Energieffektiv ventilasjon og brukerstyrte løsninger

– I doktorgraden så jeg på hvordan bygg kan utveksle informasjon med brukerne. Paradoksalt nok er informasjonsdeling utbredt i andre produkter og teknologi, men bygg gjør det fortsatt i liten grad. Det er et slags informasjons-gap mellom bygget og brukerne. Doktorgraden ser på hvordan drift kan hente informasjon om den subjektive oppfatningen av inneklima blant brukerne av bygget. Men også hvordan brukerne kan få informasjon fra bygget, og hva det har å si for deres opplevelse av inneklima, sier Lassen.

I dag jobber han med energibruk, inneklima og sirkulær økonomi i Skanskas byggeprosjekter. I tillegg bruker han mye tid på ulike forskningsprosjekter ledet av Skanska.

Han forteller at det mest interessant funnet var at det er forskjell på hva vi tenker om komfort, fornøydhet og forventninger.

– Gjennom arbeidet med avhandlingen ble jeg bevisst på at man kan ha dårlig inneklima, men allikevel være fornøyd. Med høy strømregning kan man være fornøyd med å ha det kaldt hjemme. På den andre siden finnes det svært mange eksempler på at brukere er misfornøyde med et «tilnærmet» perfekt inneklima i moderne bygg. I de fleste tilfeller er krav til komfort det styrende i prosjektene, noe som også fører til store ekstrakostnader og ekstra energibruk

– Brukerens mulighet til å påvirke eget inneklima, justere temperatur eller åpne vinduer, er avgjørende for brukernes fornøydhet. Folk har veldig ulike behov og muligheten til å påvirke inneklima er det som i størst grad øker fornøydheten. Dette er det dessverre lite fokus på i dag, sier han.

Lassen peker på tekniske løsninger som hevder at brukerne kan styre ventilasjon og innetemperatur lokalt, men at det ofte ikke fungerer som det skal. 
– Lovnaden fra leverandørene fører til at brukerne hever forventingen til hva bygget skal kunne prestere. Allikevel slipper løsningene sjeldent brukerne til for å styre inneklima på en enkel måte selv. Om løsningen er for komplisert og brukeren ikke opplever ønsket respons kan man oppnå motsatt effekt - at brukerne blir misfornøyde.

– Mange får høre at de sitter i et topp-moderne kontorbygg bygd som passivhus, men kan fortsatt oppleve at det er for varmt eller for kaldt uten å kunne påvirke det. Da er neste steg at man blir skuffet og kanskje sender en sint epost til driftstekniker. Dette skjer fordi de ikke har noe grensesnitt for å kunne involvere seg. Selv om inneklima er bra på papiret, er det ikke sikkert at det er det den individuelle brukeren opplever, sier han.

Han forteller om flere prosjekter med ekstremt høye ambisjoner på miljø og energibruk.

– Energibruk er blitt et premiss og har ligget til grunn siden Powerhouse Kjørbo, det første Powerhouse-prosjektet. Der valgte man naturlig klimatisering for å spille på lag med naturlig drivkrefter, eksempelvis at varm luft stiger. Vi har veldig gode erfaringer og har greide å møte kravene til inneklima uten av det kostet særlig mye mer. Samtidig ble energibruken radikalt redusert, og det fungerer godt i drift. Dette er et enkelt system som yter som forventet, noe som faktisk er ganske sjeldent for moderne ventilasjons- og klimatiseringssystemer, sier han.

Lassen peker på mye forskning på et «performance gap» mellom energibruk, vedlikehold og inneklima.

– Vi ser ofte at systemene er så komplisert at man ikke tar seg tid til å sette de opp slik at de fungerer som de skal. Siden Powerhouse-løsningen fungerer gjenbrukes den i lignende prosjekter med tilsvarende høye ambisjoner. Den bruker heller ikke radikale teknologiske hemmeligheter eller avanserte komponenter. Dette er en kjent teknologi som er satt sammen på en litt annen måte. Den er litt dyrere første gangen, litt billigere andre gangen, og mye billigere tredje gangen. Vi ser tydelig at prisene på slike løsninger går ned.

– Nå bruker vi denne løsningen så ofte vi kan, men møter fortsatt skepsis når man bryter vedtatte sannheter. Den krever større grad av tverrfaglig prosjektering, noe som er kostbart i tidlig prosjekteringsfase. Man må ofte legge litt mer penger i prosjekteringsfasen. Det finnes også situasjoner hvor slike løsninger ikke er egnet, eksempelvis på sykehus.

– Vi i Skanska har en «simpler is better»-tilnærming og ser at det gir resultater. Man snakker lite om forskjellen på energibruken mellom prosjekter energi og hva det blir i virkeligheten. Om det blir i nærheten av prosjektert får man høre om det, men siden det sjeldent er tilfelle hører man lite om den reelle energibruken, sier han.

Siste del av artikkelen kan du lese på ventilasjnsforum.no. Klikk her