Omkring 400, eller 10% av landets vannverk driftes av kommuner. Det er de største. De øvrige ca. 4.000 er styrt av abonnentene selv. I tillegg finnes det rundt 400.000 individuelle brønner. En lov om offentlig eierskap til vannverk og ledningsnett er ingen garanti mot kommersialisering. Snarere tvert imot. Vannverkene er abonnenteid og det bør de fortsette å være.
Lov om offentlig vannforsyning
I høringen i Kommunalkomiteen før nyttår vedrørende forslag til Lovfestet offentlig eie av vannforsyningen, møtte 8 høringsinstanser. Veolia var direkte eller indirekte representert i 4 av de 8. De øvrige var Läckeby Water Group, Kommunenes sentralforbund, Fagforbundet og Vannbevegelsen.Ingen, utenom Vannbevegelsen, gikk imot offentlig eierskap.
Ingen rett til konkurranseutsetting eller salg
Det burde ringe en varselklokke hos KS og Fagforbundet når Veolia ikke er imot offentlig eie. Veolia ønsker en sterk offentlig kontroll av vannforsyningen, fordi det tjener deres interesser.
I dag er anleggene eiet av abonnentene. Dermed har kommunen ingen rett til å konkurranseutsette driften, og langt mindre selge den. Innføres lovbestemt offentlig eie, vil det være et ran av innbyggerne. Det vil også være den sikreste veien til kommersialisering. Konkurranseloven og EØS-avtalen vil medvirke til det. Vann vil på samme måte som strømmen, bli en konkurranseutsatt vare.
Vann er en dyrebar ressurs. Spørsmålet er imidlertid om det er dyrebart i den forstand at det kan prissettes.
Fortjeneste på vannforsyningen
KS foreslo i 2005 at kommunen skal kunne ta fortjeneste på vannforsyningen. Det fikk tverrpoli-tisk tilslutning innad i KS. Men allerede i 2003 beredte Kommunaldeparte-mentet grunnen, ved å innføre Nye retningslinjer for beregning av selvkost. Det ble mulig å beregne fortjeneste innenfor selvkostbegrepet. I europeisk sammenheng kalles det Cost+. Kommunaldepartementet fikk også utarbeidet en rapport om rammefinansiering for vannforsyningen som tilsvarer inntektssystemet for strømnettet. Planene er altså klare.
Store forsyningsområder
I dag er det et mer eller mindre sammenhengende ledningsnett mellom Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo, Oppland, Hedemark og Østfold. Men innenfor dette området finnes det fremdeles hundrevis av samvirker og individuelle brønner.
Dobling av antall abonnenter = dobling av fortjenesten
Hvis disse ikke lenger blir tillatt, på grunn av et offentlig ”ansvar”, vil andelen abonnenter på offentlig vannforsyning kunne dobles.
Veolia støtter offentlig ansvar, fordi det bare er det offentlige som kan tvinge små samvirker over til større og økonomisk lukrative forsyningsområder.
På den annen side kan hverken den norske Konkurranseloven eller EUs krav til fri flyt av tjenester, kapital og etableringsrett gjøres gjeldende overfor abonnenteide, ideelle samvirker. Abonnenteide samvirker er vår eneste sikkerhet mot kommersialisering.
Vannbevegelsen støtter derfor ikke Lov om offentlige eie av vann og avløp. Intensjonen stiller vi oss imidlertid fullt og helt bak, men ordlyden må endres:
’Offentlig’’ må erstattes av ’Abonnenteide samvirker’.
Kommunalkomiteen vil i nær fremtid gi sin innstilling til forslag om vann- og avløpslov. Vi vil her konsentrere oss om vannet. (Det er ikke helt identiske vilkår for avløp, der kommunen har visse forpliktelser.)
