I Oslo har det såkalte PWC-huset i Bjørvika vært i sentrum for diskusjonen. Huset, som leies av PricewaterhouseCoopers (PWC), er kanskje det mest ekstreme eksempel på bruk av glass i et stort bygg i Oslo.

Hva vet vi så om glassfasaders energiegenskaper? VVS-forum spurte Sverre Tangen, direktør i Glass- og Fasadeforeningen.
– Vi har sett på hva som kunne vært gjort med dagens beste glass- og profilsystemer i PWC-huset, som er et flott referansebygg. Isolerglasset har en u-verdi på 1,1, som gir en samlet verdi på 1,4. Det er ikke godt nok, så dårlige fasader blir ikke tillatt med de nye energiforskriftene.
– Hvordan kunne det blitt bedre?
– Hvis det hadde vært brukt 3 lags glass med u-verdi 0,7 fra samme leverandør, ville totalen blitt 0,9. I Norge produseres det isolerglas med u-verdi på 0,4, som ville gitt 0,6 totalt. 


Direktør Sverre Tangen i Glass-og fasadeforeningen

Fyrer for kråkene
– Det avgjørende for totalt energiforbruk er at man på grunn av store flater og dårlig glass opplever kaldras allerede ved 5 °C, opplyser Tangen. – Dette har sammenheng med høyden. På grunn av kaldraset setter man på varmen og fyrer, til tross for at bygget har en internvarme som burde holde til -10 °C. Man fyrer ved veggen fordi det er kaldt – og ventilerer det ut som overskuddsvarme. Det ideelle er å ha en så god u-verdi at man ved en viss høyde ikke har kaldras før temperaturen går ned så langt at internlasten ikke er nok. Så god u-verdi er mulig med 3-lags glass.

– Vil vi få slike bygg som PWC i fremtiden, Sverre Tangen?
– Energirammene for næringsbygg umuliggjør løsninger à la PWC, uansett vindustype. Det er uheldig for oss som vil ha mye glass. Men dette er ikke noen katastrofe for oss, vi selger 3-lags i stedet for 2-lags, det betyr 50 % mer råmateriale. Kommunal- og arbeidsdepartementet har meldt at u-verdikravene i 2012 skal ned på 0,8. Det er skremmende at vi ikke har strenger krav til u-verdi enn Tyskland.

Gi meg solen!
– Hva er mulig for å få glass med enda mindre varmegjennomgang, Sverre Tangen?
– Strålingstapet innenfra-ut er redusert fra 85 % på vanlig klart glass, til 1 % på dagens ruter. Der er det ikke mer å hente. 3-lags med gass kan gå ned til 0,4 og konkurrerer med vakuumruter, som har 0,4, men de er kostbare å produsere og ser ikke bra ut, men de er mye lettere. 3-lags vakuum ville blitt veldig bra.

– I moderne bygg kan kjøling være like energikrevende som varme. Hvor langt er glassprodusentene kommet her?
– Solfilmen som reduserer dagslysgjennomgangen er et estetisk problem. Her har vi oppnådd det som er teoretisk mulig. Vi fjerner all solinnstrålingen slik at forholdet mellom dagslys og total varmetransmisjon er 2 : 1. Det er det forholdet som er i solenergien. Hvis et glass slipper inn 80 % lys må det slippe inn 40 % av solvarmen eller mer. Hvis du vil ned på et glass som slipper inn 20 % av solvarmen, kan du heller ikke slippe inn mer enn 40 % av lyset. Vi kan lure det menneskelige øye ned til 50 % lysgjennomgang så lenge vi ikke har en dagslysreferanse, for eksempel til et åpent vindu. Dagens glass gir en lysreduksjon på 50 % og 25 % reduksjon av solvarmen. Når det gjelder solavskjerming har vi nådd det mulige, det ligger intet i fremtiden som kan redde oss fra denne problemstillingen. Vi har allerede i dag de glassene som kan slås på når solen kommer og slås av når den går bort igjen. De brukes i biler med automatisk nattblendig av innvendig speil. Men også her gjelder at for å redusere varmen til 25% går lyset ned til 50%.

– Hva betyr arkitektenes og byggherrenes holdninger til valg av materialer og løsninger?
– Arkitektene er opptatt av utseendet og det å tilfredsstille minimumskrav. Forskriften, som er en minimumsforskrift, er det maksimum de legger seg på.
Byggherrer som bygger for utleie er ikke så opptatt av driftsutgiftene, og energiprisene er forholdsvis lave i Norge. Det er myndighetenes energipolitikk som bestemmer hva slags fasader vi vil få. Vi får ikke bedre materialer og løsninger før kravene i forskriftene blir enda hardere, sier direktør Sverre Tangen.

Så gjenstår bare å håpe at arkitekter og rådgivere vil finne løsninger som gjør det mulig å kombinere glassklar estetikk med gode energiegenskaper. For hvem vil vel tilbake til femtitallets kontorbygg med små vinduer, trange korridorer og mørke inngangspartier?
Vi vil ha lys!

Ole Daniel Enersen