etter cirka ett år i Landbruksdepartementet fikk Tor jobb som dommerfullmektig i Tune i Sarpsborg.
– Det var en fin domstol med et bredt spekter av sakstyper. Jeg fikk også forståelse for at noen halvkriminelle likte meg, for det var alltid stas å bli dømt av dommerfullmektig Backe når først ulykken var ute, og man ble tatt!
Over til rør
Backe var i Tune i ett og trekvart år, så fikk han advokatbevilling.
– Som nybakt advokat trengte jeg en jobb, Etter tips fra min kone, som fulgte med i stillingsannonser, søkte jeg, og fikk, jobben som forhandlingsleder i NRL. Temaet var tariff og overenskomst, og den gang var det et langt tøffere klima mellom partene, til tider kunne det minne om full krig. Så det var en spennende og lærerik tid, minnes han.
– Det har alltid vært sterke fagforeninger i rørbransjen, påpeker Tor Backe.
– Vi hadde to lange streiker i 1980-årene, det var åtte uker i Oslo og 12 uker i Bergen. Samtlige rørleggere i Oslo ble dømt, blant annet for ulovlig streik. Alf Nordhus prosederte for rørleggerne på en glimrende måte, men de ble dømt. Erstatningene ble delt solidarisk på alle rørleggerne – og erstatningssummen ble betalt.
I dag er det et godt forhold mellom rørleggere og ledelse, og et fint samarbeid med Fellesforbundet. En sterk fagforening har styrket faget, mener han.
Tor Backe ble administrerende direktør i NRL i 1981, da var det litt uro i organisasjonen.
– Min forgjenger, som hadde ansatt meg, sluttet og det ble til at jeg overtok, forteller Backe.
– Grunnen til at jeg fremdeles er her er at det er en interessant jobb og en hyggelig arbeidsplass. Det er en trivelig bransje med positive mennesker, og faget og organisasjonen er i utvikling hele tiden.
Vil synliggjøre bransjen
Det store flertall av oss som hensleper for mange av døgnets timer foran fjernsynsapparatet, kan vanskelig ha unngått å legge merke til at rørbransjen er aktiv med markedsføring. Det begynte med ”Programmet sponses av rørleggerkjeden Comfort”, eller ”rørleggerkjeden Bademiljø”, og så fikk vi programmer sponset av ”Norske Rørleggerbedrifters Landsforening – VVS”.
Vi har alltid vært synlige innen faget, de siste årene er vi også blitt synlige overfor publikum, forklarer Tor Backe. Som et ledd i denne satsningen har NRL ansatt en informasjonssjef og det er dessuten inngått et nærmere markedsføringssamarbeid med VVP og NRF i forbindelse med markedsføringsprosjektet ”Skikkelig rørlegger”. Siktemålet med denne satsningen er å markedsføre bransjens kvaliteter overfor det brede publikum gjennom annonsering i media, radiospotter og bruk av et PR-byrå for å sette bransjespesifikke saker på medienes dagsorden.
– Det er kjedene Comfort, Bademiljø og Varme & Bad som lenge har frontet bransjen. Deres profilering har til tider gitt til tider publikum et noe snevert syn på faget - alt har dreid seg om baderom og garnityr – selv om kjedene de siste årene har snudd på denne trenden. Vårt siktemål ønske er å profilere bredden i faget, vise rørleggerfagets tekniske kompetanse og den samfunnsmessige betydning for helse, miljø og energi.
Stadig strukturendring
Underveis har NRL hatt mange forskjellige organisasjonstilknytninger.
– Vi hadde Bygghåndverksfagenes Landsforening (BHLF), så gikk vi inn i Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO), som omfattet elektro, kulde, ventilasjon, heis, rør, kobber og blikk. De øvrige byggfagene gikk på samme tid sammen til Byggenæringens Landsforening (BNL). I 2003 sluttet også NRL seg til BNL som er en paraplyorganisasjon for bygg- og anleggsnæringen. Fra samme tidsrom ble Telfo omdøpt til Norsk Teknologi og organiserer i dag elektro, heis, kulde, ventilasjon og automatikkfagene.
For øvrig er NRLs medlemmer også direkte medlemmer av Næringslivets Hovedorganisasjon som jo er den organisasjonen som fronter de overordnede politiske sakene overfor våre sentrale myndigheter og politikere. BNL tar seg på tilsvarende måte av de overordnede næringspolitiske sakene innenfor bygg- og anleggsbransjen. NRL tar i sin tur ansvaret for de nærings- og utdanningspolitiske sakene for rørleggerfaget.
– Hva er det mest dramatiske som har skjedd i bransjen i dine 25 år som leder av NRL, Tor Backe?
– Det er strukturrasjonaliseringen i grossistleddet og tapet av autorisasjonsordningen. Det var en stående vits i bransjen at du i enkelte deler av landet kunne gå tørrskodd fra grossistlager til grossistlager. Nå kan grossistenes forening holde årsmøte med tre mann. Konkurransetilsynets aksjon mot grossistene sist år må ses på bakgrunn av denne markedskonsentrasjonen som selvsagt trekker til seg oppmerksomhet – uten dermed sagt at de driver ulovlig.
Men også rørleggerleddet har forandret struktur. Det gjelder ikke bare de forbrukerrettede kjedene, og sammenslåinger av kjeder, men også fremveksten av større rørleggerbedrifter som ORAS, NVS Norsk Rørallianse og så videre. Dette er blant annet en konsekvens av større byggherrer som på sin side etterspør større bedrifter med stor kompetanse og god geografisk dekning.
Farvel til autorisasjon
Strukturendringene i bransjen har vært viktige, men den største forandringen for rørleggerne i min tid her i NRL var nok bortfallet av den kommunale autorisasjonen i 1997, tror Backe.
– Den beskyttet på en måte den lokale rørleggeren og sementerte nok til en viss grad konkurranseforholdet i bransjen, men samtidig ivaretok den kvaliteten på rørleggerarbeidet og støttet opp om yrkesstoltheten i faget. Det nære samarbeidet mellom rørlegger og vannverk var også viktig. Vannverket var kontrollinstans og rørleggerleddets kommunale forbindelsesledd – og samspillet mellom disse to enhetene representerte viktig kunnskapsoverføring og seriøsitet til beste for faget, myndighetene og samfunnet. Da håndverksloven ble opphevet, herunder den kommunale autorisasjonen, og vi kom under plan- og bygningsloven, åpnet en ny verden seg for oss. Plutselig dukket mange nye rørleggere opp i nabolaget som vi aldri hadde sett før. Det å etablere seg i faget var ikke lenger noe problem, så lenge du kunne fylle ut en egenerklæring og dokumentere at du hadde et KS-system. Jeg tror vi merket forandringene mer enn andre fag. Personlig tror jeg på mer kontroll og oppfølging i rørleggerfaget.. Dagens regelverk og oppfølging er som fartsskilt uten UP-kontroll.
Et fremtidsrettet fag
– Hva ser du som NRLs viktigste oppgave i dag?
– Ved siden av synliggjøringen av bransjen, gjennomføringen av NRLs vannskadeprosjekt, prioriteringa av energimarkedet med de utfordringer og muligheter det gir, er det utvilsomt utdanninsproblematikken og kompetanseoppbyggingen som er viktigst. Vi har nå greid å få utvidet læretiden i faget til 4 ½ år, fått etablert KEM-studiet på teknisk fagskole og fått etablert opplæringskontorer over hele landet, med de synergieffekter det innebærer for rekruttering og synliggjøring av faget. Dessuten har våre større medlemsforetak nå fattet interesse for et nærmere samarbeid med NTNU ettersom behovet for sivilingeniørkompetanse i foretakene øker i takt med bedriftenes tiltakende rolle som tverrfaglig totalentreprenører.
– Hvordan ser du fremtiden for bransjen?
– Vi har grunn til å være optimistiske. Faget er fremtidsrettet og behovet for rørleggere vil neppe bli mindre. Men mye vil forandre seg, og det får vi bare ta som en positiv utfordring, sier Tor Backe etter 29 år som administrerende direktør i Norske Rørleggerbedrifter Landsforening – VVS.
