Jobber for økt kompetanse på kriterier, dokumentasjon og verifisering

– Selv om antallet rapporteringspliktige selskaper er lavt i dag, opplever vi økende interesse i taksonomien. Av våre 400 medlemmer fra hele sektoren er det bare en håndfull selskaper som rammes av rapporteringsplikten i år. Men det betyr ikke at taksonomien ikke treffer resten av bransjen, sier Størseth.

Han er utdannet byggingeniør fra NTNU og har utviklet innføringskurset om EUs taksonomi for bygg og eiendom, hvor han også er kursholder. I tillegg jobber han med tolkning av taksonomikriteriene opp mot BREEAM-NOR.

Størseth forteller at rapporteringsplikten vil forplante seg fra de store eiendomsselskapene og ned til produsentene.

– En bank som er rapporteringspliktig, vil kanskje være interessert i å øke andelen av sine utlån som er i tråd med taksonomikriteriene. Da kommer de til å spørre byggeiere om byggene de ønsker lån til er i tråd med taksonomikriteriene. Byggeierne kommer i sin tur til å spørre entreprenøren om bygget oppføres i tråd med kriteriene. Entreprenøren spør så leverandøren om de leverer produkter som tilfredsstiller kriteriene, og leverandøren spør så produsenten om det samme. 

– Så selv om det ikke er mange som er rapporteringspliktige i dag, så vil kriteriene fort treffe hele vår sektor via krav fra de selskapene som er rapporteringspliktige. Dette gjør at mange selskaper er interesserte i kunnskap om hvordan kriteriene påvirker dem og hvordan de kan tilfredsstille kriteriene. Vi vet også at omfanget av de som må rapportere direkte vil øke år for år, sier han.

Størseth forteller at EU-taksonomien er et stort system med mange kriterier som rulles ut over hele Europa, noe som medfører utfordringer.

– En betydelig utfordring nå i de første årene er at de ulike Europeiske landene har ulike praksiser for dokumentasjon av kvaliteter i bygg. Vi har derfor jobbet tett sammen med våre søsterorganisasjoner i Europa opp mot EU og norske myndigheter for å få avklart hvordan kriteriene skal tolkes på nasjonalt nivå.

– Et annet hinder er at banker og investorer som er interesserte i å investere i grønne prosjekter ikke nødvendigvis har kompetansen eller kapasitet til å gå gjennom dokumentasjonen som skal verifisere at prosjektet er i tråd med taksonomikriteriene. Til sist er det en utfordring at det kan være krevende å samle påkrevd dokumentasjon, ikke minst på materialer brukt i byggene, sier han.

Grønn Byggallianse jobber for å øke kompetanse om, og utbredelsen, av taksonomien på flere måter.

– Vi jobber spesielt på to fronter. Den ene fronten er kunnskapsformidling, hvor vi blant annet har et introduksjonskurs om EUs taksonomi og en veileder for miljørapportering. På den andre fronten jobber vi med taksonomiverifisering, hvor vi utvikler en tredjepartsverifisering av økonomiske aktiviteter opp mot taksonomikriteriene. Målet er at prosjekter skal kunne bruke verifiseringen opp mot investor som et bevis på at prosjektet er i tråd med kriteriene. Da unngår man at investor eller banken må gå gjennom mengder med dokumentasjon de ikke har kompetanse eller kapasitet til å gå gjennom.

I dag er taksonomikriteriene for nybygg og rehabiliteringer inkludert i BREEAM-NOR v6.0 og v6.1. 

– Det betyr at det er mulig å vise taksonomioppnåelse ved bruk av BREEAM-NOR preanalyse og revisorrapport om man velger å ta poengene som er knyttet til taksonomien. Finansdepartementet har også delt en veiledning for hvordan man rapporterer på taksonomien på selskapsnivå som er nyttig for de rapporteringspliktige. For alle de som ikke er rapporteringspliktige vil det være viktigere å kunne dokumentere at enkelte aktiviteter tilfredsstiller taksonomikriteriene. Da er BREEAM-NOR og den kommende taksonomiverifiseringen nyttige, sier han.

Størseth peker på flere økonomiske fordeler med taksonomien.

– De store virksomhetene som er rapporteringspliktige vil etter hvert være interessert i å øke sin andel grønne investeringer for å få tilgang på mer kapital i markedet, for eksempel fra grønne obligasjoner, eller for å fremstå som en mer aktuell samarbeidspartner. Disse selskapene og bankene vil derfor prioritere prosjekter, låntakere og samarbeidspartnere som vil bidra til at de når målet om å øke den grønne andelen av investeringene sine. 

– For de mindre virksomhetene vil dette mest sannsynlig handle om bedre lånebetingelser, flere oppdrag og tilgang på forsknings- og innovasjonsmidler om man kan vise at aktiviteten man gjør er i tråd med taksonomikriteriene.

Hvordan tror du taksonomien vil påvirke bransjen i årene som kommer?
– Jeg tror taksonomien er noe som kommer til å prege hele vår sektor, noe som gjenspeiles i sterkt økende interesse.  De siste årene har mange selskaper jobbet med hvordan de selv skal stille seg til taksonomien, og flere selskaper som ikke er rapporteringspliktige har likevel valgt å sette seg som mål at en viss andel av egne aktiviteter skal tilfredsstille taksonomikriteriene. 

– Om noen år tror jeg taksonomien virkelig vil begynne å virke slik den var tiltenkt, og gjøre selskap som ikke har tilpasset seg mindre attraktive, avslutter Størseth.