Verden har fokus på redusert vannforbruk selv om det er store forskjeller både regionalt og lokalt med tanke på både vanntilgang og vannkvalitet osv. Den diskusjonen skal vi ikke ta her, men det er slik at stadig flere byggherrer ønsker fokus på bærekraft både direkte og indirekte, og noen ønsker å gå foran selve om enkelte tenker at tiltakene kan ha begrenset verdi for verden.  FFV ønsker å applaudere de som vil gjøre noe annet enn det som man alltid har gjort.  

Det er ikke noe eget krav om at man må bruke rør-i-rør-systemer i TEK17. Det er derimot flere funksjonskrav som må oppfylles, og det er flere preaksepterte ytelser som man kan velge å levere iht. Velger man andre ytelser må bare §2-2 oppfylles. 
I dag er det også flere forskjellige miljøsertifiseringsordninger som vekter ting forskjellig og det er mulig å hente «poeng» eller «plusser» ved blant annet redusert vannforbruk. Det er også slik at man i enkelte ordninger får «plusser» for vannskadesikkerhetstiltak, da en forhindret vannlekkasje også betraktes å være ett «bærekraftstiltak». 

Det er noe forskjellige utfordringer relatert til reduserte tappevannmengder avhengig av om det er ett sykehus, hotell, industribygg eller boligbygg.  Som nevnt innledningsvis er det ikke et «skal krav» om rør-i-rør-systemer, men funksjonskrav som skal oppfylles. Hvor lett eller vanskelig det er å bygge anlegg med små vannmengder i forhold til forskjellige leggemetodene styres ofte også av andre forhold enn selve materialet/leggemetoden.

Dette med å få anlegg med små vannmengder starter som så mye annet med byggherre sine prioriteringer. Dersom en byggherre ønsker mindre vannmengder, reelt kort ventetid med tanke på hhv. kaldt- og varmt tappevann frem til tappested, bør blant annet følgende prioriteres allerede i skisseprosjektet: 

• Kaldtvannsinnlegg som føres under eventuell støptsåle frem sjakt i kjeller der det er mulig (ikke dra de gjennom garasjer og fellesarealer med minimumsisolasjon der vannet varmet opp)
• Isolere stigerør for hhv. kaldt og varmt forbruksvann utover minimum, samt legge de termisk skilt fra varmerør med tanke på varmesmitte til kaldt tappevann 
• Lage planløsninger som reelt gir korte rørstrekk og da også vurdere separate stigerør for f.eks. kjøkken som eventuelt ligger planmessig adskilt fra hovedsjakter osv.
• Vurdere plassbygde bad vs. prefabrikkerte våtrom – kan påvirke rørlengder, og isoleringsmuligheter
• Vurdere samtidig tapping nøye – diagrammer i Norske standarder og Standard abonnementsvilkår bygger på historiske vurderinger/erfaringer
• Dersom man dimensjoner rørnettet for små vannmengder i f.eks blokker er det også helt avgjørende å være klar over man da har etablert en varig begrensning på hva eiere kan gjøre vedrørende fremtidig utskiftning av tappearmtaturer. Tappearamturer kan ha forskjellige «krav» med tanke på både trykk og vannmengder for å fungere optimalt (brukeropplevelsen).    
• Ved tappearamturer med små vannmengder er det også viktig å designe anlegg som gir stabilt varmtvann, det er også viktig med god vannrensing i forhold til både perlatorer og siler på dusjarmaturer osv. (gjelder i for seg ellers også) 
     
Andre forhold som bransjen aktivt må jobbe med fremover er å bidra til å synligjøre tappearmaturer som leverer god funksjon ved lave vannmengder. I senere år er det kommet flere produkter som gir samme «vaske- og tappefølelse» som tradisjonelle armaturer, for eksempel. dusjarmaturer og servantaramturer.  

Er det vilje til både å planlegge og detaljprosjektere nye bygg, og ikke minst tilhørende betalingsvilje fra byggherrer for å få til dette, er det teknisk mulig å levere sanitæranlegg som ivaretar eventuelle ønsker om reduserte vannmengder innenfor eksisterende regelverk. 

Det som kanskje enkelte ikke har tatt helt innover seg i enkelte prosjekter, er at det også er noen formelle krav som prosjektene må avklare i forhold til blant annet det offentligrettslige krav , som for eksempel: 

• Kommunale bestemmelser - f.eks. Standard abonnementsvilkår og krav til normalvannmengder (for kommuner der de er vedtatt) – disse gjelder dersom det ikke er avviksbehandlet i byggesaken   
• NS3055 dimensjonering av ledninger for vann- og avløpsanlegg – man kan ikke legge til grunn forenklet dimensjonering som er det normale i dag – bør utføres nøyaktig trykktapsdimensjonering
• Det også viktig å huske på forutsetningene for dimensjonering av avløpsnettet med tanke på selvrensingsegenskapene på avløpsnettet.               

Fremtiden er her og det er allerede nå mulig med gode løsninger innenfor eksisterende regelverk å levere bygg med reduserte vannmengder dersom byggherre ønsker dette, men som alltid er det både fordeler og ulemper ved forskjellige installasjonsprinsipper. Dette klarer den dyktige VVS bransjen å levere på bare de får delta med sin spesialkompetanse fra skisseprosjekt til oppstart prosjekt.