Siden i fjor har det vært forbudt å leie inn arbeidstakere fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold og Vestfold. Forbudet omfatter innleie til selve bygningsarbeidet, mens virksomheter fortsatt kan leie inn andre grupperinger til annet type arbeid, som ingeniører og personale til administrative oppgaver.
– Bravida baserer sin produksjon på egne faste ansatte, men vi kan ikke bemanne etter toppene. Vi opplever veldig ofte at omfanget i leveransene på prosjektene øker og enkelte ganger forskyves også vår produksjonstid. I slike tilfeller er vi helt avhengig av å kunne leie inn kapasitet. Nå kan vi ikke gjøre dette i den delen av landet hvor vi har fått forbud på innleie fra bemanningsselskaper. Vi som selskap er nå langt mer forsiktig med å ta på oss store kontrakter i denne geografien, sier administrerende direktør Tore Bakke i Bravida.
Han forklarer at de i tillegg må ta hensyn til en såkalt «hoppeplikt» i kontraktene de inngår. Entreprenøren kan få hoppeplikt enten ved uenighet om endret utførelse faktisk utgjør en endring. Eller ved uenighet knyttet til størrelsen på entreprenørens krav når det gjelder fristforlengelse og vederlagsjustering.
– NS-kontraktene har «hoppeplikt» som vi må forholde oss til, det vil si at vi blant annet må ta på oss omfangsøkninger dersom kunden krever det, sier han.
Fører til langt mindre fleksibilitet
Han tror ikke det blir noen endring i innleiereglene før det eventuelt blir et regjeringsskifte. Bakke sier han definitivt er opptatt av et seriøst arbeidsliv, med ryddige forhold, men at man burde gitt de gamle reglene en større sjans.
– Jeg skulle ønske at myndighetene håndhevet de reglene vi hadde. Det er ingen tvil om at det var uheldige omstendigheter rundt innleie og at deler av utleiebransjen var useriøse, men sånn er det innen alle sektorer. Jeg tror det hadde vært mer fornuftig med en innstramning fremfor et forbud i deler av landet. Det gjør det svært vanskelig for et seriøst selskap som oss å gå inn i større kontrakter, hvor vi trenger bistand, sier han.
Bravida har 3 650 egne ansatte fordelt på mer enn 30 plasser i landet.
– Vi har til nå kunnet leie av mange ulike selskap for å ta toppene. Fremover må vi fokusere på å flytte eget personale eller leie fra konkurrenter. Vårt selskap har alltid prioritert å flytte på egne mannskaper og innleie fra produksjonsbedrifter, men de siste årene har kapasitet i bransjen ført til at vi har måtte benytte oss av innleie fra selskaper som har dette som formål. Vi må være mer forsiktige når det gjelder hvilke prosjekter vi går inn i etter at de nye reglene ble gjort gjeldende, sier han.
På sikt kan det føre til færre lærlinger, fordi prosjektvolumet kan gå ned og bruk av underentreprenører øke.
– Det er faktisk ganske vanskelig, siden mange ikke vil ut på reiseoppdrag, men heller komme hjem til familie og venner hver kveld. Det må ikke være noen tvil om at vi ønsker en seriøs bransje med faste ansatte som grunnregel, men vi har behov for en fleksibilitet for å ta toppene.
Et marked i endring
For Bravida, som ikke er så involvert i segmentet privatboliger og hytter, er markedsutsiktene ok. Det viktigste for Tore Bakke er at de bygger kompetanse som korresponderer med kundenes behov.
– Jeg vil si markedet er delt og i stor endring. Den lave igangsettingen av nye boliger og fritidsboliger gjør at denne delen av markedet vil ha lavere aktivitet for oss tekniske leverandører fremover. Vårt selskap er ikke veldig eksponert i denne delen av markedet, men det vil merkes. I tillegg er det mindre bygging også av kontorbygg. Innenfor helsebygg, industri, logistikkbygg og andre offentlige bygg ser markedet imidlertid relativt bra ut, sier han.
Markedet innenfor renovering av næringsbygg er solid og gamle bygg som energisluk skaper muligheter.
– Der er det jo store behov for renovering, både for å redusere energibruken for eksisterende leietakere, eller få ny. Andelen av tekniske installasjoner i bygg er økende, så selv om det bygges mindre er det muligheter i det markedet vi ser for oss fremover.
Bakke mener det hjelper med stor aktivitet innen industrien kombinert med en kronekurs som er gunstig for eksportindustrien.
– Samfunnet er i veldig stor endring, også innen våre bransjer. Jeg tror den største utfordringen fremover blir å bygge riktig kompetanse som kan møte våre kunders behov. Det er ingen i dag som vil leie et bygg som ikke er energieffektivt, det vil blant annet kreve oppgradering av mange tekniske anlegg i de eldre byggene. Det er stor aktivitet innen helsebygg og industri, og mange spennende industriprosjekter på gang i Norge. Lav kronekurs er gunstig for norske eksportbedrifter i form av høyere inntekter.
Bærekraft som konkurransefortrinn
Ett av områdene som Bravida og resten av aktørene må forholde seg til er fokuset på miljø og bærekraft. Byggenæringen står for en betydelig del av verdens utslipp og energi- og ressursbruk. Ifølge BDO står næringen for 30 prosent av globale klimautslipp, og 80 prosent av disse skjer indirekte, gjennom utslipp fra byggematerialer, transport eller andre tilknyttede tjenester. Innstramningstiltak vil derfor ha stor betydning for miljøet.
Nå kommer det mange krav til bransjen som de blir nødt til å håndtere fremover. Allerede fra i år må børsnoterte selskap med over 500 ansatte forholde seg til de nye reglene for bærekraftsrapportering, mens alle store, norske virksomheter må forberede seg på rapportering fra 2025. I tillegg slipper ikke små og mellomstore foretak unna, men påvirkes gjennom krav fra kunder, banker, ansatte, leverandører og andre samarbeidspartnere.
Den 1. januar 2024 ble det dessuten skjerpede krav for å vektlegge klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Hovedregelen er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent.
– Det kommer mange bærekraftskrav som faktisk må håndteres. Jeg synes det er bra, og jeg tror det skaper konkurransefortrinn og fordeler for en del seriøse aktører, mener Tore Bakke til VVS-forum.
– I de nye trendene baseres det mer og mer på kompetanse, kapasitet, oppgaveløsning og tidligere erfaringer. Før var pris omtrent eneste kriteriet. Og selv om priskriteriet fortsatt er dominerende, blir nå andre egenskaper vektlagt. At bærekraft også har kommet inn som et viktig kriterium er på høy tid. Vi ser nok at denne tilnærmingen også fører til langt mindre konflikter under gjennomføringen enn tidligere, blant annet fordi de ulike aktørene er enige om prinsippene for hva som må inkluderes i byggeprosjektene, sier han.
Samspill som det nye bærekraft?
Samspillskontrakter er også et tema som står høyt på agendaen for mange i bransjen for tiden.
– Utfordringen med samspillkontrakter har alltid vært at man bruker definisjonen for bredt. Noen ganger foregår det et samspill mellom byggherre og hovedentreprenør i lang tid før vi involveres. Når vi da kommer inn, er de fleste premisser lagt, både prisforventninger og design/ løsninger, sier Bravida-sjefen
– Ved å komme inn veldig sent ser vi at det er vanskelig å få et team med et målbilde. Slike prosesser kan man heller kalle tidlig entreprenørinvolvering i stedet for samspill ,som ofte skal ende opp med en totalentreprise med NS8417 som kontraktsform, mener han.
Bakke er litt engstelig for at samspill skal bli det nye bærekraft, hvor det blir mange fagre ord og lite handling. Han ønsker skikkelige endringer av prosessene, hvor alle blir orientert og involvert samtidig.
– I virkelige samspill er teknisk entreprenør med fra dag én. Oppgjørsformen er ofte å tilføre materiell/ arbeid med en bonusavtale på toppen. I slike modeller vil alle på byggeriet jobbe mot et felles mål og sikre at bygget blir bygget til riktig tid, kostnad og kvalitet. Selv om det er et krevende marked og store endringer som skjer er det store muligheter for en seriøs og sterk VVS bransje, sier administrerende direktør Tore Bakke i Bravida til VVSforum.