Energikommisjonen ble oppnevnt av Olje- og energidepartementet 11. februar 2022 med følgende overordnede målsetning: å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri.

Kommisjonen skulle levert sin rapport 15. desember 2022, men fikk utsatt frist til 1. februar 2023. – Antageligvis har deler av forsinkelsen kommet av de endrede forutsetningene for rapporten som har kommet etter kommisjonens utnevnelse, med krigen i Ukraina og påfølgende energikrise og strømpriskrise i Norge og Europa, sier Espen Rønning, fagsjef i VKE:

Tiltak og anbefalinger for et taktskifte i norsk energipolitikk
– Rapporten trekker frem at det er behov for et taktskifte i norsk energipolitikk, dersom Norge fortsetter i dagens tempo vil vi ikke klare å nå klimamålene vi har satt oss og sannsynligheten for et stort kraftunderskudd vil være betydelig.

Kommisjonene mener at Norge bør ha et mål om 40 TWh ny produksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft, og et mål om 20 TWh energieffektivisering i bygg og industri.

– Rapporten er en grundig gjennomgang av norsk energipolitikk og tiltakene kjenner vi godt igjen fra før, sier Thor Lexow, adm.dir. i VKE. Det er nå viktig at myndighetene tar disse anbefalingene på alvor og sørger for å iverksette kraftige tiltak for energieffektivisering i norske bygg, fortsetter Lexow.

Energieffektivisering og fleksibilitet
Energieffektivisering, spesielt i den eksisterende bygningsmassen, trekkes frem som et av de aller viktigste tiltakene for at Norge skal nå sine klimamål. Her mener kommisjonen at det skal være mulig å redusere dagens energibruk med 15-20 TWh. I tillegg fremhever kommisjonen viktigheten av fleksibel energibruk, som vil bli viktig for å møte effektutfordringene Norge står foran.

– Kommisjonen skriver mye om fleksibel energibruk, men de er ikke tydelige på hvilken infrastruktur dette krever hos forbrukerne. Skal Norge satse på utnyttelse av spillvarme, utbygging av fjernvarme og bruk av effektive varmepumper så må det komme krav om at alle nye bygg må ha vannbåren varme, fastslår Lexow. Mangelen på krav til vannbåren varme, spesielt i småhus, har låst tusenvis av bygg til direktevirkende elektrisitet som eneste varmekilde.

Kommisjonen fremhever også varmepumper som et viktig tiltak for ny termisk energiproduksjon og energieffektivisering i bygg og industri. Kommisjonen tror at varmepumper kan tilføre 6 TWh til 11 TWh innen 2030.

Viktige virkemidler for satsning på energieffektivisering
Energikommisjonen trekker frem kommunene og Enova som viktige aktører for at Norge skal nå målene om energieffektivisering. Blant annet skriver kommisjonen at Enova også må støtte moden teknologi, og at de må gjeninnføre tidligere støtteordninger for energieffektivisering.

– VKE har jobbet for at Enova skal gjenoppta og styrke satsningen på velprøvde energitiltak som varmepumper, balansert ventilasjon og vannbåren varme. Det er også viktig at bør gi ekstra støtte til klimasmarte varmepumper med god SCOP og miljøvennlige kuldemedier, sier Lexow.

VKE tror at en satsning på god gammeldags ENØK og rådgivning fra kommunale ENØK-sentre vil være en suksessfaktor for å få oppgradert eksisterende bygninger til energieffektive bygg. Kommunene har god oversikt over alder og tilstand på bygninger, slik at de kan se hvor det vil være mest lønnsomt å benytte offentlig midler for energioppgradering av bygninger.

– Mange byggeiere mangler kompetanse til å ta energiriktige valg ved oppussing og oppgradering av boligen. Her kan kommunen gi rådgivning slik at de som pusser opp gjør de valgene som gir boligene en varig og lønnsom energioppgradering, avslutter Lexow.

Rapporten og vedlegg til rapporten finner du her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-3/id2961311/