Ask mener det snakkes for mye om sjakter når det gjelder temaet lekkasjesikring, og undres over at fokuset ikke er større rundt lekkasjer på horisontale rørføringer i bygg.
- Det vil medføre en like stor skade, hvis det skjer eller oppstår når bygget er tomt. Trykket i bygget er ofte høyest på nattestid og lekkasjer kan lettere oppstå i dette tidsrommet. 

- Jeg har i løpet av høsten 2022 jobbet inn mot alle instanser for å få noen svar og avklaringer, jeg har vært i kontakt med VVS-rådgivere, DiBK, Sintef, og Rørentreprenørene Norge. Når det gjelder VVS-rådgiverne er det vanskelig å få noen svar. Det forteller meg at regelverket gjør prosjekteringen vanskelig, og at ingen tørr og si noe offentlig om hvordan de tolker forskriftene, i redsel for å bli stilt til ansvar ved eventuelle feil, sier Ask. 

Han skyter inn at det selvfølgelig er ulike forhold i et bygg om hvorvidt lekkajsesikring er påkrevet. 
- En garasje eller en underetasje er ikke så kritisk som rørføringer oppover i bygget. Men hva tenker bransjen om horisontale rørføringer over demonterbar himling oppover i etasjene i bolig eller næringsbygg, spør han retorisk. 

Etter å ha jobbet med dette temaet i tre måneder forteller Ask til VVSforum at han har fått følgende svar fra Sintef, DIBK, VVS rådgivere, og Rørentreprenørene Norge.

1. Sintef har alltid gitt et klart svar og sier at alle rørskjøter skal lekkasjesikres i rom uten sluk.
 
2. DIBK støtter ikke Sintef helt ut, men mener at det er den enkeltes ansvar å prosjektere etter TEK 17, som mange mener er uklar på dette punktet. TEK 15-5 fjerde ledd sier ‘’ Lekkasje skal oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler. Funksjonen i forskriften skal ivaretas. ‘’ Dette sliter mange med å tolke. 
 
3. Har forspurt fire store VVS konsulentfirmaer og har hatt flere hyggelige mail og samtaler. Ønsker ikke å nevne navn på disse, da de ikke klarer å gi et svar på hvordan de løser dette i bedriften. Alle har lovet å komme med en konklusjon, men har valgt å avstå. Sannsynligvis velges ulike løsninger og da ønsker man ikke å få dette på trykk. Allikevel jobbes det internt for at de skal få enhetlig avklaring. I dag vet jeg at det prosjekteres ulike løsninger for samme type installasjoner.
 
4. Rørentreprenørene Norge har nå gitt et klart svar på problemstillingen.

RørNorge uttaler i en mail at de har lest gjennom svaret fra DIBK og tolker det dithen at det ikke er noen føringer (krav) om automatiske lekkasjestoppere ved skjøter på vannledninger i for eksempel en korridor, i motsetning til vannførende utstyr, tappesteder og lignende. 

En riktig utført kobling på en vannledning på et godkjent (sertifisert) produkt mener vi er en vannskadesikker installasjon som oppfyller kravet til lekkasjesikkerhet i teknisk forskrift, skriver Rørentreprenørene Norge. 

Fra DiBK har Ask fått følgende svar: 

Videre viser vi til utdrag av svaret som DIBK ga Obos prosjekt 06.11.2019
"Dere spør om det etter TEK17 § 15-5 er et krav om absolutt nulltoleranse for vannskader. 
Svaret på dette er nei. Kravet er angitt som et funksjonskrav, med preaksepterte ytelser. 

Som det framgår av ytelsene er det ikke krav om at enhver tenkelig skade ved rørbrudd mv skal forhindres.  Anlegget må prosjekteres slik at lekkasje oppdages, og ikke fører til strukturelle skader på byggverket, men det er ikke krav om å alltid hindre alle overflateskader i en lekkasjesituasjon".

Ansvarlig prosjekterende må naturligvis vurdere konsekvensene av en eventuell lekkasje med tanke på byggets utforming og innhold. (Vanninstallasjoner og vannskadesikring må vurderes spesielt nøye i f.eks nasjonalmuseet).

Det forutsettes selvsagt at vanninstallasjonen er i henhold til leverandørens anvisning og at installasjonen er "synlig", dvs. ikke innbygget i konstruksjonen.
Sitat slutt.

Ask viser til Rørentreprenørene Norge sin matrise / tabell hvor de gir anbefalinger for plassering av automatiske lekkasjestoppere. 
- Det viser en fin og enkel matrise på hvordan Rørentreprenørene Norge tolker lekkasjesikring og det er dette vi som rørleggere ofte forholder oss til. Men jeg har savnet svar på horisontale føringer og synes dette må komme mer frem i Rørhåndboka eller andre veiledninger.

Se tabell:

Rørentreprenørene matrise.jpg

En aktuell problemstilling

- Hvis man tenker seg at det skulle oppstå en større lekkasje i for eksempel et 28mm tappevannsrør, som ryker i en rørkobling i et bygg når det ikke er noen til stede, og forårsaker en større lekkasje. Hva sier da forsikringsselskapet som skal rydde opp i en skade på en eller flere millioner?  Kanskje de forspør Sintefs mening, er dette bygget etter TEK 17? Blir det da konkludert med at det er prosjekteringsfeil eller en monteringsfeil, og fremmer selskapet regresskrav mot prosjekterende eller utførende rørlegger, spør Ask. 

- Hvis man får en tolkning på at det ikke er prosjektert etter TEK 17, så antar jeg at selv om rørleggeren har forårsaket skade eller det er feil på produktet, så ville skaden ikke oppstått dersom lekkasjesikring hadde vært ivaretatt. Det kan føre til at prosjekterende får ansvaret for størstedelen av skaden.

Ask mener det er særdeles viktig at bransjen er samkjørt, og VVS-rådgiverne burde ha samme tolkning som Rørentreprenørene Norge. Da vil det være vanskelig å bli stilt til ansvar. 

- Vi som rørentreprenører vil i utgangspunktet forholde oss til Rørentreprenørene Norges tolkning av TEK 17. Vi føler da at vi har ivaretatt gjeldene forskrifter, med mindre andre løsninger er beskrevet eller prosjektert. 

Han håper at VVS-rådgiverne raskt kan komme med en uttalelse om hvordan de fremover prosjekterer horisontale rørstrekk i rom uten sluk. Vil de følge Sintef’s tolkning eller Rørentreprenørene Norge? Eller vil DIBK komme med klarere retningslinjer i TEK.

Øivind Ask Lekkasesikring
Bilde er fra en baktrapp med sluk og sensorledninger ut i hver etasje utenpå isolasjon.

Lekkasjesikring av horisontale rørføringer

Oslo - Akershus Rørleggerbedrift har ved noen anledninger lekkasjesikret horisontale rørføringer over himling med sensorledninger liggende utenpå isolasjon. Sensorledningene kan avmantles ved rørskjøter eller leveres med intervall på avmantling. Man kan for eksempel fra et SD anlegg avlese hvilken etasje som har slått ut ved eventuell lekkasje eller feil.

- Vi synes imidlertid at vannstopp koblet opp mot bevegelses sensorer eller lys er det beste . Da er vannet i bygget stengt av,  når det ikke er i bruk eller folk til stede, avslutter daglig leder i Oslo - Akershus Rørleggerbedrift