Enøk-løft vil spare 200 GWh hos Peterson

Edvardsen peker mot den massive sodakjelen som reiser seg et steinkast fra hovedporten ved fabrikken i Moss. Her skal vanninnholdet i avluta som brennes i kjelen, reduseres kraftig ved ombygging av prosessutstyr til kjelen og mer energieffektivt utstyr. Sparepotensialet er 40-50 GWh, og dette er det største enøk-tiltaket i Moss, slår han fast.

Viktig intensjonsavtale
-Vi har inngått en intensjonsavtale om bruk av spillvarme fra Peterson Linerboard i Moss til fjernvarme i Mosseregionen. Enøk-tiltakene ved fabrikken i Moss vil redusere energiforbruket med minst 100 GWh, og vi får mye
spillvarme som kan brukes i fjernvarmenettet. Samtidig er det enighet mellom Mosseporten Miljøenergi og Biovarme om oppfølging av konsesjonssøknaden, sier Edvardsen til VVS-Forum.
-Stikkord for enøk-satsingen i våre fabrikker er gjenvinning av spillvarme, nytt prosessutstyr og bedre styring av prosessene, samt kompetanseoppbygging. De fleste enøk-tiltakene har relativt kort pay back-tid, og det bidrar positivt at Enova har støttet prosjektene med 35 millioner kroner, legger han til.

Nye biokjeler?
-Vi er også i gang med et forprosjekt om å bygge biokjeler for å kvitte oss med 35 000 tonn tungolje på fabrikkene i Moss og Ranheim. Dette prosjektet har kommet høyt på agendaen, for nå må bedriften begynne å kjøpe CO2-kvoter. Et viktig poeng er at biokjelene kan dimensjoneres ned i forhold til våre opprinnelige planer som følge av enøk-tiltakene vi gjennomfører, forteller han.
- Med nye biokjeler på plass og mange enøk-tiltak gjennomført kan vi selge CO2-kvoter istedenfor å kjøpe kvoter. I dag betaler konsernet i likhet med andre bedrifter i denne bransjen halv CO2-avgift. I 2008 kommer vi under loven om kvoteplikt. Vi vet ikke hva kvoteprisen blir, med konsernet forbereder seg på den nye situasjonen, sier Edvardsen til slutt.

Markedet forbedret
Markedet for Peterson-konsernets produkter er blitt kraftig forbedret de siste par årene. Det har bidratt til å snu et rekordunderskudd i 2005 til et pent overskudd i 2006 og et forventet overskudd i 2007. I mars 2006 fikk det tradisjonsrike selskapet, som ble etablert tidlige på 1800-tallet, nye eiere.
Hovedproduktet ved fabrikken i Moss er bølgepapp som brukes til emballasje, og 95 prosent av pappen går til eksport. De to papirmaskinene i Moss har en produksjonskapasitet på 280 000 tonn kraftliner i året. Råvarene består av egenprodusert cellulosemasse, og fabrikken er en storforbruker av norsk tømmer. I tillegg brukes store mengder returfiber.

Peterson har sju bedrifter i Norge og utlandet, og konsernet har salgskontorer i England, Frankrike og Tyskland.


Store mengder bølgepapp samles inn og brukes på nytt (foto: Oddvar Lind)