Uklart entreprisegrunnlag og andre årsaker til ITB-problemer

– Da jeg gikk fra prosessindustrien til byggenæringen i 2010 var byggautomasjon fortsatt et neglisjert fag. Det fantes nesten ikke beskrivelser eller kravspesifikasjoner for tekniske systemer, spesielt for byggautomasjonsfaget. Jeg vil påstå at byggautomasjon, styringssystemer og tekniske installasjoner har vært et glemt fag i byggebransjen, sier hun.

Selskapet utvikler programvare for datadrevet risikoanalyse, kvalitetssikring og optimalisering av prosjekterte underlag.

Foss Daae har sett hvordan økende kompleksitet og nye systemer som skal over på SD-anleggene har skapt store utfordringer.

– Den raske utviklingen har gjort at beskrivelsene fra rådgiverne ikke alltid har fulgt med på kompleksitet. Selv om det fortsatt er mange dårlige beskrivelser, har det skjedd mye bra etter lanseringen av ITB-standarden i 2011. Med ITB-standarden og stadig nye energikrav ble byggautomasjon et tema som mange etter hvert måtte ta på alvor.

Hun peker også på andre standarder og veiledere som gode rammeverk for prosjektering av BAS-leveranser.

– Prøvedriftsperioden har vært spesifisert en stund, men har også vært neglisjert i praksis, og har heller vært en oppryddingsfase. Med NS 6450 fra 2016 fikk vi et mye bedre rammeverk for prøvedriftperioden. I tillegg har vi BA 2015 for systematisk ferdigstillelse som ser på hele prosjektløpet fra prosjektering, gjennom byggefase til ferdigstillelse. Til sammen er dette et godt rammeverk for byggautomasjon.

– Når vi ser tilbake har det skjedd mye bra i bransjen. Det er mange som har jobbet hardt for å utvikle standarder, løfte leverandørene opp i prosjekthierarkiet og fase ut fragmenterte løsninger til fordel for styringssystemer fra en systemleverandør. Jeg tror det er en riktig utvikling, sier hun.

Saken fortsetter under illustrasjonen:

I dag ser hun hvordan byggebransjen i økende grad blir påvirket av teknologiutviklingen i IT-bransjen.

– Nå skal trådløse sensorer, APIer, stordata, maskinlæring og kunstig intelligens plutselig brukes på de eksisterende systemene. Dette er fortsatt en vanskelig anskaffelse og et vanskelig område å navigere. Jeg har vært i flere prosjekter hvor man skal bygge nye systemer på gamle, og det fungere greit, men det er fortsatt mange utfordringer.

– I dag er vi i en mellomperiode for BAS hvor det er vanskelig å bestemme seg for hva man skal gjøre. Det er blant annet fordi store tradisjonelle leverandørene fortsatt har mye «legacy»-løsninger og krav til tilbake-kompatibilitet. I tillegg blir løsningene utfordret av nye krav til UX-design og brukeropplevelse fra IT-bransjen.

Selv med dyp innsikt i både bransjen og den nye teknologien, er hun usikker på utviklingen.

– I dag må man vurdere behovet for å hente ut sensorata i hvert enkelt tilfelle. Jeg er eksempelvis usikker på om det er lurt å sette opp alt på trådløse nett i et stort næringsbygg. Jeg tror vi kommer dit om ikke lenge, men i dag er det ikke driftssikkert nok. De store leverandørene har nå fokus på å løse utfordringen med å hente ut sensor-data i storskala, og det kan se ut som flertallet velger å gå for MQTT i parallell med de tradisjonelle protokollene.

– Alle prosjekter må vurdere hva som er viktigste; autonomi og driftssikkerhet eller trådløse nettverk og tilgang på store mengder data. Det blir spennende å se hva de store leverandørene vil gjøre videre, sier Foss Daae.

Fortsatt mye feil og mangler
Selv om utviklingen har vært positiv ser hun fortsatt mange utfordringer.

– Det er fortsatt mye feil og mangler på tekniske anlegg. Ved overtakelse kan drift bruke flere år på å få anleggene til å fungere. Nå har vi ITB-standarden, prøvedriftstandarden og veileder for systematisk ferdigstillelse. Dette er et veldig godt rammeverk for hvordan man skal jobbe i prosjektene, men det er fortsatt ulik praksis ute i prosjektene.

– I prosjekter hvor man følger alle standardene strengt, med systematisk ferdigstillelse, milepæler og frister knyttet til ferdigstillelse og testing ser man veldig gode resultater. Selv om ikke alt nødvendigvis fungerer ved overtakelse, har man i hvert fall god oversikt over hva som virker og hva som ikke virker.

Hun peker også på valg av entreprisemodell som en utfordring.

– Totalentreprisemodellen er effektiv for bygging av konstruksjoner i stål og betong, men er ikke tilpasset avanserte teknologi-leveranser. Kontraktmodellen fører blant annet til at man deler opp leveransen for mye. Det gjør det enda viktigere å følge rammeverket rigid i prosjektmodellen for å få til en god leveranse, sier hun.

Les resten av artikkelen på ITB Aktuelt her