Utvalget har basert sine vurderinger på et bredt grunnlag av utredninger, innspill, møter med ulike aktører og skriftlig underlag utarbeidet underveis i prosessen. Utvalget har hatt bred kunnskapsinnhenting. Det var dessuten allerede et omfattende kunnskapsgrunnlag både nasjonalt og internasjonalt
på klimafeltet som utvalget har bygget sine vurderinger på. Kunnskap og erfaringer er innhentet fra fageksperter og representanter for viktige aktører i omstillingsprosessen. Andre kilder er rapporter, artikler, podcaster, eksterne utredninger og underlagsmateriale produsert av sekretariatet. 

Innledningsvis i rapporten har utvalget mye oppmerskomhet rettet mot oljenæringen, men byggenæringen er også en viktig del av den 388 sider lange rapporten, og her tar utvalget for seg energieffektivisering, hvor man ser store muligheter for kutt.

I rapporten står det  at «Arbeidet med å energieffektivisere bygninger er lavthengende frukt som bør høstes så snart som mulig. Bygg står for energibruk når de bygges, når de brukes, når de rives og ved behandling av avfall». 

Det understrekes at å rehabilitere er et bedre klimatiltak enn å bygge nytt. Både plan- og bygningsloven og de tekniske kravene til byggkvalitet er i dag i stor grad utformet med tanke på nye bygg. Utvalget anbefaler at det vurderes justeringer i regulatoriske og økonomiske virkemidler som vrir investeringer fra nybygging til drift og vedlikehold av eksisterende bygg og infrastruktur i mer energieffektiv og sirkulær retning, for eksempel gjennom endringer i byggteknisk forskrift.

Utover energieffektivisering er sirkulær økonomi et sentralt tema i rapporten. 

«Omstilling til en sirkulær økonomi kan føre til en lavere vekst i energibehovet og mer stabile verdikjeder for utviklingen av fornybar energi Strategier for sirkulærøkonomi både i Norge og i EU har tidligere sett primært på produkter som elektronikk, tekstiler, plast og på bygg- og anleggssektoren. Verdikjedene for utbygging av fornybar energiproduksjon og distribusjon må bli mer sirkulære, både for å redusere ressursbruken og for å frigjøre seg fra ustabile verdikjeder», skriver de.

Utvalgets anbefalinger at det innføres sterkere virkemidler for energieffektivisering.

De nevner blant annet endringer i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift som i større grad bidrar til at rehabilitering og ombygging resulterer i lavere energibruk. Bedre utnyttelse av spillvarme ved nyetablering av industri og datasentre, økt støtte til energieffektivisering, særlig tiltak som reduserer forbrukstoppene for elektrisitet for å begrense presset på nettet og kraftsystemet. Innretningen av tilskudd til energieffektivisering bør endres slik at den også når de med lav inntekt, stille minimumskrav til energistandard i utleieboliger og offentlige bygninger.