Husholdningene gjenvinner økonomisk selvtillit

Husholdningene rapporter at egen økonomi er blitt verre de siste 12 månedene, men det er færre nå enn ved forrige måling. Når de derimot ser fremover, er husholdningenes fremtidstro kraftig forbedret. Indikatoren for «egen økonomi de neste 12 månedene» gjør et solid byks, og det er nå langt flere optimister enn pessimister. Indikatoren er ikke langt unna gjennomsnittet som er målt siden 1992.

Samtidig har trolig husholdningene justert forbruket, og fortsatt tenker de å utsette de store løftene i økonomien i året som kommer. Undersøkelsen viser fallende eller relativt lav interesse for de typiske investeringsindikatorene som store anskaffelser, ny bolig, oppussing, bil, båt og kapitalvarer.

– Det er oppsiktsvekkende at husholdningene er så positive til egen økonomi fremover. I tillegg til at de nok har justert forbruket gjennom renteøkningene, er det naturlig å knytte dette stemningsskiftet til at husholdningene tror vi er nær rentetoppen. Inflasjonen synes å komme under kontroll, arbeidsledigheten er fortsatt lav, og folk flest opplever jobbtrygghet, sier Olrud Moen.

Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem delindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og Verian Group (tidligere Kantar) og lages hvert kvartal.

Det er de med høyest inntekt, høyest utdanning og bosatt i Oslo og Akershus, med de antatt største boligverdiene og høyest lån, som i denne målingen er minst negative i sin økonomiske fremtidstro.

– At de som tilsynelatende er høyt belånt er minst negative, forsterker antagelsen om at husholdningene legger til grunn at rentetoppen er nær, sier Olrud Moen.

Indikatoren som viser at man ønsker å nedbetale lån dersom økonomen blir bedre, har et relativt høyt historisk nivå. I kombinasjon med en historisk svak indikator for «større anskaffelser», er det rimelig å anta svak utlånsvekst fremover. I 4. kvartal 2023 var utlånsveksten i norsk banksektor kun 0,4 prosent.

– Dette bidrar til fortsatt sterk konkurranse om utlån fremover. De fleste banker har en ambisjon om å vokse eller i det minste holde markedsandelene stabile. I et marked som knapt vokser, blir det dermed hard konkurranse om kundene. Finans Norge har vist i en rapport at utlånsmarginene i Norge er på et historisk lavt nivå. Det er grunn til å tro at dette vil vedvare, sier Olrud Moen.

En undersøkelse utført av Opinion på oppdrag av Finans Norge bekrefter også denne utviklingen. Undersøkelsen viser at nesten 26 prosent av respondentene har vært i kontakt med banken om boliglånsrenten og over syv prosent har flyttet lånet mellom to banker det siste året.

På ett område rapporterer husholdningene et sterkere ønske om økt forbruk, og det er på reise. Reiseønsket har ligget i en sterkt stigende trend siden pandemien.

– Det er nok ikke helt tilfeldig at vi ser et oppsving nå. Mange familier planlegger og bestiller sommerferie i disse dager, påpeker Kari Olrud Moen.

Hun advarer imidlertid mot at en fortsatt svak krone kan gjøre utenlandsferien dyr, og at den ikke bør finansieres med kreditt dersom man ikke klarer å betale tilbake innenfor rimelig tid

Frem til pandemien var det store forskjeller på hovedindikatoren for Norge og den sammenlignbare for EU. Fra sommeren 2021 synes vi å gå mer i takt.

– Tidligere har det vært slik at norsk økonomi har svingt i utakt med resten av Europa. I den perioden vi er i nå er det likere. Inflasjon og renteøkning har truffet hele Europa, herunder Norge. Norske husholdninger har med andre ord hatt de samme utfordringene med stigende priser, høyere rente og reallønnsnedgang, avslutter Finans Norges administrerende direktør.