For å bidra til å nå disse målene trenger byggesektoren et ambisiøst, praktisk og entydig europeisk regelverk, som gir tilstrekkelig frihet til å gjennomføre direktivet i medlemslandene. Regelverket må ta hensyn til behovene til eiere og brukere av bygninger og til konkurranseevnen til økosystemet i byggebransjen, inkludert små og mellomstore bedrifter og håndverksbedrifter. Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union har i løpet av trilogforhandlingene kommet frem til en balansert avtale som vil gi viktige fordeler for å nå de fastsatte målene.

Klima og energi
Bygninger står for 40 prosent av EUs energiforbruk og 36 prosent av EUs klimagassutslipp. Det  omarbeidede bygningsdirektivet vil bidra til å sikre byggenæringens bidrag til EUs mål om karbonnøytralitet, energieffektivitet og fornybar energi, og dermed varig forbedre Europas energisikkerhet og energiuavhengighet. Nasjonale renoveringsplaner vil forvandle den eksisterende bygningsmassen til nullutslippsbygninger i tråd med distrikts- og nabolagstilnærmingen, og ta hensyn til lokale og regionale ressurser.

Brukere av bygninger
Det nye bygningsdirektivet inneholder viktige nye bestemmelser for å forbedre inneklima i bygninger, redusere energifattigdom og beskytte sårbare husholdninger. Det vil mobilisere private investeringer, legge til rette for økonomisk støtte og tilgang til informasjon.

Industriens konkurranseevne
For industrien vil nytt EPBD være et viktig signal som gir rettssikkerhet, juridisk klarhet, positive markedsutsikter og forutsigbarhet, noe som vil utløse investeringer i ny og grønnere produksjonskapasitet og skape nye arbeidsplasser.

Implementering av EPBD i nasjonale byggeregler
Det nye EPBD tar hensyn til nasjonale og regionale forskjeller og mangfoldet i bygningsmassen. Det gir medlemslandene betydelig fleksibilitet i gjennomføringen og implementeringen av direktivet, spesielt når det gjelder boliger.

Godkjenningen av den endelige omarbeidingen av EPBD vil gjøre det mulig for EU og medlemslandene å ta betydelige skritt i retning av en energieffektiv, miljøvennlig og sunn bygningsmasse.

– Det er viktig for oss i Norge å se til 2024-versjonen av direktivet når det nå utarbeides nye energikrav i TEK og ny energimerkeordningen for bygninger skal etableres som omfatter både energiattesten og periodiske energivurderinger av varme-, kjøle- og ventilasjonssystemer sier Thor Lexow, administrerende direktør i VKE.

Klimagassregnskap, livsløpsvurderinger og EPD
Det nye direktivet setter også krav om beregning av klimagassutslipp for nye bygninger i et livsløpsperspektiv. Det skal beregnes for en referanseperiode på 50 år og klimagassutslipp (GWP) skal utrykkes ved CO2-ekvivalent utslipp per kvadratmeter og år. Datautvalg, driftsscenarier og beregninger skal utføres i samsvar med EN 15978. Standard Norge har utgitt NS 3720 spesielt for klimagassberegninger som er basert på EN 15978. Kravet i EPBD er at klimagassberegningen dekker alle stadier av bygningens livsløp og er basert på data fra miljøvaredeklarasjoner, dvs. EPD'er etter NS-EN 15804.

– Kravet i nytt EPBD er at klimagassberegningene skal omfatte alle bygningsrelaterte produkter, prosesser og tjenester som benyttes i løpet av bygningens livsløp. Her har ventilasjonsbransjen i Norge gjort en kjempeinnsats for å fremskaffe EPD'er på produkter og komponenter avslutter Lexow.